Takk til sivilarkitekt og byentusiast Stian Schjelderup, som utfyller bildet av Oslos befolkningsutvikling i en respons til min kronikk om flyttingen fra Oslo i fjor. I diskusjonene rundt denne utflyttingen dukker det ofte opp to ulike misforståelser som det er fint å få ryddet i.

Les Tønnessens kronikk om utflyttingen fra Oslo, som er utgangspunktet for debatten.

Les også

Rekordmange flytter fra Oslo - vil de komme tilbake?

For det første, og som Schjelderup påpeker, betyr ikke den rekordhøye utflyttingen at folketallet i Oslo synker. I fjor økte folketallet i Oslo med 3.500 innbyggere. Det skyldes utelukkende et positivt fødselsoverskudd, altså flere fødte enn døde.

Nettoinnflyttingen til Oslo var negativ – flere flyttet fra enn til Oslo i 2020. Og selv om nærmere 44.000 mennesker flyttet ut fra Oslo (inkludert flyttingene til utlandet), var det rundt 42.000 mennesker som flyttet til Oslo i koronaåret 2020. Det er riktignok færre enn de ti årene før, men den nedgangen skyldes mindre innflytting fra utlandet.

Les også

Nedsnakkingen av Oslo får for mye plass

Oslos befolkning vokser altså fortsatt, og jeg vil ikke bli overrasket dersom folketallet i Oslo passerer 700 000 innen nyttår.

Sentraliseringen er ikke snudd

For det andre er det ikke slik at sentraliseringen i Norge nå er snudd, selv om media den siste tiden har gitt oss mange reportasjer om unge mennesker som har flyttet til de ytterste distrikter. De sentrale kommunene i Norge har fortsatt den sterkeste befolkningsveksten, og flertallet av utflytterne fra Oslo i fjor flyttet ikke lenger enn til Viken.

Delta i Oslodebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Hvorvidt det er best å bo i Oslo eller et annet sted, vil nok avhenge av hvem du spør, og også hvilken fase av livet vedkommende er i. Tidligere undersøkelser tyder på at det særlig er fire faktorer som avgjør hvorfor og hvor folk flytter: arbeid, familie, sted/miljø og bolig.

Les også

Oslo har en boligpolitikk som spiller fallitt

Det at utflyttingen fra Oslo i fjor økte så mye mer blant folk med «hjemmekontor-yrker», som for eksempel IKT-rådgivere, enn blant folk med små muligheter for hjemmekontor, som håndverkere, kan bety at jobben – for noen – i mindre grad enn før bestemmer hvor du bor.

Dermed kan andre hensyn, som familie, stedsattraktivitet og bolig bety mer. For noen kan dette bety at de flytter fra Oslo, for eksempel fordi de har familie andre steder, fordi de får mer bolig for pengene eller at de rett og slett liker seg bedre andre plasser.

Men hvis jobben i framtiden i mindre grad styrer hvor vi bor, kan det også åpne opp for en motsatt flyttestrøm, der folk som jobber et annet sted, men som aller helst vil bo i Oslo, får større muligheter til det. Etter hvert som byen åpner helt opp etter pandemien, skal vi ikke se bort fra at noen av innflyttere til Oslo vil ha jobb utenfor byen, men hjemmekontor i Oslo.

Les også

Thao (32) bor i kollektiv med 64 andre: – Man føler seg i hvert fall aldri ensom