I dag la byrådet frem planen for hvilke skoler som skal bygges, utvides og rehabiliteres fra 2022 til 2031. Saken ble først omtalt av Aftenposten. Byggeprosjekter på ti skoler er utsatt.

– Det er en skandale at de utsetter enda flere skoler, utbryter gruppeleder i Oslo Venstre, Hallstein Bjercke, og fortetter:

– Åtte av ti skoler var fra før kraftig forsinket, og nå blir det enda flere. Dette viser at byrådet ikke evner å styre, eller å bevilge penger til skolebygging.

– Tar vesentlig lengre tid å bygge nå

Bjercke mener at forsinkelsene ikke bare rammer elevene som skal begynne på de nye skolene, men også skole-Oslo som en helhet:

– Skolekabalen i Oslo er komplisert, og alle prosjektene henger sammen. Man låner gjerne lokaler av hverandre, eller ønsker å endre fra ungdoms – til barneskole. Dermed fører ett forsinket prosjekt til store ringvirkninger.

På spørsmål om han ikke har forståelse for at det tar tid å bygge, er Bjercke bare delvis enig.

– Ja, det tar tid å bygge, men det tar vesentlig lengre tid å bygge nå enn under det forrige byrådet. Da åpnet vi to klasserom i uka, og bygde ti skoler i året. Noe har gått fullstendig galt under dagens byråd.

Han lar seg ikke imponere av begrunnelsene for utsettelsene:

– Det er bare etater som skylder på hverandre! Dette viser et byråd som ikke evner å styre egne etater.

Bjercke trekker frem Skøyen og Økern som eksempler. Her er skolebyggene utsatt fordi man venter på områdeplanene for resten av området. Den nye skolen i Bjørvika er forsinket fordi man ikke blir enige om hvor en lokalvei skal gå.

– Hvilken etat, eller hvilken byråd som har skylda for disse utsettelsene er meg revnende likegyldig. Her må man handle, ikke peke på hverandre.

Fakta om ny skolebehovsplan

  • Skolebehovsplanen er Oslo kommunes plan for hvilke skoler som skal bygges, utvides og rehabiliteres, og hvilken skole elevene i de ulike bydelene skal gå på.
  • Årets plan for perioden 2022–2031 ble lagt frem av Utdanningsetaten før pinse. Da var 36 av 43 planlagte skoleutbygginger, utvidelser eller rehabiliteringer forsinket eller utsatt med mellom ett og åtte år sammenlignet med forrige skolebehovsplan.
  • I et justert forslag i oktober, etter en omfattende høringsrunde, ble den foreslåtte utsettelsen trukket for syv skoler.
  • Byrådet leverte sitt endelige forslag 16. november, sammen med endelig budsjettforslag for neste år. Der ble det klart at ti skoler er ytterligere forsinket.
  • Byrådet skal de neste fire årene bruke 16 milliarder på skoleprosjekter. Planen skal sikre at alle med rett til skoleplass, får det.

Kilde: Oslo kommune.

– En ny byggeskandale

I mai ble Skolebehovsplan 2023–2031 lagt ut på høring. Da var planen allerede utsatt ett år. I høringsrunden kom det inn rekordmange uttalelser: 450 uttalelser mange fra foreldre og ansatte i skolen som ønsket å få skolene sine raskere.

I det opprinnelige forslaget var sju andre skoler utsatt fordi byrådet ville ta ned investeringsmidlene. Dette er nå endret, og skolene vil likevel få midlene. Bjercke mener likevel at det ikke er godt nok:

– Det er vel og bra at pengene har kommet på bordet nå, men bare at det signalet de sendte ut kan ha bidratt til å forsinke prosessene.

På spørsmål om han vil kalle forsinkelsene i Oslo en skolekrise, er han ikke nådig med byrådet:

– Dette er en ny byggeskandale, bare at denne gangen dreier det seg ikke om kostnadsoverskridelser, men om at ting faktisk ikke skjer. Og det er kritisk for mange elever, sier han og legger til:

– På Skøyen lever barna i uvisshet om fremtiden, og mange skoler har ikke klasserom å putte elevene i. Over hele byen må man etablere midlertidig kapasitet og brakkeskoler, eller sette elever og lærere i rom med uforsvarlig arbeidsmiljø.

