Gå til sidens hovedinnhold

«Hvis Erna vil at vi skal få flere barn, hvorfor har hun bare to selv?»

Det spør Kristina seg, etter at statsministeren i sin nyttårstale i 2019 ba nordmenn lage flere barn.

Selv har Kristina ett barn, noe som for henne og partneren er mer enn nok.

For andre gang siden sønnen på fem kom til verden, er hun utbrent.

Det er så mye press for hvordan du som menneske og kvinne skal være, at det blir for mye.

Kristina Loennechen Church

Vi får færre og færre barn i Oslo. Dette er grunnene

For Kristina sa det stopp etter ett barn, og det er hun ikke alene om.

Kristina Loennechen Church bor på Ensjø og er 38 år gammel. For fem år siden fikk hun og mannen sitt første og eneste barn, en sønn.

– På fødestua var det mange som sa «det blir bedre neste gang».

– Det blir ikke noe neste gang, svarte jeg. «Vent et par år», sa de da. Men nå har det gått fem år, og vi skal fortsatt ikke ha flere.

Fruktbarhetstallene synker

I 2009 var fruktbarheten på topp i Norge. Da fikk Oslo-kvinner 1,88 barn i snitt. Siden det, har tallet gått kraftig ned.

Nye tall fra SSB viser at det i Oslo ligger på 1,38. Nasjonalt er tallet 1,48. Tallet regnes ut ved å legge sammen gjennomsnittlig antall barn som er født per kvinne på hvert alderstrinn for 2020.

– Nå har det gått ganske lang tid siden 2009. Det vi trodde i starten av nedgangen, var at de som ikke fikk barn når de var i tidlig 20-årene, ville få det senere. Men det virker som at de barna vi trodde at folk utsatte, ikke kommer, forteller senior SSB-forsker Astri Syse.

Hun forteller at selv om Oslos fruktbarhetstall «bare» er 0,1 lavere enn de nasjonale tallene, så er det ikke fullstendig sammenlignbart:

– Noe av det som er spesielt med Oslo, er at byen har en høyere andel innvandrerkvinner enn mange andre fylker og kommuner, og innvandrerkvinner får i snitt noen flere barn. Det betyr at de kvinnene som ikke er innvandrere, får en del færre barn enn landsgjennomsnittet.

Hvorfor føder man færre og færre barn i Oslo, for hvert år som går?

– Man skjønner lite av hvorfor det har gått ned hvert år. Vi ser at flere enn før stopper på ett barn, og litt flere blir barnløse. Om det er frivillig eller ufrivillig, vet vi ikke, sier Syse.

Likevel peker forskningen på en rekke ulike årsaker til at fruktbarheten går ned. For Norge generelt, og for Oslo spesielt.

– Et paradoks

Marte Strøm er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

I 2020 publiserte hun studien «Ønsker om barn», som gjennom spørreundersøkelser kartla nettopp hvilke holdninger til å få barn Norges befolkning har.

– Det første vi fant ut av var at både kvinner og menn oppgir et ideelt antall barn som er høyere enn det de faktisk får. Så det er ikke slik at folk ikke ønsker seg barn lenger, det gjør de. Også er det forskjellige grunner til at man ikke får flere enn det man får, forteller hun til Avisa Oslo.

Ufrivillig barnløshet var ikke et stort problem, ifølge funnene. At folk ikke ville ha flere barn, var fordi de ikke ønsket seg flere.

Hun beskriver en av årsakene som et paradoks mellom tid og penger.

– Når man får barn trenger man høyere inntekt for å forsørge barna. Samtidig vil man også gjerne være sammen med de barna man får, så her ligger det et paradoks i at om man vil ha mer tid til familien, får man mindre tid til jobb, og dermed lavere inntekter.

– Da skjer det en avveining om hvor mange barn man kan få, gitt den tiden man har, og de pengene man har.

