– Jeg tenkte: Nå kommer det. Men det gjorde det ikke. Jeg fikk én e-post der det sto «dust».

MDGs finansbyråd Einar Wilhelmsen ler når han tenker tilbake på valgkampinnspurten i 2019. Mye handlet om bompenger. Det daværende Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB, som nå heter Folkets Parti) hadde et voldsomt momentum, temperaturen var høy og de andre partiene satt stille i båten.

Så bestemte Oslo MDG seg for å ikke gå rundt grøten.

Den daværende fylkeslederen Wilhelmsen var forberedt på stor aggresjon da han skrev innlegget «MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det» i Dagbladet. Sjansene for det ble ikke mindre av at han rett etterpå stilte opp i en TV 2-debatt om det samme temaet. Han forberedte familien sin på at han kunne få så ørene flagret.

– Men det gjorde jeg ikke. Det var overraskende, forteller Wilhelmsen i et intervju med Avisa Oslo tre år senere.

Er ikke blitt truet

Som finansbyråd er Wilhelmsen nummer to i byrådshierarkiet. Wilhelmsen leder også programkomiteen som skal forme Oslo MDGs politikk fram mot 2023-valget, og har vært en av partiets fremste politikere siden 2015-valget.

Likevel sier MDG-profilen at han aldri mottatt en eneste trussel.

Historien den 48 år gamle mannen fra Bøler forteller er ganske annerledes enn den mange andre politikere kan fortelle.

Et eksempel er partikollega Lan Marie Berg, som etter 2019-valget fikk nasjonal oppmerksomhet da hun utbrøt «jeg elsker bomringen» foran en jublende valgvake. Budskapet var mer tabloid, men i essens det samme som Wilhelmsens under valgkampen.

Likevel kan Wilhelmsen gå rundt i gatene som en ganske vanlig fyr. Og der Berg har sagt hun blir frarådet å ta kollektivtransport av hensyn til egen sikkerhet, kan partikollegaen hilse på folk i skisporet uten frykt for at det blir ubehagelig.

– For meg er det stort sett hyggelig. Jeg har aldri opplevd negative tilfeller, sier Wilhelmsen.

Les også

Hetsen mot Lan Marie Berg er uakseptabel, motbydelig, feig, uintelligent og en skam for Oslo

Slipper unna det verste

– Leser du kommentarfelt da?

– Ja, iblant inne på mine egne sider og iblant også inne på Oslo MDG sitt. Også er jeg på Twitter. Der får jeg ofte høre det ene og det andre, og det er ikke alltid like hyggelig. Men det lite hyggelige går alltid på at jeg er en idiot og at jeg gjør dumme ting. Det går ikke på meg som person. Og det er ikke truende. Det har jeg aldri opplevd, svarer Einar Wilhelmsen.

– Hadde du forventet mer ubehagelige beskjeder rettet mot deg selv?

– Nei. Jeg hadde ikke det. Jeg er vant til at Norge er et land der du kan se politikere på T-banen. At det er normalen, sier finansbyråden.

En politiker må tåle å høre at noen er skikkelig uenige, selv om det ikke er alltid er hyggelig. Det er Wilhelmsen helt tydelig på.

– Det er likevel et stykke derfra til å faktisk komme med meldinger som «jeg vet hvor du bor» og «jeg ville ikke gått ut når det blir mørkt om jeg var deg», understreker politikeren.


– Rasisme og kvinneforakt

Einar Wilhelmsens erfaring, blant annet som tidligere fylkesleder, er at særlig to grupper får veldig mange av de truende meldingene: Kvinner og politikere med minoritetsbakgrunn.

– Og det er aller verst for kvinner med minoritetsbakgrunn, sier Wilhelmsen.

– Hva tror du det du beskriver er et symptom på?

– Jeg tror det berører noe litt ubehagelig ved samfunnet vårt. Det er ikke tilfeldig hvem som får mest, og at det er særlig unge kvinner og de med innvandrerbakgrunn. Det kan man reflektere litt over, svarer politikeren.

Så kommer han med følgende konklusjon:

– Det vi ser er rasisme og kvinneforakt.

