– Vi jobber med å prøve å få flyttet noen dyr ut i andre regioner slik at vi får frigjort plasser i Stor-Oslo. Det er fordi den store andelen av flyktningene ankommer i det området, sier fagdirektør Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet til Avisa Oslo.

I forbindelse med flyktningestrømmen har det kommet nær 500 dyr til Norge, de aller fleste til Oslo-området.

– Jeg har ikke helt oversikt, men vi anslår at rundt 300 av dem befinner seg her. Men det tallet endrer seg hele tiden.

Kjæledyr som kommer med flyktninger fra Ukraina kan ha med seg smittsomme sykdommer og parasitter. Derfor må de kontrolleres av Mattilsynet. Hvis ikke eierne har alle papirer i orden kan dyrene bli holdt i karantene i opptil fire måneder.

Det var NRK som omtalte nyheten først.


Bekymret for sykdommer og parasitter

Ukraina er utenfor EU og har en annen dyrehelsestatus enn Norge. Mange har reist på kort varsel og oppfyller ikke vilkårene vi har i Norge, sier Tronerud.

– Vi kontrollerer dyrene for at de skal kunne ferdes fritt. Vi møter på alle varianter. Noen reiste til EU for noen måneder siden og har for eksempel vaksine mot rabies. Da er det bare bendelormsbehandling og noen dager isolasjon som skal til før de kan bli med eieren hjem.

Det er særlig den smittsomme og dødelige sykdommen rabies som bekymrer.

– Har flyktningene med seg dyr som ikke har rabiesvaksine, blir de stående i alt fra halvannen måned til fire måneder. Da skal det vaksineres og tas blodprøver før de får lov til å komme inn til EU.

– Hvor stor er faren for rabies blant de ukrainske kjæledyrene som kommer?

– Vi vet at det blir oppdaget rabies på kjæledyr i Ukraina hvert eneste år. Så sannsynligheten er der. Det er noe vi må ta på alvor.

Oppretter 1100 nye karanteneplasser

I samarbeid med Airpet Gardermoen har Mattilsynet vanligvis 19 karanteneplasser som de bruker når de får inn dyr som ikke oppfyller norske vilkår – og som skal stå i isolasjon.

– Normalt dekker det behovet. Men nå er pågangen ekstremt stor, og vi har måttet opprette 1100 nye karanteneplasser over hele landet, sier Tronerud.

Det er blant annet kenneler og hundepensjonater som står tomme, har ledige plasser og mulighet for god smittesikring.

– Er du bekymret for sprengt kapasitet?

Det kommer an på antallet flyktninger som kommer. Nå har det vært snakket om at det skal komme 20–30 tusen og da blir kapasiteten fort sprengt hvis fire prosent av dem har med seg kjæledyr.

– Hva skjer med dyrene da?

Dyr som kommer vil bli ivaretatt på en dyrehelse- og dyrevelferdsmessig trygg måte. Det vil også være viktig å informere eventuelle flyktninger om utfordringen vi får. Men akkurat hvilke mulige løsninger som blir aktuelle er vanskelig å svare på akkurat nå.

Bekymret for store mørketall

Til tross for allerede stor pågang, så er Tronerud bekymret for store mørketall.

– Vi vet at flere flyktninger drar rett til private hjem sammen med kjæledyrene sine. Det er lett å tenke at de ikke utgjør noen fare, men kjæledyret bør ikke være i kontakt med mennesker eller dyr i Norge før vi har fått kontrollert dem.

Han oppfordrer folk til å varsle dem på telefon dersom de vet om eller møter et ukrainsk kjæledyr som ikke har vært i kontakt med Mattilsynet. Har dyret vært kontrollert av Mattilsynet skal det følge med et eget vedtaksskjema, forklarer han.

– Flere vi har snakket med forholder seg til det de er vant til hjemmefra. I Ukraina er rabies utbredt og det er en generell skepsis til at myndighetene «tar» dyrene deres. Vi må forklare at vi tar vare på dem og at det ikke er noen lidelse utover at det oppleves som dramatisk å miste kjæledyret sitt for en stund.

Han legger til:

– Vi ønsker ikke å skille dyrene fra eierne lengre enn det som er høyst nødvendig. Hjemmeisolering er også en mulighet vi bruker når det er mulig. Men her har vi også en utfordring med at det ikke er lov med dyr på mottakene.