– Hele prosjektet bør skrotes. Det er en spinnvill pengebruk som vil øke biltrafikken i et av Norges tettest bebygde områder – stikk i strid med hva Stortinget har vedtatt, mener MDGs gruppeleder i bystyret.
Miljø- og samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) har samme budskap da hun kontakter Avisa Oslo:
– Det er meningsløst å fortsette å kaste penger etter et prosjekt som det ikke er enighet om lokalt, og som bare vil øke utslippene og trafikken, stikk i strid med en lang rekke samfunnsmål. Det kan se ut som at det går mye prestisje i dette prosjektet for regjeringen, men nå er det på tide at de får øynene opp for at dette ikke går lenger.
Rødts stortingsrepresentant Geir Jørgensen kaller på sin side milliardsmellen en «perfekt mulighet til å omsider stanse dette prosjektet».
– Den bør Vedum og Støre gripe med begge hender, sier Jørgensen til Avisa Oslo.
17 km lang ny hovedvei
Avisa Oslo har kontaktet samferdselsdepartementet og bedt statsråd Jon-Ivar Nygård (Ap) kommentere kravene om å stoppe E18 Vestkorridoren.
Statssekretær Tom Kalsås svarer at Statens vegvesen må jobbe med kutt for å få mer vei for pengene, ettersom det siste kostnadsanslaget er høyere enn styringsmålet fastslått av departementet.
Det fire etapper store prosjektet innebærer en 17 km lang ny hovedvei inn til Oslo mellom Lysaker i Bærum og Drengsrud i Asker.
Anleggsarbeidene i etappe 1 mellom Lysaker og Ramstadsletta er i gang, men Statens vegvesen ønsker å utsette etappe to mellom Ramstadsletta og Nesbru på uviss tid. Årsaken er en kostnadsøkning på tre milliarder kroner.
Byrådet i Oslo har hele tiden vært imot, og Trædal tar til orde for stoppe hele prosjektet.
Viser til Nylandsbrua
Da Avisa Oslo spør om det er klokt å la et allerede for lengst igangsatt prosjekt stå uferdig, viser han til Nylandsbrua på Grønland. På 1960-tallet ble brua planlagt som en del av en 12 felt bred motorvei tvers gjennom Oslo sentrum.
– Heldigvis klarte de ikke å gjennomføre det prosjektet, fordi oljekrisa kom. Om vi nå får et lite stykke motorvei i Bærum som et monument over et overdimensjonert og uvettig motorveiprosjekt som aldri ble noe av, så får det være. Det er mye bedre og billigere enn å fortsette å kaste mer penger inn i et dårlig prosjekt. Kostnadene for første etappe på 4,4 kilometer kan bli opp mot 35 milliarder, altså langt mer enn Fornebubanen, sier Trædal.
Byggeprosjekter over hele landet har blitt dyrere som følge av økte priser for varer og tjenester. I fjor varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en gjennomgang av samferdselsprosjekter grunnet prisstigningen og frykt for en overopphetet norsk økonomi.
Dette ledet imidlertid ikke til noen stans av ny E18. Nå ber Trædal Stortinget og regjeringen sette foten ned.
– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum var ikke nådig før han gikk inn i regjering. Han kalte det et rådyrt prosjekt for at «folk skal komme raskest mulig på hytta fredagskvelden og at forretningsadvokaten skal ta sin store Tesla til jobben, istedenfor å ta toget», påpeker MDG-politikeren.
Milliardsmell
I mars 2022 la Statens vegvesen fram et konsept for etappe 2, med en vedtatt ramme på 12,2 milliarder kroner.
I november kom imidlertid et nytt kostnadsanslag som viste en kostnadsøkning på rundt tre milliarder kroner, skriver veivesenet i en pressemelding fredag.
– Statens vegvesen ønsker ikke å fremme en reguleringsplan for et prosjektkonsept som ligger over den vedtatte rammen. Vi jobber fortsatt ut fra konsept B, som er det valgte konseptet, men den store økningen i kostnader sammen med reduserte planmidler gjør at vi må bruke noe mer tid på å kvalitetssikre kostnadsanslaget og jobbe med kostnadsoptimalisering, sier prosjektsjef Tom Hedalen i Statens vegvesen.
Dermed settes prosjektet på vent inntil videre.
– Nøyaktig konsekvens har vi enda ikke helt oversikt over, men det må vi komme tilbake til.
Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) kaller den ekstra utredningsrunden «udramatisk».
– Jeg er faktisk glad for at Statens vegvesen adresserer denne utfordringen så tidlig i prosjektet. Slik får vi tid til å justere oss inn. Vi har dessverre eksempler på at kostnadssprekker oppdages altfor sent i byggeprosessen, sier Krog.
