Gå til sidens hovedinnhold

Svært høye smittetall blant innvandrere. Ingen vet hvorfor

Koronaviruset rammer fortsatt innvandrerbefolkningen langt hardere enn nordmenn født i Norge, viser ny FHI-rapport. De kan ikke forklare tallene. – Ikke overraskende, sier forsker.

En ny rapport publisert av FHI torsdag 15. april, viser at 3140 per 100 000 blant utenlandsfødte, og 4799 per 100 000 blant norskfødte med to utenlandske foreldre har fått påvist koronaviruset.

Blant den øvrige delen av befolkningen, som FHI definerer som norskfødte med norskfødte foreldre, er tallet 1011 per 100 000 smittet.

Andeler for innleggelser er 147, 47 og 37 per 100 000.

Gjennom hele pandemien har innvandrere eller barn av innvandrere i Norge blitt smittet i langt høyere grad enn resten av befolkningen. Faktorer som trangboddhet, utdanning, yrke og inntekt har blitt trukket fram som forklaringer på dette. I sin nyeste rapport har FHI tatt høyde for alle disse faktorene.

Det forklarer derimot lite.

FHI skriver at «overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt. Når vi justerer for alle de før nevnte forholdene samtidig, går overrepresentasjonen tilbake om lag 12 prosent for påvist smitte og om lag tre prosent for innleggelser.»

Avisa Oslo har vært i kontakt med FHI, som fredag ikke hadde mulighet til å kommentere rapporten.

– Ikke overraskende

Svenn-Erik Mamelund er epidemiekspert og leder av Senter for forskning på pandemier og samfunn ved OsloMet. Han er ikke overrasket over at FHI ikke kan forklare de høye smitte- og innleggelsestallene med bakgrunn i de nevnte faktorene.

– Det har vært tilsvarende analyser fra andre land, for eksempel fra Storbritannia og Sverige, som viser det samme. Selv når alle disse faktorene er kalkulert for, kan man ikke forklare bort den såkalte innvandrereffekten, sier Mamelund.

Mamelund vet heller ikke årsaken til den store overrepresentasjonen av koronasmittede innvandrere, men peker på at det kan være faktorer som spiller inn som ikke synes av registerdataene.

– For eksempel kan det være flere generasjoner som bor i samme oppgang eller samme blokk. Er det problemer med språk eller elektronisk innlogging? Det er en hard kompleksitet på bakkenivå, og det er flere ting som ikke fanges oss på disse dataene, forklarer Mamelund.

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen, sier til Avisa Oslo at kommunen til enhver tid jobber med å nå ut med korrekt og oppdatert informasjon til denne gruppen.

– Funnene viser at det er en sammenheng mellom høy smitte og sosioøkonomiske faktorer som trangboddhet og yrke, men at sosioøkonomiske faktor ikke alene kan forklarer smitte blant innvandrere. Som i de fleste andre sammenhenger kan enkeltfaktorer forklare noe, men ikke alt, skriver Hansen i en e-post.

Byråden sier at hun håper rapporten ikke bidrar til en forestilling om at innvandrere ikke tester seg eller følger smittevernråd.

– Tidligere undersøkelser tyder på at innvandrere overholder rådene om sosial distansering i minst like stor grad som resten av befolkningen og at mange i denne gruppen flinkere til å teste seg enn andre, sier Hansen.

– For lite fokus på sosial sårbarhet

Rapporten fra FHI viser at andel med påvist smitte blant dem som tester seg har vært høyest blant personer født i Pakistan, Somalia og Irak. Andelen innleggelser blant påviste smittetilfeller av personer født i disse landene, i tillegg til Tyrkia, har også vært svært høy.

Forhold knyttet til sosial ulikhet isolert sett er risikofaktorer for smitte og/eller sykehusinnleggelse med covid-19. Det gjelder både for norskfødte og utenlandsfødte.

Dette mener Svenn-Erik Mamelund burde vært en faktor både i beredskapsplanen til regjeringen, og da myndighetene la fram de første tiltakene. Ifølge ham har myndighetene gjennom pandemien vært for fokusert på medisinsk sårbarhet, og for lite fokusert på sosial sårbarhet.

– Ryggmargsrefleksen til de som jobber med det her er å tenke på «hvem vi skal beskytte»? I starten av pandemien fikk vi hele tiden høre at det er gamle og syke. I tillegg er de opptatt av å beskytte sin yrkesgruppe, nemlig leger og sykepleiere. Alt dette er riktig, men det ble aldri diskutert høyt om man skulle beskyttet folk med lavinntekt, enkelte andre utdanningsgrupper, folk på Østkanten i Oslo eller innvandrere i sin helhet, mener Mamelund.

Han understreker at det ikke er sikkert at dette hadde gjort noen merkbar forskjell, da det ikke er blitt prøvd å eksplisitt beskytte sosialt sårbare i tillegg til de medisinsk sårbare gruppene.

– Men man skulle tro at da man dro til med nasjonal lockdown kunne man sett på andre risikogrupper enn medisinske. Kanskje kunne noe av dette vært unngått, sier Mamelund.

Les også

Vi får færre og færre barn i Oslo. Dette er grunnene

Vanskelig å snakke om

Da vaksinestrategien til regjeringen først ble iverksatt i januar, var det fordeling av vaksiner til kommunene etter andel over 65 år blant innbyggerne som gjaldt. I mars ble det klart at regjeringen gikk for en såkalt beskjeden geografisk skjevfordeling av vaksiner, i tillegg til å fordele vaksiner etter innbyggertall. Kommuner med høyere innbyggertall og høyt smittetrykk, deriblant Oslo, fikk da flere vaksiner. Mamelund peker på at faktorer som sosial ulikhet er en viktig faktor han mener burde blitt vurdert eksplisitt allerede i startfasen av vaksinestrategien.

