Siden 2009 har Oslo hatt et karakterbasert inntak til videregående opplæring. Det betyr at hvorvidt du kommer inn på en videregående skole avgjøres av hvor gode karakterer du har fra ungdomsskolen.

Dette vil byrådet nå endre.

I desember 2018 nedsatte byråden for oppvekst og kunnskap i Oslo et utvalg som fikk i oppgave å anbefale en ny modell gjennom å vurdere ulike inntaksmodeller til videregående opplæring i Oslo.

29. mars i år støttet Oslo SVs representantskap enstemmig en såkalt blandingsmodell:

– Endelig er vi et skritt nærmere en ny inntaksmodell for videregående i Oslo. Oslo er en by med store forskjeller, og vi må sørge for at skolen bidrar til å jevne ut forskjellene, og ikke forsterker dem, sa Oslo SV-leder og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll til Avisa Oslo tidligere denne uka.

Ønsker å blande elever

I dag fungerer inntaksmodellen slik:

Basert på karakterpoeng fra grunnskolen kan man som Oslo-elev søke på skoler i hele byen. De som har de høyeste grunnskolepoengene, går foran de med lavere, dersom det er flere søkere enn skoleplasser ved skolene. Denne modellen blir ofte omtalt som «fritt skolevalg».

Den nye modellen er en såkalt «blandingsmodell». Den innebærer at:

  • Halvparten tas inn på ulike videregående skoler basert på karakterer, slik det er i dag.
  • Den andre halvparten tas inn fra ulike karaktergrupper. Det er fem intervaller, og hvert intervall får 10 prosent av plassene.

Altså vil alle skoler ha elever med ulike karakterer, hvis SV får det som de vil.

Delte meninger

I en rapport fra inntaksutvalget tidligere i mars framkommer det at det er mer enn to søkere per plass til de mest populære videregående skolene i Oslo, mens det på de mindre populære skolene er slik at alle som søker kommer inn.

I rapporten fremkommer det også at det i en spørreundersøkelse våren 2019 er skolenes rykte som «synes nokså avgjørende når elever begrunner sine valg».

I år søkte 19.401 personer seg til videregående skoler i Oslo. Slik fordeler søkerne seg:

Skole Antall plasser Antall søkere
Elvebakken videregående skole 1456 2074
Kuben videregående skole 1514 1756
Edvard Munch videregående skole 1283 1442
Nydalen videregående skole 983 1313
Ullern videregående skole 972 1147
Lambertseter videregående skole 907 927
Foss videregående skole 856 885
Oslo Handelsgymnasium 974 884
Bjerke videregående skole 832 870
Blindern videregående skole 924 815
Valle Hovin videregående skole 483 705
Hartvig Nissens skole 775 697
Hellerud videregående skole 754 693
Oslo Katedralskole 635 686
Hersleb videregående skole 803 643
Fyrstikkalleen skole 773 637
Stovner videregående skole 913 532
Persbråten videregående skole 611 498
Kongshavn videregående skole 574 449
Vika videregående skole 340 401
Bjørnholt videregående skole 640 350
Etterstad videregående skole 695 346
Holtet videregående skole 462 287
Ulsrud videregående skole 705 277
Nordvoll skole 40 44
Haukåsen skole 17 29
Vetland videregående skole 12 11
Lønnebakken skole 14 3

Ifølge undersøkelser gjort av inntaksutvalget mener flertallet av elever at det skal lønne seg å jobbe hardt, og at inntaksordningen som den er i dag oppfattes som rettferdig. Sistnevnte gjelder særlig høytpresterende elever.

– Det er å stjele valgfriheten til elever. Jeg mener det er vi elever som vet hvilken skole vi vil gå på. Og vet hvilket miljø vi vil oppsøke, sier VGS-elev ved Vika videregående skole, Vivianne Bach (16) om den nye modellen.

LES HELE SAKEN HER:

På den annen side, mener enda flere at det er viktig at alle har like muligheter for å komme inn på de ulike skolene.

Store forskjeller

Byråd for oppvekst og kunnskap gir Avisa Oslo innsyn i gjennomsnittet til elevers grunnskolepoeng fordelt på de ulike bydelene.

For Oslo i alt er gjennomsnittet på 45,00.

Se forskjellene her:

Byrådsavdelingen gir også tall for gjennomsnittspoeng til åtte Oslo-skoler for 2021: De fire høyeste, og de fire laveste.

På topp finner vi Elvebakken med 55,8, mens på bunn er Ulsrud VGS med sine 30,8.

Se hele listen her:

Slik står saken politisk nå

I forrige uke bestemte Oslo Ap seg for å støtte blandingsmodellen. SV har altså nå gjort det samme.

– Vi kaller modellen for «mulighetsmodellen» fordi den både demper segregering og gir flere elever mulighet til å velge skole – ikke bare de med toppkarakterer, har Kamzy Gunaratnam, nestleder i Oslo Ap, tidligere uttalt.

Dermed har to av tre byrådspartier bestemt seg for å støtte blandingsmodellen. MDG er eneste byrådsparti som ikke har bestemt seg.

Hvis byrådet blir enig med seg internt, er det avhengig av støtte fra et annet part for å få flertall for blandingsmodellen i bystyret.

Men det er ikke alle som støtter forslaget.

Både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Folkets Parti har alle utalt seg kritiske til det nye forslaget.

Kritikerne mener på sin side at blandingsmodellen gjør at det blir et enda større press på de flinkeste. Og at et høyt faglig nivå motiverer.

Høyres skolepolitiker Mehmet Kaan Inan har tidligere kalt den nye modellen for en «fallitterklæring».

– Byrådets forslag til ny inntaksmodell skaper større press og mer urettferdighet, den er gjennomgående usosial, sa Kaan Inan i en debatt med skolebyråden.

Dermed venter mange spent på hva partiet Rødt bestemmer seg for.

Hvis SV får det som de vil, kan kullet som er tiendeklassinger høsten 2023 bli de første omfattet av det nye systemet, ifølge Utdanningsnytt.

Alternativt vil de som begynner i tiendeklasse skoleåret 2024/25 bli de første som får nytt VGS-inntakssystem.