– Det er veldig sterkt å få det dokumentert at så mange opplever diskriminering i møte med Oslo kommune, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.
Sjokkrapport om Oslo kommune: Over 60 prosent melder om diskriminering
Ikke overrasket
Over 60 prosent av folk med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering i møte med Oslo kommune det siste året, viser en rapport kommunen har bestilt.
Det er de store sektorene som er lagt til grunn for undersøkelsen utført av KIFO, og funnene viser at diskrimineringsgrunnlaget særlig kan knyttes til etnisitet og religion.
– Jeg vet ikke om jeg er overrasket, men vi bestilte denne rapporten av en grunn. Det er viktig å få dokumentert diskrimineringen som veldig mange enkeltpersoner forteller at de opplever i møte med offentligheten, sier Hansen.
Det er i møte med barnevernet det rapporteres om høyest negativ forskjellsbehandling. I tillegg er de innrapporterte tallene relativt høye i møte med Oslo kommune som arbeidssøker, og for boligmarkedet. I møte med utdanningsinstitusjoner og helsevesenet er andelen lavere.
– Noe av det viktigste er å ta tak i ansettelsesprosessen. Dette er et område som er gjennomregulert av lover og regler, men likevel oppleves det at andre holdninger ligger til grunn, sier Hansen.
«Du fortjener ikke å leve»: Nikita får rasistiske hatmeldinger for å snakke om rullestolutfordringer
Holdninger skinner gjennom
Funnene i rapporten forteller at opplevelser med rasisme og diskriminering er kontekstavhengige. Respondenter som oppgir å ha en muslimsk bakgrunn ser ut til å være særlig utsatt for diskriminering i møte med kommunen.
Det kommer også frem at innvandrere er mer utsatt for diskriminering på det kommunale arbeidsmarkedet enn norskfødte med innvandrerforeldre.
– Noen opplever at holdninger, ubevisste eller bevisste, skinner gjennom, i noe man tenker skal være formelt og regelstyrt. Vi må ha høyere bevissthet, ikke bare rundt de formelle trinnene, men også hvilken holdninger man formidler, i for eksempel en intervjusituasjon, forteller byråden.
Er bekymret
Hansen er bekymret for at andelen som gjentatte ganger opplever diskriminering, eller som får stilt spørsmål som bygger på dårlige holdninger, slutter å bruke kommunale tilbud og tjenester.
– Det som bekymrer meg er at folk som har opplevd diskriminering slutter å velge kommunen. Hvis man for eksempel unnlater å søke på jobb i Oslo kommune fordi man har dårlig erfaring, så mister vi mange flinke folk. Dersom folk unnlater å bruke tjenester som er til stede for å hjelpe mennesker som helse, Nav, barnevern og boligkontor, har vi ikke lenger likeverdige tjenester.
– Har Oslo kommune feilet i å forhindre diskriminering?
– Vi har ikke hatt nok kunnskapsgrunnlag. Så lenge det er noen som opplever diskriminering, er det ingen tvil om at Oslo kommune, staten, og mange deler av det offentlige åpenbart ikke har lyktes, sier byråden og legger til:
– Vi må forbedre oss, enten det er formelt, ting som varsles til diskrimineringsombudet, eller at noen ikke har tillit til våre tjenester.
Norsk eller ikke norsk? – Jeg ville lære om hvorfor folk hatet meg
– Dårlig idé å bestemme fra toppen
Oslo kommune har ikke tidligere utført lignende undersøkelser der innbyggere med minoritetsbakgrunn blir spurt om deres opplevelser.
– Mye av det som kommer frem er at vi ikke trenger nye regler, men å gjøre noe med holdninger. Grunnleggende sett handler det om tilliten til de offentlige tjenestene, og at det skal være et likeverdig tilbud til alle.
Hansen poengterer at det er kompetansen til ansatte og ledere som må styrkes.
– Tiltak må bestemmes sammen av alle deler av kommunen, i samarbeid med brukerrådene vi har, og organisasjoner som representerer befolkningen. Det er dårlig idé at vi skal bestemme fra toppen. Vi må gjøre det sammen.
Norsk eller ikke norsk? – Å være norsk rommer mye mer i dag enn før
