Gå til sidens hovedinnhold

Slik hedrer vi Benjamins minne

I dag er det 20 år siden Benjamin Hermansen ble drept på grunn av hudfargen sin. Benjamin ble drept av fremmede, men det var ikke tilfeldigheter som drepte ham.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rasisme finnes i alle land. Også i Norge. I fjor tok flere av våre største idrettsprofiler et oppgjør med rasismen de har vært utsatt for. Nok en gang ble vi minnet på at hverdagsrasisme dessverre fremdeles er en del av den norske virkeligheten. Historiene var også en ny påminnelse om hvorfor det langsiktige, strukturelle arbeidet mot rasistisk tankegods, er nødvendig. Både arbeidet mot hverdagsrasismen og den ytterliggående rasismen som ender med vold og terror.

Selv om regjeringen og Stortinget har styrket innsatsen mot rasisme og hatkriminalitet, er dette en kamp som ikke er over. Hvordan vi kommer sammen når noe skjer, så vi i rosetogene etter drapet på Benjamin Hermansen, etter Utøya og angrepet på regjeringskvartalet. I alt vårt mangfold tok vi et tydelig standpunkt mot rasisme og ekstremisme. Det samme så vi i samholdet som oppstod etter angrepet på Al-Noor-moskeen, og i engasjementet i fjor også her i landet etter politidrapet på George Floyd i USA.

20 år siden Benjamin-drapet: – Jeg kommer aldri til å glemme synet av folkehavet

To tiår etter drapet på Benjamin Hermansen fins det dessverre fortsatt rasisme i vårt land, men mye er også gjort for å motvirke.

Vi ser at omfanget hatefulle ytringer på sosiale medier og internett er skremmende høyt, og at tallene for anmeldt hatkriminalitet øker. Dette må vi ta på største alvor. Regjeringen har derfor forsterket arbeidet mot rasisme og hatkriminalitet. I tillegg til den overordnete og brede handlingsplanen mot rasisme har vi to spissede handlingsplaner mot henholdsvis antisemittisme og diskriminering av og hat mot muslimer.

Handlingsplanen mot antisemittisme har vi akkurat forlenget og fornyet. Den vil regjeringen presentere onsdag denne uken, på den internasjonale Holocaustdagen.

Handlingsplaner er ikke bare fine ord. De handler om konkrete tiltak mot rasisme, ekstremisme og diskriminering.

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme var ett av de første arbeidene regjeringen satte i gang i 2013, utarbeidet nettopp fordi radikalisering kan ende med vilje til trusler og vold – og i ytterste konsekvens terror. Ett av tiltakene var å etablere Senteret for ekstremismeforskning, C-REX, som gir oss kunnskap om årsaker til og konsekvenser av blant annet høyreekstremisme, og foreslår nye tiltak.

Les også

– Det at man skal være redd for å bli skutt eller drept fordi man har en annen hudfarge er skremmende

Ett av de nye tiltakene da denne handlingsplanen ble oppdatert i fjor, er utviklet særlig med bakgrunn i oppdatert kunnskap om hva som er felles for mange høyreekstreme personer i Norge. En nasjonal veilederfunksjon i NAV skal støtte arbeidet med å identifisere og følge opp personer som står i fare for å bli radikalisert eller allerede er radikaliserte.

Det er etablert en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon som skal spre kunnskap og gi råd til det lokale tjenesteapparatet. Her kan også privatpersoner få råd om hvor man kan henvende seg lokalt med en bekymring om radikalisering.

Det skal gjennomføres en kartlegging av befolkningens erfaringer med og frykt for hatkriminalitet. I år etableres det også et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, til støtte for alle politidistrikter.

Vi legger og til rette for dialogarbeid, for eksempel med en ny, nasjonal tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Uavhengig av hvem vi er eller hvor vi kommer fra, er vi alle en del av det samme Norge. Vi er del av et samfunn som kjennetegnes av tillit mellom folk, små forskjeller og høy grad av trygghet. Det skal vi ikke la rasismen og diskrimineringen få rive ned. Når mennesker knebles av rasisme, eller frykt for rasisme, er det et demokratisk problem. Folk hindres i å delta og bruke sine ressurser i samfunnet. Tankegods som splitter skaper frykt og uro. Det har vi dessverre sett flere eksempler på.

Da Benjamin Hermansen ble drept av nynazister i 2001 var det et sjokk og en tragedie. I disse dager arrangeres det digitale minnemarkeringer, og jeg vil takke alle som arrangerer, hedrer og minnes. Sammen jobber vi mot det tankegodset som bryter oss ned, mot rasisme, hat og vold – og for det mangfoldet som kjennetegner oss, gjør oss bedre og sterkere. Slik hedrer vi sammen minnet etter Benjamin Hermansen.

Dette debattinnlegget sto først på trykk i VG.

Kommentarer til denne saken