Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning for andre.

Når vi mangler relasjoner, for eksempel fordi vi omgås andre med munnbind eller fordi vi blir utstøtt, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon, kan det føre til at vi opplever å miste relasjoner.

Ensomhet er en av våre største folkehelseutfordringer. Før pandemien oppga syv prosent at de opplevde ensomhet. Etter pandemien har tallet steget til 11 prosent, altså mer enn 1 av 10 personer i alderen 18-79 år.

Selv om de fleste vil oppleve ensomhet i løpet av livet, så har jeg inntrykk av at ikke mange vet hva konsekvensene av langvarig ensomhet kan føre til.

En oppvekst hvor jeg har blitt utstøtt

Jeg har cerebral parese, en skade i hjernen som fører til at jeg beveger meg annerledes. Denne annerledesheten har ført til en oppvekst hvor jeg har blitt utstøtt, fått blikk og gjort narr av. Til tider har jeg spurt meg selv om samfunnet har plass til meg. Det hele førte til at jeg begynte å eksperimentere med rus og kriminalitet.

Rusen dekket over det egentlige problemet. At jeg var ensom og manglet fortrolige relasjoner.

Ensomheten over flere år er som en sakte død, som et virus som tar deg med til sinnets ødemark. Jo flere år man går rundt med ensomheten, jo mer skadelig er det for den fysiske og psykiske helsen. Derfor er det viktig å oppsøke hjelp. Og når man oppsøker hjelp så er det viktig at man ikke blir avvist.

Personer som opplever ensomhet over tid har høyere risiko for hjerteinfarkt og høyere risiko for å utvikle demens. Ensomhet kan også føre til tidlig død. Dette er økonomiske og sosiale konsekvenser som er kostbart for samfunnet, pårørende og ikke minst for den enkelte som opplever ensomhet.

Regjeringen skal vurdere en handlingsplan

Derfor er jeg, i likhet med fagfolk, skuffet over at regjeringen ikke følger opp handlingsplanen mot ensomhet, som har fått flertall på Stortinget.

Høyre fikk i fjor flertall for at regjeringen skal lage en handlingsplan mot ensomhet. I folkehelsemeldingen heter det: «Regjeringen skal vurdere en handlingsplan for forebygging av ensomhet i 2025.» Samtidig har regjeringen kuttet statsstøtten til en rekke lavterskeltilbud, som for eksempel hjelpetelefonen til Mental Helse.

Det var slike tilbud som hjalp meg ut av ensomheten. I møte med frivillige organisasjoner ble jeg bekreftet, lyttet til og sett. Jeg ble verdsatt. Gjennom Røde Kors møtte jeg andre unge som har opplevd utenforskap og ensomhet.

Jeg ønsker meg en regjering som lytter til fagfolkene, de frivillige og oss som har erfart psykisk uhelse og ensomhet. Jeg ønsker meg en regjering som ser verdien av å støtte opp om de frivillige organisasjonene.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Hun hadde pyntet huset og kjøpt nye gardiner. Men ingen kom på besøk

Les også

Telefonen kirurgisk festet i hånden. Fornuften ut av vinduet

Les også

Å føde barn er ikke høyt verdsatt. I Oslo blir hvert fjerde barn ikke lenger født

Les også

Kom igjen 'a, Oslo. Litt mindre deg. Litt mer oss