Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sommeren 2019 fikk samferdselsminister Jon Georg Dale nok. Til pressen snakket han om «elsparkesykkelkaos» i Oslo. Han innkalte utleierne til oppvaskmøte og sa at dersom de ikke ryddet opp i plagene fra villparkering og farlig kjøring ville han «vurdere å gi kommunene større muligheter til å lage regler for parkering og soner der elsparkesyklene må kjøre saktere».
Den sommeren var det 4000 elsparkesykler i Oslo.
Frankrike tar tak i 2019
Også i andre storbyer hadde utleieselskapene tatt seg til rette, men nå begynte de å møte restriksjoner.
I Paris var det over 40 000 enheter på byens fortau og gangveier. Byens ordfører fikk nødvendig hjemmel fra nasjonalforsamlingen og kastet høsten 2019 ut flere av selskapene. Tre fikk tillatelse til å sette ut 5000 hver. I dag har Paris straks under 15 000 elsparkesykler i byen. Det er forbudt å kjøre med dem på fortau og gangveier, og de må parkeres slik man parkerer biler og motorsykler.
Bolt foreslår maksimalt 3000 elsparkesykler per aktør
Da samferdselsminister Knut Arild Hareide dro på ferie sommeren 2020 var utleierne i ferd med å fylle på med elsparkesykler i Oslo. I slutten av juli var det 9000 i byen og ved sesongtopp var antallet økt til 16 500.
«Statsråden har fått nok» meldte avisene. Hareide kalte inn til «møter med aktørene» og lovet nye regler til neste sesong, uten å være klar over at utleie nå var blitt en helårsplage.
Danmark bremser selskapene
Selskapene møtte stadig oftere veggen i utlandet. Byer og nasjonalforsamlinger mobiliserte. København fikk høsten 2020 nok etter plagene som 3000 sykler hadde påført byens befolkning. Bystyret vedtok forbud mot utplassering og parkering på kommunal grunn.
Borgermester for teknikk og miljø, Ninna Hedeager Olsen, meldte at det var langt bedre måter å bruke byens fellesrom på - til glede for innbyggerne - enn å gi vekk plassen til utleieselskapene. Danskene var ikke alene om å slå til. Selskapene måtte redusere antall eller trekke seg ut i mange land og byer. Det ble et problem for dem, siden de ønsket å vise til stadig vekst i sine rapporter til investorer.
Norge blir utleiernes fristat
Regjeringen hadde hastverk da den i 2018 åpnet opp for «små elektriske kjøretøy». De fikk samme status som sykler i loven, selv om de ikke er utstyrt med pedaler og veiv, men er motorvogner. Dermed kom de i en juridisk gråsone utleierne kunne utnytte.
I 2019 var Dale klar over at ny lovgivning måtte til om kommunene skulle regulere utleie, men så sent som i mars 2021 hevdet regjeringen at ny lovgivning ikke var påkrevd. Å innrømme dårlig lovarbeid satt langt inne. Frislippet i 2018 skulle skje «med så få regler som mulig», og skulle være et eksempel på at overregulering var unødvendig. Markedet skulle ordne opp gjennom frivillige avtaler mellom aktørene.
Ketil Solvik-Olsen forsvarer fortsatt det elendige lovarbeidet han stod bak i 2018 og mener at kommunene har sutret i stedet for å gjøre noe.
I Oslo er det nå over 25 000 elsparkesykler. Utleierne selv regner med at det vil bli så mange som 26-30 000 i år. De har måttet redusere antallet enheter i andre land og har kompensert ved å slenge ut så mange de kan i Oslo. Det ser bedre ut i investor-rapportene, men har ført til et elsparkesykkelhelvete på Oslos fortau og gangveier.
Vil Norge ta tak mot utleierne?
10. juni kan Stortinget rydde opp. Senterpartiet har bedt om at kommunene må få råderett over utleie, og at elsparkesykler må omklassifiseres til motorvogner. Det første kommer til å gå gjennom, det andre møter fortsatt motstand fra regjeringspartiene.
Oslo har flere elsparkesykler enn noen annen europeisk by, vi er på vei mot dobbelt så mange som i antall som i Paris. Storbyene i Europa har i snitt 35 elsparkesykler pr. 10 000 innbyggere. Oslo har 374, og vi kommer til å ha minst 400 pr. 10 000 ved sesongtopp, om utleierne får fortsette å gjøre som de vil. Dersom Oslo lå på europeisk snitt, ville vi hatt under 3 000 elsparkesykler i byen.
Oslo må straks ryddes, så byen blir fremkommelig og trygg igjen, nå som den åpner opp etter coronaviruset. Byens fellesrom skal ikke misbrukes av selskap som uten å nøle kveler et godt byliv, for å tekkes sine aksjonærer.
Regjeringen har siden 2019 visst at ny lovgivning var nødvendig, men har strittet mot å innrømme det. I Danmark stemte Folketinget 91-4 da ny veilov ble vedtatt, og den ga kommunene nødvendig hjemmel over utleieselskapene.
Utrivelig å bevege seg til fots
Det er på tide at våre egne folkevalgte er like klarsynte og legger vekk partistrid mellom de politiske fløyene. Utleieselskapene har tatt seg til rette som pirater på tokt og nå må det ryddes opp. Det er blitt farlig og utrivelig å bevege seg til fots i norske storbyer.
10. juni må Stortinget også vedta omklassifisering for elsparkesykler, fra dagens «sykler» til «motorisert kjøretøy pålagt godkjennings- og forsikringsplikt, som det er forbudt å kjøre med på fortau og gangveier». Slik er det i andre land og slik må det også være her.