– Arbeidslivet er ikke tilrettelagt for barn

At tiden ikke strekker til, er noe Kristina har kjent på.

Hun forteller at hun i årene uten barn jobbet veldig mye, og at hun i den nye hverdagen som mor, fortsatte på samme måte som før.

– Jeg hadde opparbeidet meg en måte å jobbe på, som jeg vedlikeholdt etter at sønnen min kom til verden. Da gikk jeg på en smell. Det endte opp med at jeg skiftet jobb, og nå to og et halvt år etterpå, har det samme skjedd igjen, men jeg får heldigvis god hjelp.

– Jeg jobbet veldig mye. Det er min egen feil, jeg kunne sagt stopp.

Hun beskriver et samfunn med forventninger, som kan gjøre det vanskelig å skulle kombinere både fulltidsjobb og barn.

Man vil oppfylle samfunnets krav om både karriere og barneoppdragelse.

Kristina Loennechen Church

– Man føler at man må opprettholde en viss standard på familielivet sitt. Jeg kjenner så mange som har gått på en smell, og de aller fleste er kvinner med småbarn i 30-årene.

Hente i barnehagen halv fem, dra hjem og spise middag, og så skal barnet i seng.

Slik beskriver Kristina den normale hverdagen.

– Det er veldig lite rom for kvalitetstid, og jeg ser ikke hvordan vi skulle hatt tid til to. Jeg mener at arbeidslivet ikke er tilrettelagt for å ha mange barn om du tilhører middelklassen, og bor i Oslo.

Foreldre blir eldre og eldre

Foreldrenes gjennomsnittlige fødealder har økt for hvert år: I 2020 var den 33 for kvinner i Oslo, mens det nasjonale tallet var 31,4, ifølge SSB.

For menn i Oslo er tallet enda høyere: 35,4.

– Årsaker til at fruktbarheten har falt, er at kvinner først vil få på plass utdanning, helst fast jobb, og de vil etablere seg i boligmarkedet. Opplevelsen av økonomisk sikkerhet er viktig for folk. Har du ikke en fast jobb, er det vanskeligere å få lån, og da er det vanskeligere å få seg kjøpt seg noe. Om du skal vente på å ha alt på plass før du velger å få barn, så kan det ta sin tid, forklarer Astri Syse i SSB.

Trenden om på at man får barn i en stadig senere alder, strekker seg ut over kun foreldreskapet:

– På nasjonalt nivå har vi også sett en langvarig trend for at færre inngår ekteskap, og at alderen for å inngå samboerskap øker. Det virker som at dette henger seg sammen, og at man etablerer seg senere enn før.

Et av funnene til Marte Strøm var at alderen folk oppga at de ville være i da de fikk barn, var yngre enn den alderen folk faktisk er i når de får sitt første barn.

– Verden er ikke ideell, så selv om de skulle ønske å få barn i en viss alder, ville de først ha på plass en partner, trygg inntekt og bolig, sier hun.

Kristina var 32, nesten 33 år da hun fødte sønnen sin. Hun tror ting kunne sett annerledes ut, hadde hun startet tidligere.

– Hadde jeg vært 25 år da jeg fikk barn, hadde jeg hatt helt annerledes energinivå. De aller fleste vennene mine som har blitt boende i Oslo har fått barn rundt samme alder som meg, mens barndomsvennene mine i Tønsberg fikk alle barn i 20-årene, forteller hun.

Ida Rydeng (33) og samboeren har en ett år gammel sønn.

Hun har alltids sett for seg å få flere barn.

Men nå har jeg foreløpig slått meg til ro med at det ligger en sky over de familiedrømmene.

Ida Rydeng (33)

Jeg har ikke råd til å bo i Oslo med den familien jeg hadde sett for meg.

Ida Rydeng (33)

Drømmene som knuses

Ida kommer fra Nord-Norge, men har bodd i Oslo i over 13 år.

Dilemmaet står med klartekst foran henne: Flytte ut av Oslo, eller ikke få flere barn.

