Med de store sosiale integreringsutfordringene vi ser i en del bydeler, som er direkte knyttet til innvandring, så må man stanse innvandringen til Oslo. Det er noe av det viktigste man kan gjøre nå.

Det sier Jon Helgheim til Avisa Oslo.

Uttalelsen kommer før helgens landsmøte i Frp og ifølge partiets innvandringspolitiske talsmann er det bred enighet om den nye, innstrammede politikken på hans eget felt. Innvandringspolitikken Frp nå lanserer, er partiets strengeste noensinne, fastslår han fornøyd.

Hovedgrepet innebærer å i praksis stanse all asylinnvandring til Norge, noe Helgheim selv mener vil bidra til bedre ressursbruk, penger til å hjelpe i nærområdet og færre farefulle reiser i retning Europa.

Frp ønsker heller ikke å bosette flere flyktninger i kommuner der over 15 prosent av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere.

Ifølge tall fra Oslo kommune har rundt 33,1 prosent av befolkningen bakgrunn fra et annet land enn Norge. Snaut 60 prosent av disse har bakgrunn fra asiatiske eller afrikanske land.

Hvis Helgheim og Frp får viljen sin, blir det dermed verken flere flyktninger eller asylsøkere bosatt i hovedstaden.

Vil skille mellom innvandrere

Målet til Frp er altså å sørge for at det ikke bosettes flere såkalt ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Partiet vil ikke regulere bosetning av innvandrere fra vestlige land.

– Har man noen gang i en lovgivning skilt mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere?

– Det vet jeg ikke, men det trengs ikke en lovendring. Vi har ingen lov som sier at det skal være sånn som i dag.

– Men er det nytt å skille mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere i en lov?

– Nei, vi kopierer betegnelser fra SSB. Det er SSB sine begreper, men de kaller det vel ikke ikke-vestlige innvandrere lenger, men landgruppe tre.

– Så det er ingen skjønnsmessige utfordringer knyttet til dette?

– Det er mange som stiller spørsmål bare du snakker om innvandrere, men jeg synes det har vært ganske greit å forholde seg til det SSB legger til grunn, både på betegnelsen av innvandring, og forskjellige landgrupper. De har gjort justeringer flere ganger, og de justeringene gjøres ofte for å unngå å stigmatisere når de får kritikk og sånne ting. Jeg er ikke så opptatt av den debatten, de får kalle det akkurat hva de vil.

– Må stoppe bosettingen

Den strenge reguleringen vil være en veldig god ting, mener Frps andrekandidat på stortingslista. Her peker han på bydelenes fordelingssystem.

Systemet fungerer sånn at budsjettene til hver enkelt bydel baseres blant annet på befolkningssammensetning og levekårsutfordringer.

I 2016 innførte byrådet også mer målrettede kriterier for å fange opp relevante deler av innvandrerbefolkningen, og Helgheim mener at denne endringen av systemet er en indirekte innrømmelse av at byen har store integreringsutfordringer.

– De ser at det skaper problemer som må løses med penger – men så stopper de ikke utviklingen. De vil fortsatt bosette flere, sier en oppgitt Helgheim om det han vil ha endring på.

– Man må stoppe bosettingen, og det er ikke byrådet i Oslo villig til å ta grep om selv, og derfor vil vi ha nasjonale retningslinjer som sier at en by som Oslo ikke kan ha flere, konkluderer Frp-eren om sitt partis standpunkt.

– Bør være et varsku

Slik Helgheim ser det, er de store smittetallene blant innvandrere i Oslo et bevis på den dårlige integreringen han selv mener byen preges av.

En ny rapport publisert av FHI torsdag 15. april, viser at 3.140 per 100 000 blant utenlandsfødte, og 4.799 per 100 000 blant norskfødte med to utenlandske foreldre har fått påvist koronaviruset. Blant den øvrige delen av befolkningen, som FHI definerer som norskfødte med norskfødte foreldre, er tallet 1.011 per 100 000 smittet.

FHI skriver at «overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt».

– Det bør være et varsku. Her er det store problemer, så vår politikk vil bety å stanse den utviklingen ved å stenge for ny tilstrømming vi ikke har kapasitet til og så begynne å få kontroll. Da kan vi starte med å stille samme krav til alle innbyggerne, mener Frp-politiker Helgheim om tallene.

– Hva legger du i det?

– Vi må slutte å møte deler av innvandringsbefolkningen med lavere krav og forventninger, og skjerme deler av innvandringbefolknimgen for det vi tar for gitt fra alle andre, svarer Helgheim.

Et av de kravene Frps nye innvandringspolitikk innebærer, er å gjøre det vanskeligere for flyktninger å bosette seg i andre kommuner enn den de bosettes i. Mottakskommunen får normalt støtte for bosetting i en femårsperiode.

– Etter den femårsperioden vil vi forplikte de kommunene som har sagt til å bosette enda mer. Hvis ikke den flyktningen de har sagt ja til å bosette er selvforsørget etter fem år, så kan ikke den personen flytte hvor den vil. Løsningen er såpass enkel, mener Helgheim.


Mener innvandrerne vil tjene på Frp-politikken

Helgheim sitter i Frps sentralstyre, men er relativt fersk politiker i Oslo-sammenheng. Han representerer nå Buskerud Frp, men ble vraket etter et distriktsopprør som førte til at Morten Wold fra Modum beholdt førsteplassen på stortingslista i fylket.

Nå er Helgheim nummer to på lista til Oslo Frp, bak Christian Tybring-Gjedde.

– Tror du den nye innvandringspolitikken er noe dere kommer til å tjene stemmer på i Oslo?

– Ja, hvis vi klarer å kommunisere at den politikken skal ivareta den problematikken som hoper seg opp og bedre ivareta de som faller utenfor, mener Helgheim.

Den ferske Oslo-politikeren sier han har erfart at Frp ofte blir beskyldt for å ikke like innvandrere – noe han mener er totalt feil.

– De som har mest å tjene er innvandrere som nå går for lut og kaldt vann og ikke får det de har behov for, lyder Helgheims kontrabeskjed om Frps innvandringspolitikk.

– Har dere noen konkrete planer om å følge opp innvandrerne som allerede har kommet hit bedre?

– Ja, det må vi. Det vil automatisk skje når pengesekken ikke hele tiden brukes på flere og flere. Så er det jo mange grep som må gjøres for å stimulere til arbeid og aktivitet. Det er et konkret grep som Oslo trenger mer enn noen andre. Det handler om mer personlig oppfølging av dem som faller utenfor og er avhengig av offentlige ytelser i dag, svarer Jon Helgheim.