– Hadde det blitt brukt en levekårsindeks i tillegg til andelen av innbyggere over 65 år da man skulle fordele vaksinene, hadde man allerede fra starten av kunne skjevfordelt vaksinene mer målrettet mot sosialt sårbare områder, som for eksempel Oslo øst, sier Mamelund.

– Er det en berøringsangst fra myndighetenes side rundt dette temaet?

– Ja. Med en gang man snakker om sosialt sårbare områder eller nevner innvandrere, personer som mottar sosialhjelp, langtidsledige, nedsatt arbeidsevne, langtidssykemeldte, uføre eller personer med kort utdanning og lav inntekt, så flakker blikket. Da er det er visst lettere å snakke om en kvinne med lungesykdom eller en 90 år gammel mann med dårlig helse. Hvorfor man ikke kan bruke levekårsindikatorer for fordeling av vaksine, mens det ikke er noe problem å bruke kols-sykdom eller personer med svært høy alder som fordelingsnøkkel for vaksinering, det forstår ikke jeg. For meg sier det at vi trenger et nytt system, sier Mamelund.

Les også

Når hvert sekund teller

– Levekår spiller inn

Stovner er den bydelen i Oslo som over lengre tid har hatt høyest smittetrykk. En stor andel av befolkninga i bydelen har også innvandrerbakgrunn. Bydelsdirektør Alv Sørland sier at smittetrykket i bydelen er sammenfallende med blant annet trangboddhet og sosiale strukturer.

– Vi har helt fra dag en i pandemien registrert hvor i bydelen det er mye smitte, og brukt dette til å målrette tiltak. Blant annet har vi brukt mobile teststasjoner, banka på dører og delt ut smittevernutstyr, sier Sørland til Avisa Oslo.

Sørland forteller at bydel Stovner retter innsatsen der smitten er størst, og at levekår spiller en stor rolle på hvor det er mest smitte.

– Inntil videre så holder vi fast på at de levekårsutsatte er de som er hardest ramma. Dette spiller inn på at det har vært mye smitte, og det tar vi hensyn til når vi utformer tiltak, sier bydelsdirektøren.

Byråd Rina Mariann Hansen sier at Oslo kommune skal jobbe enda mer intenst med å gjøre informasjon tilgjengelig og forståelig.

– Jeg er allikevel svært urolig for at det kan være mye skjult smitte i allerede hardt rammede miljøer og bydeler. Vi er helt avhengig av at folk følger rådene og reglene som fins, sier Hansen.

Samtidig håper hun den pågående vaksineringen skal hjelpe med å få ned smitten i denne gruppen.

– Vi jobber nå med å sikre at alle innbyggere får god informasjon om vaksinering. Det er viktig at vi sikrer god vaksinedekning i hele befolkningen. Erfaringene fra det arbeidet vi allerede har gjort i møte med minoritetsbefolkningen kommer godt med i arbeidet videre, avslutter Hansen.

Les også

Mener regjeringens håndtering satte Oslo spesielt i fare: – Det ligger i kortene

Innvandrere er en sårbar gruppe

Arina Aamir (15), nestleder i Aker Unge Høyre, mener at byrådet har vært altfor dårlig på å tilrettelegge informasjon om koronaviruset for minoritetsbefolkningen.

– En ting er å gå ut med informasjon på flere språk, men så gjør man ikke noe aktivt for å nå ut til innvandrerbefolkningen. Det er ikke nok med reklame som ikke når ut til de som er mest isolert. Man må aktivt prøve å dele den informasjonen på de riktige kanalene, sier hun.

– Disse tallene viser at innvandrere er en sårbar gruppe.

Aamir mener følgende faktorer er avgjørende:

– Myndighetene har ikke klart å nå ut med tiltak, integreringen har ikke vært god nok og enkeltpersoner har ikke tatt en aktiv rolle i kampen om å forhindre smitte.

Hun nevner også tillit som en faktor.

– Det er viktig å prøve å bygge opp tilliten minoritetsbefolkningen har til helsemyndighetene, sier den unge politikeren.

Også Ayub Tughra, bydelsdirektør i bydel Grorud, mener tillit til myndighetene er en av de viktigste faktorene. Han mener at de som spesielt har vært bosatt i Norge i kortere perioder, fortsatt har vanskeligheter med å stole på myndighetene, basert på erfaringer de har fra hjemlandet.

– Det er vanskelig for oss å kartlegge hva slags erfaringer de har, men ikke alle land har like transparent system som Norge. Når myndighetene sier noe, vet vi at det er basert på faktagrunnlag, statistikk og forskning. De som kommer fra et land der de ikke stoler på myndighetene sine, tar med seg samme forståelse til Norge, sier Tughra.

Han står fast ved at trangboddhet er en viktig faktor, men mener det er vanskelig å generalisere en faktor som skal gjelde for alle.

– Vi har sett og erfart individer som har overholdt alle reglene, og gjort absolutt alt som er anbefalt, men når smitten kommer inn i huset er det vanskelig å begrense den når man har liten plass.

Han mener at det ikke bare er innvandrere som er en del av den sårbare gruppen.

– Denne pandemien har rammet personer med lavinntekt yrker, enten om det er innvandrere eller etnisk norske.

Kommentarer til denne saken