– Jeg elsker å bo i Oslo, og ser på meg selv som osloboer. Det er her jeg har jobben min og vennene mine, og jeg har veldig lite lyst til å flytte ut av byen, forteller hun.

Sammen med samboeren gikk de på 66 visninger før de fikk kjøpt en 57 m² stor leilighet på Tøyen.

Far jobber alltids hjemmefra, og bruker et av to soverom til kontor.

– Det er på høy tid at sønnen vår får et eget rom, men da har ikke far et sted å jobbe lenger. Vi har allerede vokst ut av leiligheten, men vi har ikke råd til noe større.

Hun forteller at de nesten daglig snakker om drømmene «om den lille hageflekken», men at dette er noe de aldri vil ha råd til i Oslo, med en samlet inntekt på 800 000 kroner i året.

– Vi tenker at så lenge vi bare har en sønn, så klarer vi det. Det er ikke behagelig eller praktisk, men vi føler det er verdt det for å fortsette å bo her. Men det er helt uaktuelt å bo her med flere barn.

Ida forteller at hun kjenner mange som har fått ett barn og blitt boende i hovedstaden, men som flytter ut idet de venter nummer to.

– Vi føler oss veldig revet i to, vi drømmer om boltringsplass og å skape den trygge oppveksten, men så er vi så knyttet til Oslo.

Astri Syse bekrefter Idas historie.

– Tidligere var det mulig å bo lite og få ett barn, for så å flytte innad i Oslo når man ville ha to eller flere. Nå er det blitt kjempedyrt, og mange må flytte ut for å få det andre og tredje barnet.

Vil fryse ned egg

«Line», som ikke vil ha navnet i avisa, peker på boligmarkedet som den største grunnen til at hun må vente med å få barn.

Hun er 32 år gammel og har en partner, men som nyutdannet innenfor kulturlivet, har den trygge inntekten latt vente for seg, spesielt etter pandemiens ankomst.

– Nå er jeg såpass gammel at jeg virkelig må begynne å tenke på det. Jeg vil ha barn, men jeg skjønner ikke hvordan det skal gå rundt. Det stresser meg veldig.

Hun beskriver viktigheten av å ha en base hvor hun kan føle seg sikker og trygg, spesielt når barn er med i bildet. Men å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo, er noe hun må se lenge etter.

– Boligpolitikken er det som står absolutt mest i veien for at jeg skal kunne realisere barneplanene, men tiden begynner å renne ut.

Hun forteller at hun er redd for å bli ufrivillig barnløs.

– Jeg vurderer sterkt å fryse ned egg, da det vil bli vanskeligere å få barn rent biologisk når jeg er enda eldre. Det er ingen garanti, men det kan dempe stressfølelsen.

Må velge barn eller karriere

Alternativet om å ikke bo i Oslo eller en tilsvarende europeisk storby, vil føre til at karrieren går i stå, forteller hun.

Etter et lengre studieopphold i utlandet vil alle krefter, tid og penger hun har brukt for å få yrkestittelen sin, gå i vasken.

– Jeg får ikke tatt jobber om jeg ikke bor i Oslo. Det å få barn er viktig for meg, men jeg vil ennå ikke akseptere å måtte velge mellom det å få barn, og alt annet som er viktig i livet.

Hun forteller at hun gjerne kunne sett for seg tre barn, men at det ikke er realistisk.

– Jeg kommer nok aldri ha råd til å ha mer enn to, kanskje bare ett.

Hun reagerer på politiske utspill om at kvinner må få flere barn.

– Hvis politikerne virkelig er bekymret for fødselstallene burde de gjøre det synlig i politikken sin, og ikke i talene sine. Bolig- og leiemarkedet må reguleres, vi kan ikke ha det slik at en leilighet på 15 kvadratmeter koster tre millioner kroner. Det er symptomatisk at det blir lagt et ansvar på kvinner om å nærmest skjerpe seg for å få flere barn, uten at det er lagt til rette for at man skal tørre å få barn tidligere, forteller hun.