Vil samle opposisjonen

Forrige uke lanserte Høyre en alternativ skolebehovsplan. På spørsmål om Venstre vil støtte Høyres alternativ, understreker Bjercke at han ikke har sett så nøye på det, men at han mener det fremstår som et «litt lettvint alternativ».

– Det virker som en litt vel lettvin måte å angripe noe så komplekst som skoleutbyggingen i Oslo på. Du lager ikke en skolebehovsplan på baksiden av en serviett, sier han litt tørt.

Det betyr ikke at han ikke vil samle opposisjonen mot byrådets forslag:

– Nå må bystyret samle oss og gjøre den jobben byrådet ikke klarer for å få fremskyndet skolebyggingen i Oslo. Jeg opplever at det er bred enighet i opposisjonen om at denne planen er for dårlig, så det tror jeg at vi skal klare, avslutter han.

Utsettelser i Skolebehovsplan

Bjørvika (Ny skole) fra 2025 til 2026

Bryn (Utvidelse) fra 2027 til 2028

Midtstuen (Rehabilitering og Utvidelse) fra 2027 til 2028

Stovner (Rehabilitering)fra 2025 til 2026

Nordstrand U.skole (Åpner som egen skole) fra 2024 til 2025

Ensjø U.skole (Ny skole) fra 2028 til 2029

Edvard Munch vgs (Utvidelse) fra 2025 til 2026

Myntgata (Ny skole) fra 2026 til 2027

Bjerke vgs (Utvidelse) fra 2028 til 2031

Stovner vgs (Utvidelse) fra 2028 til 2030

Byråden: Sikrer alle barn i Oslo skoleplass

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) kjenner seg ikke igjen i Bjerckes kritikk.

– Venstre burde sette seg grundig inn i skolebehovsplanen før de tyr til så lettvinte adjektiver. Dette er en ambisiøs skolebehovsplan som sikrer at alle barn i Oslo får skoleplass, sier Holmås Eidsvoll og fortsetter:

– Når Venstre skryter av at de bygde to klasserom i uka, ignorerer de at befolkningsfremskreden i Oslo da, ikke kan sammenlignes med dagens. Vi bygger nok klasserom, og alle får skoleplass.

Det står ikke på penger heller, mener byråden og peker på at byrådet investerer 16 milliarder i å sikre skoleutbygging fremover.

Samtidig anerkjenner hun at arbeidet tar tid.

– Det er en del store og omfattende prosesser som er avhengige av utviklingen i hele området, slik som Økern som Bjercke trekker frem. Her transformeres et gammelt industriområde til boområder. Her trenger vi også skoler og barnehager, men byggingen av dem er avhengig av resten av området. Og det tar tid.

– Kunne man tatt skolene ut av områdeplanene her og bygd dem uavhengig av resten av området?

– Jeg vet at Høyre har foreslått dette, men det fungerer ikke. Å løfte ting ut av reguleringsplaner vil ikke gjøre prosessen raskere, tvert imot. Man vil eventuelt måtte begynne planleggingen på nytt, eller man må bygge flerbrukshaller og lignende andre steder, sier Holomås Eidsvoll.

Det er ikke en løsning byrådet er enig i, da man også må ha gode lokalmiljø og areal rundt skolene.

Kjenner seg ikke igjen

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at etatene og byrådene peker på hverandre. Tvert imot tar byrådet grep nå for å fremskynde denne prosessen. Vi styrker Plan – og bygningsetaten i vårt budsjettforslag for å styrke reguleringsarbeid, vi har slått sammen de kommunale byggforetakene i Oslobygg for å bedre kunne planlegge tverrfaglig og ikke minst har vi satt i gang en gjennomgang av investeringsregimet i kommunen, sier Byråden.

Med det mener hun den omfattende prosessen fra planlegging og til man gjør en investering. Byrådet ønsker å se på hvordan man kan effektivisere denne prosessen.

– Er du bekymret for utsettelsene i skoleutbyggingen i Oslo?

– Jeg forstår veldig godt at folk er utålmodige, og jeg kan love at vi jobber hardt og effektivt med å ferdigstille skolene i Oslo. De årstallene som nå står i skolebehovsplanene, er det vi tror er realistiske. Det er ingen vits i å love noe som ikke er gjennomførbart, avslutter Holmås Eidsvoll.