Gå til sidens hovedinnhold

Støtter byrådets sterkt kritiske brev og krever endringer: – Det er egentlig ganske dramatisk

Byrådet mener Oslo ikke får god nok uttelling for klimatiltakene. Den mulige flertallskonstellasjonen Ap, Sp og SV sier seg enige. De vil også ha avgiftsendringer etter høstens valg.

– Det er åpenbart at det må gjøres forbedringer i utslippsregnskapet for kommunene. Slik det er nå «straffes» de som setter seg høye mål og gjennomfører store utslippskutt, ved at kuttene spres på alle landets kommuner. Mange kommuner blir en form for gratispassasjer når byer som for eksempel Trondheim og Oslo går foran og kutter utslippene.

Det sier SVs stortingspolitiker og energi- og miljøkomité-medlem Lars Haltbrekken.

Tidligere denne uka omtalte Avisa Oslo et brev fra byrådet til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, der Oslos politiske ledelse kritiserte måten klimagassregnskapet fungerer.

Nærmere bestemt hevdet byrådet at «15 av 23 viktige klimatiltak» gjort i Oslo helt eller delvis ikke fanges opp av statistikken. Her framhevet de særlig:

  • Bruk av biodrivstoff og nullutslippsteknologi i bygg- og anleggsbransjen
  • Veitrafikk, inkludert forbruk av biodrivstoff i kollektivtrafikken.

Les også

Byrådets sterkt kritiske brev til staten: – Slik kan det ikke fortsette

Vil bruke mer ressurser på regnskapet

Miljødirektoratet skriver at de jobber med problemstillingene byrådet tar opp. Direktoratet har gode data på hvor drivstoff til anleggsmaskiner blir solgt, men dataene er mer usikre når det gjelder hvor det blir brukt.

Når det gjelder biodrivstoff i kollektivtrafikken, stiller staten krav til at 24,5 prosent av alt en drivstoffsleverandør selger er biodrivstoff.

Kravet er nasjonalt. Dermed kan en leverandør selge mindre biodrivstoff til andre innkjøpere, hvis Oslo kommune og Ruter kjøper opp store mengder og sørger for at de fyller opp leverandørens kvote.

Det er denne ordningen som gjør at Haltbrekken mener at flere kommuner blir «gratispassasjerer».

– Det er viktig å kunne måle effekten av det du gjør i kampen mot klimakrisen. Dette problemet er løsbart, det trengs ikke akkurat rakettforskning. Hvis dagens regjering ikke tar initiativ til å gjøre noe vil SV ta det initiativet etter valget. Det trengs mer ressurser satt av til dette hos SSB og Miljødirektoratet, sier SV-politikeren om klimaregnskapet.

Da Avisa Oslo spør om mer ressurser på å utvikle klimagassregnskapet er god ressursbruk, svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at det allerede brukes betydelige ressurser på dette.

Han sier også følgende:

– Det er viktig å ha kunnskap om utslippskildene. Vi er derfor positive til forbedring av klimagassregnskapet, og jobber kontinuerlig med forbedringer. Men jeg håper likevel disse partiene vil bruke mest mulig tid og ressurser på å faktisk kutte utslipp, uavhengig av hvor og hvordan de bokføres, og ikke fortaper seg i regnskapsteknikk. For å kutte utslipp er uansett positivt.

Les mer av Rotevatns tilsvar til de rødgrønne lenger ned i saken.

– Vi advarte mot dette

Tidligere i sommer meldte Aftenposten at Ruter går tilbake fra biodrivstoff til fossil diesel på flere bussruter.

Fra politisk hold viser Stav til manglende uttelling på klimagassregnskapet, samtidig som Aftenposten omtaler at veibruksavgiften i fjor ble innført på flytende biodrivstoff. Ifølge avisa estimerer Ruter med en regning på rundt 750 millioner kroner – men at denne ekstraregningen blir mindre ved mer bruk av fossilt diesel.

– Vi advarte mot dette, sier en oppgitt Haltbrekken.

– Det skjer ikke bare i Oslo. Det skjer i Trøndelag og andre steder også. Her kunne vi fått ned utslippene enda mer, men så lenge omsetningskravet fungerer slik det gjør i dag, spiller det ingen rolle om biodrivstoffet brukes av Ruter eller privatbilister.

SV ønsker å løse situasjonen ved å ta bort avgiften kun for avansert biodrivstoff uten palmeolje.

– På den måten kan Ruter og andre kollektivselskap benytte avskogingsfritt biodrivstoff uten å betale veibruksavgift, sier Haltbrekken til Avisa Oslo.

– Ganske dramatisk

– Det er egentlig ganske dramatisk, sier Sandra Borch (Sp).

Hun deler byrådet i Oslos bekymringer, og legger særlig vekt på tendensen der kollektivselskaper går tilbake til å bruke fossil diesel.

Borch er innvalgt fra Troms, der fylkeskommunens busser gikk over med veibruksavgiften som begrunnelse allerede i fjor høst, noe politikeren selv omtaler som «et steg i helt feil retning».

For å bremse den utviklingen, ønsker partiet hennes i likhet med SV å unnta avansert biodrivstoff fra den aktuelle avgiften.

– Vi ønsker også en storstilt satsing på norsk biodrivstoff, og ønsker en helhetlig plan for å danne en industriell verdikjede der vi tar i bruk avfall fra landbruk, havbruk og skogbruksnæringen, understreker Borch, som tilhører et parti som ba om avgiftslettelser og å øke andelen avansert biodrivstoff som er påbudt omsatt i forbindelse med Stortingets klimamelding.