Hva med mennene?

I diskusjoner om lav fruktbarhet, er det ofte kvinner som er i fokus.

Men hva med mennene?

Å lage barn er, som vi alle vet, en aktivitet og et valg for to.

Funn i spørreundersøkelsen til Marte Strøm, kan gi noen av svarene.

– Vi så en kjønnsforskjell i hvor mange barn menn og kvinner ideelt sett ønsker seg, hvor menn i snitt ønsker seg færre barn enn det kvinner gjør. Mange kvinner svarer også at de ikke får flere barn fordi partner ikke ønsker det. Det ser ut som det er en slags skjevhet der, og at det kan ha betydning for antallet barn familier velger å stoppe på, forteller hun.

For Kristina sin del, var dette tilfellet.

– Mannen min ville i utgangspunktet ikke ha barn, og da ble ett barn et kompromiss. Nå vil ikke jeg ha flere barn heller.

Astri Syse i SSB forteller om noen spekuleringer som er gjort på hvorfor fødealderen øker, og at etableringen starter senere.

Hun tror det kan ha en sammenheng med at fedres rettigheter er blitt mye sterkere enn det de var før.

– Og det er litt på godt og vondt. Hvis du er kvinne i dag og velger å få barn med noen, er du ganske låst i relasjonen med barnefar de neste atten årene. I dag er delt omsorg normen, og det er for barnets beste. Men det gjør også at man må være sikrere på at den man velger som far til sine barn er en man har lyst til å være sammen med en stund, eller i hvert fall ha et sunt forhold til, forteller hun.

De tydelige funnene til Strøm, understreket at det ikke bare er kvinner som er årsaken bak de lave tallene.

– Vi må også se på hva menn ønsker. Det er virkelig to personer om dette spørsmålet, det er ikke noe som bare kan analyseres i forhold til kvinners ønsker om karriere eller lignende. I moderne familier i Norge i dag jobber både mor og far, og både mor og far tar vare på barna. Begges preferanser spiller kanskje inn i større grad enn før.

Hva kan gjøres?

Andre grunner som gikk igjen som svar på hvorfor folk ikke får barn, eller flere barn, var lite søvn og økonomiske kostnader, ifølge Strøm.

I spørreundersøkelsen spurte de blant annet om hvilke politiske tiltak som kunne ført til at de kanskje kunne vurdert å få flere barn.

– Det som kom på topp var økonomiske tiltak som gratis barnehage og SFO. Men også tiltak som en ekstra ferieuke, og mer fleksibel arbeidstid. Det de var mindre interesserte i var tiltak som lengre åpningstider i barnehagen, eller mer hjelp i huset.

– Dette tyder på at man heller vil ha arbeidstidsordninger som gjør at man kan være sammen med barna, enn å ha lengre åpningstid i barnehagen for å sette barna vekk, forteller hun.

Syse i SSB forteller at de ser en økning i barnløshet, og at færre får det tredje, fjerde eller femte barnet. At det er lavere fruktbarhetstall i Oslo enn ellers i landet, handler ikke bare om boligprisene, eller mennenes ønsker.

– Man forventer at fruktbarheten skal være lavere i store universitetsbyer enn ellers, i Oslo velger veldig mange å bo for å jobbe eller studere. Det å få barn når man studerer er vanskelig å få til å gå opp praktisk, i tillegg til at det overhodet ikke lønner seg økonomisk.

Men hvordan snu trenden?

Syse forteller at Norge allerede har innført mye av det som andre land tenker at de skal prøve ut for å få opp fruktbarheten, som barnetrygd, full barnehagedekning, og gode skoler.

