– Utfordringene blir bare større fremover, med villere og våtere vær. Ekstreme nedbørsmengder kan gi større skader fra overvann. Det gir store belastninger, ikke bare for enkeltpersoner, men også for samfunnet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (SP) til Avisa Oslo.
For det er et faktum at det regner mer og mer: Mengden nedbør på kloden i løpet av et døgn har økt med 4,9 prosent fra 1950 til 2020.
Det fremkommer i en rapport utarbeidet av forskere fra Meteorologisk institutt, som ble publisert i mai i år.
– Risikoen for mer intens nedbør vil øke over hele verden, men det vil ikke være så lett å forutse nøyaktig hvor og når den kommer, sa en av rapportens klimaforskere, Rasmus Benestad, i en pressemelding.
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyser til Avisa Oslo at overvannskader koster det norske samfunnet mellom 3,3 og 5,8 milliarder kroner hvert år.
I 2020 ble over 30.000 personer rammet av overvannskader, ifølge departementet.
– Gjennom å endre Plan- og bygningsloven gir vi kommunene mulighet til å stille krav om at private utbyggere og eiere må håndtere overvann. Dette gjelder både for nybygg men også for eksisterende eiendommer. Slik kan vi både forebygge og gjøre potensielle skader mindre, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.
Regjeringen har nå sendt forslaget til Stortinget.
Det blir enda mer ekstremvær – og det gjør ikke unntak for Oslo
Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Elin Mariel Dahl, minner om et «grelt eksempel» for Oslo, etter at styrtregnet kom til hovedstaden i august 2016.
– Da ble det i løpet av noen timers styrtregn registrert 600 skader i Oslo, Asker og Bærum, med en samlet utbetaling på 113 millioner kroner, forteller hun til Avisa Oslo.
– Vi ser at Oslo og omegn er sårbare for styrtregn og overvann, og frykter at denne problematikken vil øke framover.
Årlig har forsikringsselskapet i snitt som regel én større hendelse på overvann i Oslo.
Dahl forteller at avløpssystemene i områder med tett bebyggelse og mye asfalt ikke klarer å ta unna de enorme vannmengdene.
Finans Norge viser til følgende tall for forsikringsskader på bygg og innbo i Oslo etter «vanninntrenging utenfra, over eller gjennom grunn»:
År | Antall forsikringsmeldte skader | Erstatningsbeløp i millioner kroner |
2021 | 2140 | 43,0 |
| 2020 | 2413 | 64,1 |
| 2019 | 3673 | 103,5 |
| 2018 | 2099 | 83,6 |
| 2017 | 2217 | 64,1 |
| 2016 | 2858 | 153,1 |
| 2015 | 2394 | 87,3 |
| 2014 | 1521 | 60,1 |
| 2013 | 1333 | 54,9 |
| 2012 | 837 | 28,8 |
Klimaforsker: – Oslos infrastruktur er ikke dimensjonert for ekstremværet som kan komme
Fra rør til bekk
– Ordtaket «mange bekker små blir en stor å» blir her bokstavelig, sier kommunal- og distriktsminister Gjelsvik.
Avisa Oslo møter statsråden ved Tiedemannsparken på Ensjø.
Den åpne overvannsløsningen trekkes fram som et prakteksempel.
– Her ser vi hvilket potensial overvannsløsninger også har for bybildet. Man kan også ha dammer eller grøntområder som løsninger, for eksempel. Å åpne opp gir en positiv effekt for nærmiljøet. Det er også en mer fleksibel løsning for å håndtere overvann, sier Gjelsvik.
Når vann ligger i rør, derimot, er kapasiteten begrenset.
– Et rør har bare en gitt kapasitet. Vannet tar andre retninger når kapasiteten er nådd. Dette blir dermed en bedre løsning for å håndtere store mengder regn.
Gjelsvik forteller at håndteringen av overvann får store konsekvenser.
– Vi ser flere steder at rør ikke klarer å ta vannet på en god nok måte. Det blir skader, som til sammen koster flere milliarder årlig. Det berører også grunneiere, som for eksempel får kjelleren sin oversvømt. Nå vil kommunene få et ekstra verktøy til å iverksette tiltak. Det er et viktig verktøy, og det er opp til kommunene hvordan de bruker dem.
Det blir dermed en kostnadsbesparelse både for samfunnet og for den enkelte som får skader på egen eiendom på grunn av overvann, sier han.
– Den kostnaden den enkelte har ved å forebygge mot overvannsskader er liten sammenlignet med kostnaden for storsamfunnet om overvannet ikke blir håndtert.
Slik vil Kjelsås-beboer Hanne (69) løse et av Oslos store problemer
I juli i fjor ble Tyskland og Belgia rammet av ekstreme mengder regn, og over 200 mennesker omkom i flommen.
Samme måned mistet over 300 mennesker livet i en omfattende flom etter ekstremt nedbør i Kina, og over 150 mennesker omkom i flom vest i India.
I forbindelse med ekstremværet i Europa i fjor sommer intervjuet Avisa Oslo klimaforsker ved CICERO, Jana Sillmann. Hun har doktorgrad i klimaforskning med fokus på klimaendring og ekstremvær.
– Her kan det også bli flom, hvis det regner veldig mye på få timer. Våre systemer, veier, vannavløp og parkeringshus er konstruert for en bestemt mengde regn. Men på grunn av klimaendringene kan det plutselig regne mye mer enn det vi noen gang kunne sett for oss. Det er ikke våre avløpssystem designet for, eller forberedt på.
– Så Oslo kan oppleve en flom vi aldri har sett på hundre år, og vi må forberede oss på mer regn, og mer vann.
Ekstremelva: Har ikke vært kraftigere på 20 år
Her forlot Aleksjus en tørr bil for en time siden: – Det er vann helt opp til setet!
Ekstrem vannskadevekst: Slik sikrer du hjemmet ditt
Klimaforsker: – Dette kan også skje i Oslo
Klimaforsker: – Oslos infrastruktur er ikke dimensjonert for ekstremværet som kan komme
Farfar Raymond er bekymret for framtida: – Dyster og urovekkende
Slik kan du sikre deg mot flomskader
Her pumper Øyvind (58) flommen ut av kjelleren: – Nå ligger snart hele eiendommen min under vann
