Midt i et boligområde i nordøstkanten av Groruddalen, er det en liten hemmelig skogholt, som Tor Arne Lamo kaller for Eventyrskogen. Her har han utviklet vennskap med ville dyr gjennom ti år.
– Ja, hei. Er du her du også?, spør Tor Arne.
Ekornet Pratmakern kaster en kongle fra de høye trærne som skygger for boligene på utsiden av den lille skogen på omtrent 400 meter. Han har fått navnet på grunn av de høye smattelydene han lager.
Tor Arne Lamo (69) kikker opp på ekornet Pratmakern som har kastet ned en kongle fra det høye furutreet.
I tillegg til Pratmakern, er Rødhale, samt Knoll og Tott med i den faste ekorngjengen som Tor Arne kommer for å besøke hver dag.
Meisene kvitrer og flyr fra tre til tre. Her inne føles det som om man er langt unna mennesker, trafikk og T-banestøy.
– Det finnes ikke noe bedre terapi spør du meg, sier 62-åringen.
Han ønsker ikke å røpe nøyaktig hvor denne mystiske skogen ligger.
– Hvis det kommer hundre folk som skal ta bilder og treffe dyrene, så er det ikke sikkert det er noen her igjen i det hele tatt.
Rutine hver dag
Når vekkerklokken ringer halv seks hver morgen, klør det i fingrene til Tor Arne etter å komme seg ut.
– Jeg bare lengter etter å komme ut i naturen. Hadde det bare vært en skog, hadde jeg ikke giddet. Men jeg vet at jeg kan sitte å snakke med ekornene og rådyrene, uten at de stikker av. Det er så spesielt, sier han.
- SE VIDEO HER:
Den nye pensjonisttilværelsen tillater Tor Arne å bytte ut arbeidsdagene med åttetimers skogsturer. Noen dager tar han kortere turer til Eventyrskogen flere ganger om dagen, andre dager drar han lengre turer i ukjent terreng.
– Da tar jeg med både frokost og lunsj, og tar det veldig med ro for å skanne naturen hele tiden for å se om det er noe dyreliv.
Rådyr, elg, revevalper, grevling, mink og ekorn er blant dyrene Tor Arne er gode venner med.
Mat er viktig
AO møter Tor Arne utenfor Eventyrskogen. I hånden har han en pose med peanøtter som er beregnet for fugler. Disse spiser også ekornene, selv om de er langt mer glad i det han har gjemt i sekken.
– Her er det fint å legge igjen mat, sier Tor Arne.
Han stopper opp gjemmer peanøtter i og rundt en trestubbe.
– Hvis man ikke gjemmer maten, kommer skjærene og tar alt med engang. Jeg legger litt på utsiden for skjærene, og på innsiden for meisene og ekornene.
Han sprer peanøttene på sin faste rute som dyrene er godt kjent med. I sekken har han nøttemiks med valnøtter, hasselnøtter og mandler. Det vet ekornene, som har lært å ikke spise seg mette på peanøttene.
– De begynner å bli kresne nå, sier naturentusiasten.
– Alt bekjentskap med dyr går gjennom mating og at man har med noe godsaker som de ikke klarer å motstå, fortsetter han.
Dyremøte
Rundt halsen, henger kameraet som Tor Arne har gjort klart for å fange nye dyreøyeblikk, mens han går gjennom Eventyrskogen på vei til sin faste plass.
Øyeblikkene deler han på sosiale medier i diverse grupper som andre har fått glede av.
– Jeg får ofte tilbakemeldinger fra eldre som ikke har muligheten til å komme seg ut selv, og som takker meg for at jeg deler bilder og videoer av dyrene.
På en av videoene som Tor Arne har delt på Facebook ser man ekornet Tott stikke hodet sitt inn i neven til Tor Arne for å hente seg noen nøtter. På det beste har han to ekorn på fanget og klappet den ene mens den andre spiste ut av hånden hans.
– Det er en ubeskrivelig følelse. Det gjør noe med deg når du får se disse ville dyrene så tett på, sier Tor Arne og stopper opp for å legge igjen peanøtter i sprekkene til en fjellknaus.
– De kjenner meg igjen
Han tar frem sitteunderlaget fra sekken når han kommer frem til sin faste plass i Eventyrskogen ved et vindfall.
På fanget har han den spesielle nøttemiksen som ekornene ikke kan motstå.
Nøttene sørger for at ekornene klatrer på fanget hans for å hente seg litt mat. Mandlene legger han rundt seg på treet.
I og med at både AOs reporter og fotograf er til stede, tar det litt lengre tid før ekornene blir komfortable og kommer på kloss hold. Noen er nysgjerrige og kommer nærme, men skvetter bort i siste liten.
– Tror du at dyrene kjenner deg igjen?
– Ja, de kjenner meg igjen. De vet at «her er han som kommer med godsakene», sier Tor Arne.
– Ekornene pleier å komme med en gang. Noen springer i forveien og venter på meg. Meisene har også faste plasser. De står og maser til seg mat, fortsetter han.
Etter noen minutter er Pratmakern, Rødhale og Knoll og Tott på plass. De løper omkamp rundt Tor Arne mens han kaller på dem etter navn.
– Knoll og Tott ble født i vår. Det er flere ekornreir oppi treet her. Her kan jeg sitte og se når de nyfødte ekornene kommer ut av reirene for første gang. Det er kjempe gøy, sier Tor Arne.
Det tok fire måneder før Tott lot Tor Arne klappe han på hodet. De har et spesielt bånd og det vesle ekornet klatrer på ryggen til Tor Arne stadig vekk.
– Hvordan ser du forskjell på ekornene?
– Når du sitter og studerer ekornene over flere måneder, er det utrolig store forskjeller på dem. Det er blant annet forskjellige farger på pelsen, sier Tor Arne.
Omtrent 20 meter unna der Tor Arne har slått seg til ro, ligger rådyrmammaen og hviler med kalven sin. Tor Arne henter opp et eple fra sekken som han skjærer i små biter. Disse fordeler han rundt seg for rådyrene. Med så mange mennesker i skogen, kommer de ikke nærmere mens AO er til stede.
– Som regel ligger de fem meter unna meg. Det hadde aldri gått hvis man ikke hadde tatt med god mat, sier han.
Fikk interesse for natur i voksen alder
Tor Arne er sunnmøring som har bodd i Oslo de siste 35 årene. Det var først i 40-årsalderen at han oppdaget sin interesse for naturen.
For 10 år siden ble Tor Arne interessert i å fotografere, og begynte å ta turer til Eventyrskogen.
– Når jeg flyttet til Oslo begynte jeg å savne Sunnmørsalpene og fant ut at det var masse flott natur rundt her også. Nå har jeg virkelig lært meg å elske naturen.
Men det er spesielt dyrene som gir han motivasjonen til å ta på turstøvlene hver eneste dag.
– Jeg synes det er så fascinerende å snike seg inn på ville dyr. Her i Eventyrskogen er det ikke noe problem, men andre steder der du ikke har noen relasjon, men likevel klarer å snike deg inn på kloss hold av en stor elg. Det er en helt utrolig opplevelse. Det er stadig vekk noe nytt og det drar meg inn hver dag.
– Det er kos og terapi og du senker skuldrene når du får den kontakten, legger han til.
Tor Arnes natureventyr fortsetter. Han har til gode å skape relasjon med rovdyr som bjørn, ulv og gaupe.
Denne mannen har laget et kattekart: – De er så karakteristiske
Beboerne på Løren plages døgnet rundt av måkeskrik og måkeskitt: – Det virker som om de eier området