– Myndighetene i Norge er flinke til å vektlegge det at barn skal ha det bra, og at barn skal være ønsket. Aborttallene i Norge har gått ganske kraftig ned, og det tolker man som at de barna som blir født faktisk er ønsket. Om man skulle ville øke andel barn og barnefamilier i Oslo, burde man kanskje sett på hvor og hvordan man bygger boliger, forteller Syse.

– Folk må ha råd til å bo på steder hvor man vil ha barn, hvor det er gode og trygge oppvekstforhold.

Jeg vet ikke hva nøkkelen er, for det eneste man trenger er flere timer i døgnet. Man trenger bare med tid sammen.

Kristina Loennechen Church

Hun bruker arbeidsgruppen sykepleiere og lærere som eksempel.

– Dette er arbeidsgrupper som vi trenger å ha i Oslo, og grupper som føder og oppdrar flere og gode barn. De må ha råd og lyst til å bo i Oslo. Man må generelt sørge for at barn mellom 26–40 har råd og lyst til å bo i hovedstaden.

Hun trekker også inn Bioteknologiloven som et element, men at resultater av lovendringene først blir synlig om ett til to år.

– Noe av den barnløsheten vi ser er uønsket, og denne kan lovendringen gjøre noe med. Det kan føre til at flere kan få barn, og særlig single kvinner.

Koronaåret = babyboom?

Syse forteller at barn speiler hvem vi er og vil være: Vellykkede.

– Mange kjenner på at to barn er det man har «råd» til, både for hva det koster økonomisk, som eget rom og ferier og lignende, men også ikke-økonomisk.

– Det handler om hvor mye tid og krefter man kan investere i sine barn. De fleste kvinner jobber, og ønsker å bruke sine ressurser og krefter på utdanning og karriere. Samtidig ønsker mange at barn skal ha et søsken, og at man som familie står sterkere med to barn enn ett.

Hun forteller at de forventer fortsatt lave fødselstall som følge av koronakrisen.

– Den økonomiske usikkerheten vil i hvert fall ikke føre til at trenden snur, sier hun.

Ifølge Syse viser tidligere forskning at økonomisk usikkerhet reduserer fruktbarheten.

– Det så vi sist fra de to økonomiske krisene på 1990-tallet og fra 2009.

Det ønskede barnet

Ønsker Erna seg alle slags barn?

Ifølge Syse, velger man kvalitet overfor kvantitet – for å sette det på spissen.

– Vi har ganske gode ordninger i Norge, men målet med de ordningene er ikke at flere skal få barn, men å sørge for at de barna som fødes får det godt. Når Erna Solberg fokuserer på hvor mange barn man skal få, er det viktig å tenke på hvorfor vi skal få barn.

– Det er fint at kvinner og menn får de barna de ønsker seg, og som de kan skape gode liv for. Men det er ikke slik at hvert barn er et gode, om de ikke kan forsørges og utvikles godt. Vi trenger flere folk som kan bidra i arbeidslivet fremover.

Hun forteller at det i Norge er tobarnsnormen som er sett på som det ideelle.

– Den er begrunnet både med at to barn er maks av det en familie klarer å følge opp på en god måte, samt at det er bra for barn med søsken. Nå er det vanligere å ha ett eller to barn, enn tre eller fire.

Hun forteller at statistikken viser at kvinner som er ferdig med å få barn har fått to barn (1,96) – et tall som har holdt seg stabilt fra 2019 til 2020.

Også Strøm påpeker at et viktig premiss for å legge til rette for at familier får flere barn, er at de faktisk ønsker seg dette.

– I undersøkelsen svarer folk at de i en ideell verden ønsker seg barn og er åpen for flere. Men når realitetene og kostnadene kommer på bordet, så ender de opp med å få færre. Det kan være at det å lette på kostnadene som følger med, kunne ført til at flere familier hadde fått flere barn. Men da måtte de ha ønsket seg det i utgangspunktet.

– Det viktigste må være å legge til rette for at folk kan leve et liv med barn, hvis de ønsker det.

Kommentarer til denne saken