Gå til sidens hovedinnhold

Spør først – beslutt etterpå!

Planlegging og utforming av koronareglene for næringslivet i Oslo er neppe gjort særlig grundig, mener innsenderen.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byrådet har de siste fire årene etablert egne kontaktforum for servering og handel. Forventningene er åpenbare – dette vil sikre at alle viktige policyer, regler og veiledninger vil ha en forankring som gjør at vi konsulteres før viktige beslutninger fattes av byrådet.

Når byrådet gjennomfører sosial nedstenging og forventer dugnadsinnsats fra handelsnæringen, forsterket dette vår forventning om å bli tatt med på råd. Mer demokrati og mer åpenhet, har også vært begreper som har blitt brukt.

Siden har butikker, kjøpesentre og serveringssteder blitt stengt ned – hyppig og med store kostnader for de næringsdrivende. Noen ganger er tiltakene godt begrunnet, ofte har vi stilt oss måpende til hva slags grunnlag byrådet i Oslo har anvendt.

Det er særlig to forhold som behøver kritisk gjennomgang:

  1. Bruk av pressemeldinger og nettoppslag som hjemmelsgrunnlag for tiltak og inngrep i næringsvilkårene
  2. Hvordan forankres tiltak og inngrep slik at de er praktisk gjennomførbare med næringen?

Koronakrisen har forståelig nok utløst et behov for raske beslutninger, både fra byråd og regjering. Dette har bred støtte. Samtidig trenger næringsdrivende en stor grad av forutsigbarhet, og vi har derfor, etter hvert pressemøte i Rådhuset, søkt skriftlige kilder som presiser hva som er lov og ulovlig, hva som er smart og dumt, og hvor vi kan få løst tvilstilfeller.

Et nylig eksempel er at butikker ble pålagt å holde stengt i Oslo. Dette ble varslet under en pressekonferanse 28. februar. Formålet var å følge nasjonale retningslinjer, der utvalgte bransjer (særlig næringsmiddel) kunne holde åpent mens alle andre må holde stengt. Et par dager etter pressekonferansen, fulgte forskriften i Lovdata. Disse to-tre dagene som skiller informasjon om og utforming av selve forskriften, er av betydning for våre næringsdrivende. Må jeg permittere ansatte, kan jeg fortsette med netthandel, trenger jeg påfyll av varer, hva må endres i vår kommunikasjon? Disse og mange flere spørsmål må løses og besvarer, men og det finnes ofte ikke svar i forskriften. Da må den enkelte næringsdrivende selv tolke regelen og det formål som ligger bak. Det sier seg selv at vi kan ende opp med mange ulike versjoner.

Ett spørsmål vi måtte søke et svar på sammen med våre medlemmer, er om det er tillatt å holde individuelle og isolerte kundebesøk i forretningen. Verken pressemeldingen eller forskriften løste dette, så vi fant gode løsninger for de enkelte butikker som ønsket å tilby dette. Vår løsning fulgte denne planen:

«(Virksomheten) må dessverre stenge butikken i (XX) frem til 15. mars, etter pålegg av Oslo kommune. Vi beklager den ulempen dette medfører for våre kunder.

Vi forsøker å gjøre nedstengingen så smidig som mulig, og i samråd med Oslo Handelsstands Forening gjør vi disse tiltakene inntil videre:

  • I tråd med forskriftens § 2, kan vi ta imot varer til reparasjon og utlevere varer som er kjøpt. Da må dette avtales pr. telefon eller e-post, slik at overlevering kan skje trygt og i tråd med godt smittevern. (Fyll her på detaljer hvordan dette kan gjøres utenfor butikken).
  • Vi kan også tilby faste kunder lukket møte etter nærmere avtale utenom butikkens åpningstid, og da under strenge smitteverntiltak. Booking må skje minimum 48 timer i forkant, og en slik avtale kan vare i maksimum 1 time.»

Tilbudet ville ikke utløse store strømmer av kunder, det ville knapt nok svare seg økonomisk – men det var en måte å sikre en viss form for kundepleie, samt beholde noen ansatte på jobb.

Derfor var overraskelsen stor, da vi sent fredag kveld 12. mars, fant informasjon om at slike løsninger ikke er tillatt – godt gjemt på en nettside hos Oslo kommune under tittelen «Ofte stilte spørsmål». Vi mener dette er helt uforsvarlig myndighetsutøvelse.

Som nevnt er dette kritikkverdig når det gjelder å skape forutsigbare og kvalitetssikrede regler for våre medlemmer og næringer. Men i tillegg er utformingen av «reglene» kritikkverdig, da det mangler kvalitet ved planleggingen og utformingen. Forbud mot en-til-en-besøk i forretningen – er noe vi mener er åpenbart trygt å gjennomføre i Oslo, all den tid det er et lavt antall mennesker som til enhver tid kan gjøre nytte av tilbudet, og den faktiske smittekontrollen blir fulgt. Dersom byrådet hadde valgt å konsultere sitt eget forum for handelsnæring i Oslo, ville dette raskt blitt avklart. Vi kunne til og med utformet en mer presis regel som ville sikret de ulike behov.

Et annet eksempel vi påpekte, er at å stenge ned butikker med varer som har lav holdbarhet, som for eksempel blomster, er til unødig skade for virksomheten. Disse kan fint holde åpent på samme vilkår som dagligvare og kiosker. Dette poenget traff åpenbart hos byrådet, for i forrige uke fikk blomsterhandlere i Oslo kommune lov å holde åpent likevel. Fint for blomsterforretningene, men det etterlater på nytt inntrykk av at planlegging og utforming av reglene er neppe gjort særlig grundig.

Vi kan også nevne et tredje eksempel. Tidligere i vinter foreslo vi at serveringsbransjen burde kunne få tilby skjenking utendørs. Det vil neppe gi folkestrømmer til sentrum, men servering og skjenking kunne gjøres i trygge og smitteverngunstige rammer. Det ville sikret et minimum av omsetning, redusert hjemmefester og beholdt et minimum av byliv. Forslaget er ennå ikke besvart, selv om også Aftenposten fulgte opp med et spørsmål til næringsbyråden.

For å avslutte med en anbefaling: Byrådet etablerte i 2016 et kontaktforum for serveringsbransjen, og i 2021 tilsvarende for handelsnæringen. Nå er tiden inne for å bruke disse foraene på en mer konstruktiv og smart måte, herunder konsultere fortløpende hva som kan gjøres, og hvordan tiltak bør utformes.

Kommentarer til denne saken