Sp-politikeren omtaler regjeringens politikk på området som «lite offensiv». Hun mener at setter et tak for norsk satsing på biodrivstoff – blant annet sett i lys av at flere busselskap går over til ordinær diesel.

Samtidig er hun enig med SV og byrådet i at utredningsredskapene må bli mer presise.

Les også

Ruter bytter til fossil diesel på mange busser

Ap vil lytte til innvendingene

Det er også Åsmund Aukrust (Ap).

– Det er all grunn til å lytte til de innvendingene. Jeg tror det er viktig å faktisk se at det man gjør fører til resultater gjør det lettere å motivere kommuner til å ta enda større klimaansvar, sier Aps representant i energi- og miljøkomiteen.

Aukrust understreker at en eventuell Ap-regjering vil gi både Miljødirektoratet og SSB beskjed om å ha klimagassregnskapet som øverste prioritet. På spørsmål om Ap har noen konkrete planer om å tilføre arbeidet med regnskapet mer ressurser, viser ikke Aukrust til noen konkret post i partiets alternative budsjett.

Ap-politikeren viser imidlertid til at hans parti er imot ABE-reformens flate ostehøvelkutt på offentlig sektor.

– Når direktoratet og SSB slipper disse kuttene får de større muligheter til å arbeide med klimagassregnskapet, sier Åsmund Aukrust, som deler SVs syn på å unnta avansert biodrivstoff fra veibruksavgiften.

Aukrust er også for at Oslos satsing på biodrivstoff skal synes i klimagassregnskapet.

– Hvordan skal man gjøre det?

– Det er ved å ha mer presise regneverktøy. Når en kommune har tatt ansvar, må de få uttelling for det, slik at motivasjonen er der for å fortsette arbeidet.

Ment for dekke kø, støy, slitasje og ulykker

Da Avisa Oslo snakket med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om brevet fra byrådet tidligere i juli, ba ham byrådet konsentrere seg om å kutte utslipp heller enn å endre på måten klimagassregnskapet utregnes.

Han viste også til at omsetningskravet hadde ført til økt bruk av biodrivstoff. At veibruksavgiften hadde fordrevet regnskogødeleggende biodrivstoff fra markedet var et annet argument fra Rotevatn.

På spørsmål om å unnta avansert biodrivstoff fra veibruksavgiften, svarer Rotevatn at avgiften først og fremst er ment å dekke kostnadene bilbruk påfører samfunnet. Dette i form av blant annet kø, støy, slitasje, støv og ulykker.

Ministeren omtaler det også som en misforståelse at biodrivstoff tidligere var avgiftsfritt.

– Det var kun biodrivstoff som ble omsatt utover omsetningskravet som tidligere var avgiftsfritt. Fra 1. januar 2021 er omsetningskravet for biodrivstoff 24,5 volumprosent, skriver Rotevatn i en e-post til Avisa Oslo.

– Til sammenligning var den faktiske omsetningen av biodrivstoff i 2020 om lag 22 volumprosent. Dermed ville tilnærmet alt biodrivstoff omsatt i Norge uansett vært omfattet av veibruksavgiften etter det tidligere regelverket, fortsetter han.


Mener svært effektive virkemidler allerede finnes

– Vil et slikt unntak (for avansert biodrivstoff. red.anm.) gjøre noen forskjell med tanke på å få fylkeskommunale kollektivselskaper til å bruke biodiesel framfor fossil diesel, slik ministeren ser det?

– Vi har allerede et svært effektivt virkemiddel for å sikre innblanding av avansert biodrivstoff, nemlig et krav om at minst 9 prosent av totalt omsatt mengde drivstoff til veitransport per år består av avansert biodrivstoff. Slik sikrer vi et minimum av det drivstoffet som er best for klimaet, svarer Sveinung Rotevatn.

Konfrontert med Borchs påstand om at regjeringen har vært defensive innen satsing på biodrivstoff, omtaler Venstre-politikeren regjeringens satsing som svært offensiv.

– Da omsetningskravet ble innført i 2009 var kravet at 2,5 volumprosent innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff. Den sittende regjeringen har økt dette kravet betydelig. Fra og med 1. januar 2021 er det krav om innblanding av hele 24,5 prosent biodrivstoff der minst 9 prosent skal være avansert biodrivstoff. Det monner. Vi har også innført krav om avansert biodrivstoff i luftfarten.

Les også

Berg slår full Ruter-alarm overfor regjeringen: – Kritisk

– Kan ikke være den eneste løsningen

Videre skriver Rotevatn at regjeringen vil erstatte fossilt drivstoff med bærekraftig biodrivstoff i veitransport, anleggsbransjen, luft- og skipsfart. De vil også øke omsetningskravet fram mot 2030, og ta vurderinger om justeringer annethvert år.

– Da vil det totale volumet av biodrivstoff holdes på likt nivå som i dag selv om andelen elektriske biler øker og andelen fossile biler går ned, skriver Rotevatn.

Avslutningsvis advarer ministeren mot å bruke biodrivstoff som en hvilepute, som bremser omstillingen til eksempelvis elektrisitet, biogass og hydrogen.

– Biodiesel kan ikke være den eneste løsningen. Biodrivstoff er en knapp ressurs, som må brukes der det virkelig trengs og ikke finnes gode alternativer på kort sikt. I transportsektoren er potensialet for elektrifisering betydelig. Derfor har vi en kraftig satsing gjennom Enova, som i 2019 og 2020 blant annet har tildelt 200 millioner til Ruter for å bidra til å få flere elektriske busser på veiene i Oslo, sier klima Sveinung Rotevatn.

Les også

Mindre kjøring av fossile biler drar ned Oslos klimagassutslipp, men MDG-Lan er ikke fornøyd: – Det går ikke raskt nok

Kommentarer til denne saken