Gå til sidens hovedinnhold

Skoleledere slår alarm: - Mer eller mindre ute av funksjon i halvannet år

Skolelederforbundet i Oslo var sterkt kritiske under dagens høring om omorganiseringen i Oslo-skolen.

Høringen ble innledet med uttalelser fra Skolenes Landsforbund, Utdanningsforbundet i Oslo og Norsk Lektorlag i Oslo. Trond Nilsen i Skolelederforbundet i Oslo pekte brukte sitt innlegg på å ramse opp en rekke bekymringer ved håndteringen av omorganiseringen.

– Omorganiseringen har satt skoleeier (Utdanningsetaten. red.anm.) mer eller mindre ute av funksjon i halvannet år. Vår hovedbekymring er at skoleeier ikke oppfølger sine lovmessige plikter, sa Nilsen, og viste blant annet til plikten om å ha skolekompetanse over skoleledernivå.

Flere av hans medlemmer opplever at det er vanskelig å få faglig støtte og veiledning fra Utdanningsetaten, ifølge Nilsen.

– Medlemmene våre ringer hverandre i stedet for etaten, fortsatte lederen for Skolelederforbundet i Oslo.

Nilsen reagerte også på antallet direktører i Utdanningsetaten, og hevdet å ha fått avvikende forklaringer for årsaken til at det har blitt flere direktører. Han mente i sum at håndteringen ikke var tillitvekkende.

Les også:

Les også

Thorkildsens forsvarstale: – Er det noen som ønsker seg tilbake til situasjonen som var?

– Tidspunktet for lønnsøkningen var uheldig

Hovedtillitsvalgt Hanna Lajord-Stilén i Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo sa at hennes forbund har registrert mangelfull kommunikasjon ut til skolene. Hun representerer en rekke relativt lavtlønte arbeidstakere, og beskrev det som vanskelig å forklare lønnsøkningene blant direktørene i Utdanningsetaten.

– Etatsdirektøren har holdt seg innenfor fullmaktene hun har, og spørsmålet her er ikke om fullmaktene skal endres, men fagforbundet er klare på at tidspunktet for lønnsøkningen var uheldig, sa Lajord-Stilén.

Lajord-Stilén påpekte imidlertid at det har vært diskusjoner i etterkant av Dagbladets lønnsavsløringer, og at hennes fagforbund ser fram til videre diskusjoner med ledelsen i Utdanningsetaten.

Omstridte endringer

Omorganiseringen i Oslo-skolen startet da Marte Gerhardsen ble Oslos utdanningsdirektør våren 2019, og endringene har ført til mange medie-oppslag. Dagbladet omtalte tilbake i høst en «lønnsfest» blant etatens ledere.

Samme avis skrev i desember at etaten planlegger for totalt 30 direktører til å lede Oslo-skolen. Ifølge byråd Inga Marte Thorkildsen har etaten for øyeblikket 26 fungerende direktører, mens tre har beholdt sin lønn og tittel etter omorganisering.

Dialogen mellom byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og Oslos utdanningsdirektør Marte Gerhardsen, og et kritisk brev fra i underkant av 100 rektorer er også blitt gjenstand for diskusjon. Rektorene var blant annet bekymret i forbindelse med at Læringsmiljøteamet i Oslo kommune sluttet i protest, slik Aftenposten tidligere har meldt om.

Støtter mindre toppstyrt organisasjon

Hallstein Bjercke (V) fulgte opp organisasjonenes innlegg med et generelt spørsmål:

– Slik dere oppfatter det, hva er formålet med denne omorganiseringen?

Her svarte Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet at hennes organisasjon støttet en mindre toppstyrt organisasjon.

– Våre medlemmer har vært veldig opptatt av tillitsbasert ledelse, sa Andersen senere i høringen, som imidlertid presiserte at «prosessen foreløpig har vært veldig introvert i administrasjonen».

Roger Vinje i Skolenes Landsforbund påpekte et behov for å bedre dialogen mellom ansatte og å minske frykten for å påpeke feil i skolen – i lys av at lærere beskrev fryktkultur i Oslo-skolen da Astrid Søgnen var leder for Utdanningsetaten. Denne misnøyen kulminerte i sin tid med en mye omtalt høring om ytringsfrihet i Oslo-skolen for snaut tre år siden.

Skolelederforbundets Trond Nilsen stilte på sin spørsmål om det hadde blitt mindre fryktkultur som følge av omorganiseringen.

Beskrev vanskelig situasjon

Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen innledet med å forklare hvorfor hun mente at omorganiseringen var nødvendighet. Her pekte hun på at selv om Oslo-skolen har gode resultater, er det svært store forskjeller ulike bydeler og skoler imellom.

– Slik har det vært i mange år. Våren før jeg startet erkjente den daværende ledelsen at vi hadde nådd så langt vi kunne med å jobbe på den måten vi hadde gjort fram til da, sa Gerhardsen.

Hun mente også at interne forhold i etaten gjorde endringer nødvendig. Her beskrev hun et «høyt konfliktnivå» og samarbeidsutfordringer da hun tok over som leder for Utdanningsetaten.

– Som dere husker kom det fram i en PWC-rapport at utdanningsadministrasjonen hadde utfordringer med psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Flere fortalte om uheldig lederatferd, sa Gerhardsen.

Mener modellen er god

– I tillegg opplevde skolene liten koordinering, tilføyde direktøren for Utdanningsetaten.

Marte Gerhardsen understreket at omorganiseringen ennå ikke er ferdig, men at de er i gang med å implementere en ny organisasjon. Hun mener at Oslo nå har en god strategi og organisasjonsmodell for å følge opp problemene.

– Vi skal satse på de områdene vi har størst utfordringer, sa Gerhardsen, som trakk fram punktet om å sette elevenes læring først, norskspråklige ferdigheter og mangfold og inkludering.

Etaten er også i gang med å erstatte de som sluttet i Læringsmiljøteamet. Kapasiteten skal også utvides fra 8 til 10 medarbeidere, ifølge Gerhardsen.

Espen Andreas Hasle i KrF mente på sin side at omorganiseringen hadde «mislyktes ganske fundamentalt» – gode intensjoner til tross. Han tok opp skoleledernes bekymringer, hvorpå Marte Gerhardsen anerkjente følgende:

– Der vi ikke har vært gode nok, er på å gi god nok informasjon til skolelederne underveis.

Tok selvkritikk

Direktøren satte imidlertid den ikke gode nok informasjonen i sammenheng med koronapandemien, som førte til store omveltninger i arbeidshverdagen ute i skolene.

– De sto i førstelinja i en utrolig krevende informasjon. Vi kan ikke sende ut masse informasjon om interne prosesser i administrasjonen. Det valget gjorde vi, så ser jeg i ettertid at rektorene har opplevd som en feilvurdering.

– Vi tok kanskje feil valg. Det er jeg veldig glad for at de sa ifra om, fortsatte Gerhardsen, som forsikret om at etaten jobber med å bøte på feilvurderingen.

På spørsmål fra utvalgsleder Eivor Evenrud (Rødt) om årsaken til de økte lederlønningene, viste Gerhardsen til at lederne med mer lønn hadde fått nye stillinger og ansvarsområder.

– Hvis du er avdelingsdirektør og blir seksjonsdirektør, går du opp et hakk. Da får du stort sett høyere lønn i arbeidslivet, sa Gerhardsen, som også beskrev store lønnsforskjeller mellom personer i lignende roller.

Dagens høring fører ikke til noe umiddelbart vedtak fra politikerne. Det som kom fram kommer til å bli fulgt opp i et senere møte.

Kommentarer til denne saken