Gå til sidens hovedinnhold

Vålerengas stjernespiller drømmer om seriegull, utlandet og landslaget: – Dette kan være året for alt

Aron Dønnum (23) har tatt steg, jevnt og trutt, år for år. I 2021 håper han å få oppfylt sine tre største mål.

– Jeg vet at den dagen jeg kommer meg til utlandet, da kommer jeg til å ta den ligaen og landet med storm. Det er jeg ganske overbevist om, jeg har så stor tro på meg selv og egne ferdigheter, sier Aron Dønnum til Avisa Oslo.

Vålerengas høyrekant, han med nummer 10 på baksiden av drakten, er klokkeklar i uttalelsene. Det er helt tydelig at 23 år gamle Dønnum har store ambisjoner, både på vegne av Vålerenga IF, men ikke minst på egne vegne.

– Det er litt lettere å være offensiv når man faktisk har prestert litt også. I fjor vil jeg si at både jeg og klubben presterte bra, vi tok medalje og spilte god fotball, samtidig som vi følte at vi utviklet oss. Jeg har alltid hatt store ambisjoner på egne vegne, og da er det godt å bevise det man selv føler jeg står for, forklarer han.

Les også

VIF-børsen etter tap i generalprøven: «Kan bli en svært viktig spiller i år»

Tok Eliteserien med storm

Etter å ha brukt 2017- og 2018-sesongen på å bli kjent med eliteserienivået viste Aron Dønnum for alvor hva han var god for i 2019, da han spilte seg til en fast plass i VIF-elleveren.

Og i 2020 tok det virkelig av, da Eidsvoll-gutten sto frem som en av VIFs og eliteseriens beste kantspillere. Totalt noterte han seg for 14 målpoeng i serien, og til tider var den fotrappe driblekanten et angrep alene på VIFs høyreside, i en alder av 22.

Omsider, vil kanskje noen si, for talentet har alltid vært synlig.

– Jeg har gått den lange veien. Det tok noen år før jeg ble en spiller som var aktuell for å starte hver helg, og jeg har vært lånt ut, men nå er jeg der jeg skal være. Men det er en grunn til at det har tatt den tiden det har tatt, og jeg er glad for at jeg har gått den veien jeg har gått. Det har ikke vært snakk om å få noe gratis. Den veien har gjort meg sterkere da, og kanskje mer forberedt, for når jeg først drar til utlandet tror jeg at jeg drar for å bli.

– I fotballsammenheng er du ikke en unggutt lenger. Er du stresset over at du fortsatt er i Norge, i en alder av 23?

– Jeg føler ikke at jeg ligger etter skjema, det gjør jeg ikke. Men noen ganger kan man få litt tanker om det, selvfølgelig, men det er gjerne hvis jeg er sliten eller drittlei over noe. Jeg er først og fremst takknemlig og føler meg privilegert som kan leve av å spille fotball, men samtidig føler jeg at det kunne gått fortere, med tanke på spill utlandet. Men sånn føler sikkert de fleste det.

– Til syvende og sist er jeg ikke noe stresset over alderen min, alle har sin vei og min tur kommer. Og så har jeg utviklet meg og blitt bedre her i Norge, det er ikke sånn at det nødvendigvis er feil, sier Dønnum til Avisa Oslo.

– Jeg kunne vært gjerrig og ego

En av årsakene til Dønnums avslappende holdning til spill i utlandet, er at det både har vært og fortsatt er interesse for han. I høst avslo VIF et bud fra den tyrkiske storklubben Besiktas på om lag åtte millioner kroner, før de senere mottok et bud fra italienske Lecce, hvor en overgangssum på rundt 15 millioner kroner ble budt for Dønnum. Heller ikke den gangen ble en overgang realisert, de personlige betingelsene ikke var tilfredsstillende nok.

Enn så lenge lar en overgang vente på seg, men 23-åringen føler seg trygg på at det kun er et spørsmål om tid.

– Det har jo blitt nevnt litt i mediene tidligere, så det er ingen hemmelighet at det har vært interesse. I januar var det konkret interesse fra flere klubber, men koronakrisen har gjort at mange klubber sliter økonomisk.

– Hvorfor signerte du en ny kontrakt i høst? Det gjør jo at verdien din stiger, og du blir dyrere for den kjøpende klubben.

– Det er sant, og det var mange som frarådet meg å signere ny kontrakt. Men jeg vil ha en prislapp, jeg har lyst til å koste litt, i stedet for å dra som gratisspiller. Det gjør at de som vil kjøpe meg virkelig må ville ha meg, og så er det ikke noe nytt at jeg koster litt, det har jeg egentlig gjort hele veien.

– Selvfølgelig, jeg kunne vært gjerrig og ego, og valgt å bli solgt med en kort gjenværende kontrakt eller til og med gått som gratisspiller, men jeg vil at VIF skal få noe tilbake for meg. Pluss at jeg har så stor tro på meg selv, at jeg tror det skal gå uansett, sier Dønnum tydelig.

– Så nå er det bare for meg å gjøre det enda bedre med VIF enn vi gjorde det i fjor, og fortsette å utvikle meg. Prøve å bli en bedre spiller, rett og slett.

Les også

«Kongen av Tøyen»: – Rasisme er den største pandemien i verden

Landslag og seriegull

Selv om drømmen om å bli utenlandsproff er stor for Eidsvoll-gutten, er drømmene for hva han kan få til før den tid vel så store.

– Jeg vil vinne noe med Vålerenga og jeg vil bli tatt ut på landslaget. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Dette kan være året for alt, men da må det presteres godt.

– La oss ta det første først. Er VIF en gullkandidat i 2021?

– Jeg håper det. Jeg synes vi ser veldig bra ut, jeg. Jeg mener vi skal legge det presset på oss selv og si at vi skal være topp tre i eliteserien i 2021. Medalje er det vi går for, og kanskje en høyere plassering enn i fjor, sier Aron Dønnum, vel vitende om at VIF endte på 3. plass i 2020.

– Det var et lite stykke opp til Bodø/Glimt i fjor, mens Rosenborg og Molde ser sterke ut. Men vi må uansett bare fokusere på oss selv, og jeg synes vi har et så bra lag nå at vi helt klart skal være med i toppen. Det er ikke for å være høye på oss selv, men fordi jeg mener vi kan kreve det av oss.

– Jeg synes vi har en fin balanse i laget og troppen, med trygghet, x-faktor, folk som kan skape ting på egen hånd, folk som løper mye, vi har et klart system som gjør at vi er trygge på hva vi skal gjøre og en god trener, oppsummerer høyrekanten.

– Hva med landslaget? Ståle Solbakken har jo signalisert at han i større grad enn Lars Lagerbäck kommer til å se til eliteserien når han tar ut troppen sin.

– Jeg vet at Ståle vet om meg, i hvert fall. Helt ærlig synes jeg at jeg burde få en plass i troppen, men det tror jeg kommer. Fellesnevneren til de som stort sett er med i troppen er at de fleste spiller i utlandet eller på seriemesterne, men jeg tror jeg er god nok til å være med der. Men det er ikke sånn at jeg vil snakke meg selv inn, jeg må bare prestere godt nok i hverdagen for å fortjene å bli tatt ut, og det har jeg tenkt å gjøre, sier Aron Dønnum.

Kommentarer til denne saken