Frykter konsekvenser for demokratiet

MDG-politikeren tenker igjen tilbake på 2019-valget. Den gang måtte han som daværende fylkesleder være med på å følge opp flere unge politikere på grunn av trusler og den svært høye temperaturen i samfunnsdebatten.

Frykten var at de skulle falle fra. Og han tror at det han snakker om er et alvorlig demokratisk problem, som på ingen måte begrenser seg til Miljøpartiet de Grønne.

– Det bidrar til at noen grupper ikke tør å engasjere seg og ikke blir representert i demokratiet. Det er en kjempeutfordring. Du må ha nerver av stål hvis du skal stå i det, sier han.

– Hva kan gjøres?

– Jeg er av den skolen som mener at hvis man ser eller hører noe uakseptabelt, så skal man si ifra. Så lenge det er ute i det offentlige. Det er verre når det er trussel på mail eller når folk skjuler seg bak anonymitet. Det er vanskeligere å spre om seg med dritt fra kjelleren hvis man må stå for det man lirer av seg. Her tror jeg også politiet må bidra til at de som kommer med hatefulle ytringer blir konfrontert, mener MDG-politiker Einar Wilhelmsen.

Unge kvinner og menn i 30 og 40-årene mest utsatt

I en Universitetet i Oslo-undersøkelse fra 2020 svarte 52 prosent av rundt 3.900 lokalpolitikere at de hadde opplevd minst én trussel, hatytring eller plagsom henvendelse. 5 prosent hadde opplevd trusler om å skade dem eller deres nærmeste.

«Generelt er det små kjønns- og aldersforskjeller, selv om menn ser ut til å være marginalt mer utsatt for trusler og hatytringer enn kvinner», heter det i undersøkelsen, som samtidig stadfester følgende:

«Hvis vi imidlertid kombinerer alder og kjønn får vi et tydeligere mønster hvor unge kvinner (under 30 år) og menn i 30- og 40-årene er mest utsatt for både trusler, hatytringer og plagsomme henvendelser».

Rødt og Venstre er mest utsatt for trusler, mens FrP, Rødt og MDG er mest utsatt for hatytringer og plagsomme henvendelser, ifølge undersøkelsen. Samtidig finner undersøkelsen en sammenheng mellom hvor framstående posisjoner politikerne har og hvor utsatte de er for trusler og hatefulle ytringer.

Et annet funn er at politikerne i større grad knytter de ubehagelige hendelsene til enkeltsaker enn hvem de er. Lokalpolitikerne i Oslo er aller mest utsatt.

«Dette skyldes nok både at Oslo har svært få lokalpolitikere sammenlignet med de andre fylkene og at det er mange flere mennesker som kan tenkes å komme med ubehagelige henvendelser ovenfor politikerne», står det i den aktuelle undersøkelsen.

– Helt åpenbart

I forbindelse med resultatene, har Avisa Oslo stilt Einar Wilhelmsen følgende spørsmål:

– Hva tenker du om at undersøkelsen konkluderer med at kvinnelige lokalpolitikere generelt ikke rapporterer flere trusler og hatytringer enn mannlige?

– Jeg har ikke sett den undersøkelsen før, og det er jo i for seg gode nyheter, men den trekker fortsatt fram de yngste kvinnene som de mest utsatte, sammen med menn mellom 30 og 40 år, så jeg mener at problembeskrivelsen står seg, svarer Wilhelmsen.

Han fortsetter:

– Undersøkelsen viser også at trusler, hatytringer og trakassering påvirker kvinnelige lokalpolitikere mer enn blant mannlige ved at de for eksempel ikke tør å uttale seg eller engasjere seg i enkelte saker, og det mener jeg er kjernen i problemet. Vi kan ikke ha det sånn at noen blir skremt vekk fra å delta i demokratiet vårt.

– Tror du selv at det faktum at du er en hvit mann som nærmer deg 50 medvirker til at du ikke blir truet?

– Ja, helt åpenbart, lyder svaret fra Oslo MDG-profilen og finansbyråd Einar Wilhelmsen.