Gå til sidens hovedinnhold

Vi tar vold i Osloskolen på største alvor

Det er ikke slik at vold i Osloskolen forsvinner fordi partiet Folkeaksjonen mot bompenger (FNB) fremmer et symbolsk forslag i Oslo bystyre. Voldshendelser i Osloskolen er også en altfor viktig sak til å slå politisk mynt på.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I motsetning til det bystyrerepresentant Bjørn Revil (FNB) forsøker å gi uttrykk for i sitt innlegg, tar byrådspartiene vold og trusler i Osloskolen svært alvorlig. Det skal være trygt å være ansatt i alle deler av Osloskolen. Vi tar det så alvorlig at vi vil ha en helhetlig og seriøs gjennomgang av temaet vold i Osloskolen. Etter sommeren skal vi nemlig lage en handlingsplan om forebygging av vold i skolen. I en handlingsplan er det mulig å ta for seg hele spekteret av tiltak som vil være viktig for å forebygge vold i skolen – ikke bare enkelttiltakene som opposisjonen trekker fram fra bukselommene. Mobbeombudet har også advart mot noen av forslagene som har vært fremma i denne saken, og i likhet med mobbeombudet vil byrådspartiene ta sterk avstand til forslag om lavere terskel for utvisning av elever over lengre tidsperioder og gjeninnføring av atferdsregulerende programmer, slik Høyre foreslo.

Mobbeombudet skriver i Dagbladet at det kjedelige svaret på voldsutfordringen i skolen er ansatte som sikrer at den enkelte blir sett, hørt og fulgt opp. Er det noe byrådet har hatt fokus på siden 2015, så er det å øke ressursene til skolene. Byrådet har innført gratis AKS, har ansatt over 900 ekstra lærere, fullfinansierer en elevplass (ja, du skulle tro det var en selvfølge?!), har kommet veldig langt i å oppfylle lærernormen, og arbeider for en mindre klassedelt Osloskole.

I tillegg må vi lage kultur og systemer for varsling, voldsforebygging og håndtering av uønskede handlinger. Skolene må få faglig støtte og oppfølging slik at de har gode systemer som ivaretar både elevenes og lærernes trygghet. Et ledd i dette arbeidet er den varslede handlingsplanen om voldsforebygging i skolen.

Det er heller ikke slik at ingenting gjøres i dag. Utdanningsetaten (UDE) har gjennomført internrevisjon på utvalgte skoler og Arbeidstilsynet utførte tilsyn i 2020. Basert på dette tilsynet utvikler etaten et e-læringsprogram. Hendelser skal registreres i kommunens HR-system. Ansatte og skolens ledelse skal vurdere om hendelsen rapporteres til Arbeidstilsynet og Politiet. Ved henvendelse til UDE vil skolen få bistand, for eksempel av bedriftshelsetjeneste eller krisepsykolog. UDE har nylig revidert sine rutiner for behandling av varsler. Endringene har gitt tydeligere rolle- og ansvarsdeling i oppfølging av varsler. Og etter sommeren skal vi jobbe med en handlingsplan om voldsforebygging i skolen. Vi vil altså gjøre mer.

FNB lurer på hvorfor byrådspartiene ikke støtter deres forslag om at vold, seksuell trakassering og alvorlige trusler alltid skal politianmeldes. Vel, kanskje det er fordi de fleste hendelsene skjer i spesialskoler, spesialgrupper og i tilrettelagt opplæring, og at i ordinære skoler er det vanligvis 1-3 elever i alderen 6-12 år som står for de fleste hendelsene?

Hovedpoenget vårt er at vi ønsker en helhetlig gjennomgang av voldsproblematikken – og det vil vi få når handlingsplanen skal lages etter sommeren.

Kommentarer til denne saken