Gå til sidens hovedinnhold

Stadig flere «zombielaks» i Akerselva – vil likevel ikke sette inn tiltak

Frivillige jobber på dugnad for å ta ut fisken som har fått kallenavnet «zombielaks» fra Akerselva. Likevel vil ikke Statsforvalteren i Oslo og Viken iverksette tiltak mot den uønskede fiskearten.

– Vi er helt avhengige av at statsforvalteren ønsker å sette i gang tiltak. Utover det er det ikke så mye vi får gjort nå, sier konstituert daglig leder Bjørn Torp i Oslomarkas fiskeadministrasjon (Ofa).

I løpet av sommeren har 10 pukkellaks blitt registrert av fisketelleren ved Vulkan-området på Grünerløkka, samtidig som frivillige entusiaster har tatt ut i underkant av 10 stykker i delen av elva som ligger under fisketelleren.

Pukkellaksen anses som en fremmed art i Norge, og er uønsket i norske elver og vassdrag av flere årsaker. De siste årene har bestanden eksplodert i Norge, og da særlig i Troms og Finnmark, der over 70.000 pukkellaks har blitt registrert fanget så langt i år.

Les også

Dette er laksen som kan ødelegge for Oslo-elvene

– Klart vi ikke er noe glad for det

I mars i år trådte «Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag» i kraft. Den åpner blant annet for at statsforvalteren kan iverksette uttak av blant annet pukkellaks til andre tider og med andre redskaper enn det som følger av forskriften for øvrig.

Dette gjelder såfremt det antas å ikke ha nevneverdig negativ innvirkning på bestander av annen fisk som hører hjemme i vassdragene.

– Det er registrert 15 pukkellaks i fisketelleren til nå, og det er klart vi ikke er noe glad for det, men om man skal begynne å agere så må man begynne med redskaper som garn eller harpuner, og da begynner man å ødelegge for den fisken vi vil ha her som laks og sjøørret, sier seniorrådgiver Terje M. Wivestad hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Han forklarer at de foreløpig ikke ser på pukkellaksen som et stort nok problem i Akerselva til at de finner det forsvarlig å agere.

– Hvis det hadde vært sånn at pukkellaksen var i ferd med å overta gyteområdene ville situasjonen vært en helt annen.

Dette til tross for at økningen av pukkellaks i Akerselva er betydelig sammenlignet med tidligere år. Riktignok er den registrerte bestanden i Akerselva beskjeden i forhold til nordligere fylker, men statistikken viser at problemet fort kan vokse seg større.

Her er fiskeforsker Eva Thorstads liste over problemene pukkellaks kan medføre:

Problemene med pukkellaks

  • Pukkellaks kan ha med seg sykdomsorganismer som smitter laks, ørret og sjørøye.
  • I store stimer kan de fortrenge lokal laks, og forstyrre laksens atferd når de står i ro i elva fram mot gyting. Er også kjent for å ha en aggressiv atferd mot andre laksefisk.
  • Kalt «zombielaks» fordi den dør etter gyting i elva.
  • Mange døde pukkellaks kan dette føre til sopp på annen fisk samt forråtnelse og forurensning i elvene.
  • Store mengder død pukkellaks i elvene kan påvirke hele økosystemet på uforutsigbart vis.
  • Pukkellaks er kjent for å vandre ut i sjøen samme vår som de klekkes, mens laks og ørret står i elva 2-4 år før de går ut i sjøen. Dette gjør at ungene får økt konkurranse.
  • Flere undersøkelser fra Stillehavet viser at i de årene pukkellaks forekommer i store mengder i havet, så reduseres andre laksearter.

Mener problemet ligger lenger nord

Pukkellaksen gyter i oddetallsår, og i 2015 ble det registrert fangst av 162 eksemplarer totalt i Norge. To år senere økte dette til 6390, før det ble fanget 20.029 stykker i 2019.

For 2021 er tallet foreløpig mer enn tredoblet.

– Ville det ikke vært lurere å iverksette tiltak allerede nå, før problemet eventuelt blir for stort?

– Det er jo et veldig godt spørsmål. Det er klart at man bør ta de ved roten, men den roten ikke ligger i våre områder, men lenger nord. Vi ligger litt i periferien. Disse fiskene kommer jo fra lenger nord, svarer Wivestad.

– Men om pukkellaksen gjennomfører gyting i Akerselva, så vil vel ynglende komme tilbake om to år?

– Ja, men det som jo er, er at i våre områder har den vanlige laksen ganske sein gyteoppgang, de kommer gjerne ikke før uti oktober. I en normal høst, når det begynner å komme mer nedbør, så slipper etaten mer vann for å skape såkalte lokkeflommer. Da kommer det ny gytefisk opp og graver opp rogn som er lagt ned, sier han.

Wivestad opplyser at de har diskutert med Ofa om man eventuelt skal stenge laksetrappa når det har kommet nok laks og ørret, men at det ikke har blitt tatt noen beslutning ennå.

Les også

Fisket opp død pukkellaks i Akerselva

Tas ut på dugnad

Nylig omtalte Avisa Oslo at sportsfisker Eivind Stensrud – som blant annet driver Facebook-gruppa Laksefiske i Akerselva – sammen med venner og bekjente har jobbet frivillig med å ta ut pukkellaks de siste ukene.

De har blant annet funnet en død pukkellaks, som trolig har gjennomgått en vellykket gyting. Arbeidet med å ta ut laksen foregår på dugnad.

– Hva tenker du om at dette arbeidet baserer seg på frivillig innsats?

– Jeg tenker at det er veldig fint at det er så stort engasjement rundt Akerselva. At den har gått fra å være en skikkelig elendig kloakkpøl på 70-tallet, har all den gode jobbinga ført til at vi har en ganske godt fungerende elv der vi faktisk kan åpne for fiske, sier Wivestad.

– Ville det ikke vært bedre om det foregikk i mer organiserte former?

– Om vi vurderte at situasjonen var så alvorlig, hadde vi måttet ta kontakt med miljødirektoratet og melde behov for midler. Foreløpig er det best å bruke disse midlene oppe i nord. Det er nok ikke så fornuftig om vi skal bruke av den potten her nede.

Kommentarer til denne saken