I et medfølgende brev til en oversikt over tilstanden for T-bane- og trikkenettet, advarer Sporveien mot de foreslått bevilgningene til vedlikehold.

De anslår selv det årlige behovet til å ligge på en drøy milliard kroner. Men i det vedtatte handlingsprogrammet for 2021 til 2024 er det kun satt av 682 millioner kroner i året. Dermed mangler det 1,6 milliarder kroner.

– Per i dag har vi en tilstand på nettet som er forsvarlig. Det betyr ikke at det ikke er vedlikeholdsbehov forskjellige steder, men samtidig vil det på et så stort system alltid være deler av det som har vedlikeholdsbehov. Det vi er bekymret for fremover er at dette vedlikeholdsbehovet er større enn hva som er forsvarlig, sier Torgeir Kristiansen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Sporveien, til Avisa Oslo.

Sporveien har ansvaret for 85 kilometer med T-bane og 131 kilometer med trikk i Oslo og Bærum.

Tirsdag ettermiddag og kveld behandles saken i samferdsels- og miljøutvalget.

– I den siste rapporten, som vi lager årlig, som beskriver behovet, ser vi at det mangler flere hundre millioner kroner i årlige avsetninger til årlig vedlikehold. Hvis dette blir normalsituasjonen, kan det få dramatiske konsekvenser. Vanligvis lager vi bare rapporten, men vi sender ikke brev. Vi har et behov for å varsle og si ifra. Med det nivået som er satt av til vedlikehold, får Oslos kollektivtrafikk store problemer, sier Kristiansen.

Her er behovet størst

I rapporten trekker Sporveien frem følgende strekninger som steder hvor det er akutt behov for vedlikehold.

Trikk:

  • Ekebergbanen fra Oslo hospital til Kongshavn videregående skole.
  • Pilestredet.
  • Øverste del av Trondheimsveien opp til Sinsen-krysset.

T-bane:

  • Store deler av Ringen, mellom Nationaltheatret og helt rundt til Carl Berners plass.
  • Nedre del av Grorudbanen, mellom Økern og Veitvet.
  • Mellom Helsfyr og Brynseng. Videre opp til Haugerud på Furusetbanen.
  • På Lambertseterbanen mellom Brynseng og Høyenhall, og fra Ryen til Brattlikollen.

Ved nyttår var etterslepet på infrastrukturen beregnet til 7,1 milliarder kroner. Mesteparten går på T-banenettet.

«Med det nivået som foreslås, vil T-banen få store utfordringer med innfasing av Fornebubanen på fellesstrekningen med den frekvens og passasjerøkning som forventes. Det vil også være en utfordring å kunne utnytte den kapasitetsøkningen som nytt signalsystem vil legge til rette for, fullt ut. Rammene gir ikke rom for helt nødvendige oppgraderinger på Røa- og Holmenkollbanen», heter det i brevet.

Må i verste fall stenge

– Konsekvensen av manglende midler til vedlikehold vil være at vi ikke har mulighet til å reparere og vedlikeholde på forskjellige deler av nettet når det er behov. Da må vi utsette vedlikehold, selv om behovet er der, sier Kristiansen.

Konsekvensene kan bli dramatiske.

– Hvis dette vedvarer over tid, kommer vi til slutt i en situasjon, basert på de sikkerhetsmessige vurderingene av systemet, hvor vi i verste fall må stenge strekninger fordi det ikke er forsvarlig å kjøre der. Vi får et mindre velfungerende og mindre forutsigbart system. Når vi begynner å balansere på et punkt hvor vedlikeholdsbehovet presser seg fram, vil vi i en periode fram til vi får gjort noe med det, også i noen tilfeller, iverksette saktekjøring, for å være helt sikre på at vi kommer trygt forbi de stedene.

– Har du et inntrykk av om politikerne har forstått alvoret?

– Det er ikke vår oppgave å vurdere hvordan politikerne oppfatter forskjellige saker. Vår oppgave er å varsle, og gjennom brevet sier vi tydelig ifra hvor behovet er stort, og hvilke konsekvenser det kan få.

Hva skjer med tilliten?

Både T-bane og trikk er svært populært. I 2019, som er det så langt siste «normale» driftsåret upåvirket av pandemi, var tilfredsheten blant passasjerene på T-banen 98 prosent. På trikken var den 97 prosent, ifølge Sporveiens årsrapport.

– Hva vil dette gjøre med de reisendes tillit til trikk og T-bane?

– Det kan man jo tenke seg selv, hvis man som passasjer i større grad opplever at banen ikke kommer, at strekningen man skal reise på ikke er tilgjengelig, at det er veldig uforutsigbart fra en dag til den andre, sier Kristiansen.

Antall reisende med Sporveiens trikker og T-baner har økt de siste årene før pandemien.

– Vi har hatt en periode i kollektivtrafikken som har vært fantastisk når det gjelder passasjertall og kundetilfredshet. Det er en konsekvens av at det har vært sterk satsing på kollektivtrafikken i Oslo i mange år, og en konsekvens av at det også har vært satt av tilstrekkelige midler til vedlikehold av systemet, sier Kristiansen.

Han frykter at kollektivtransporten vil bli mindre populær.

– Vi frykter at det også kan få konsekvenser for folks reisevaner og reisemønstre, og at det blir mindre attraktivt å bruke kollektivtrafikken, fordi man ikke kan stole på den på samme måte som tidligere.