1. januar trådte nye karanteneregler i kraft for ansatte i skolen. Dersom de er nærkontakt med noen som er smittet med korona, kan de likevel gå på jobb – forutsatt at de tester seg på døgn tre og syv etter nærkontakten.

Det til tross for at de må være i karantene på fritiden.

Ansatte i osloskolen er opprørte over ordningen, nå som skolene starter opp igjen etter juleferien. Det forteller Therese Thyness Fagerhaug, leder i Utdanningsforbundet.

– Det skaper veldig stor usikkerhet når man skal på jobb og være sammen med andre som er utsatt for smitte. Man risikerer å bli smittet og ta med seg dette hjem. Det er åpenbart stor smittefare når man må være i karantene på fritiden, sier hun til Avisa Oslo.

Tror at hun ble smittet på jobb

Siri Otterbeck er lærer på Seterbråten barneskole på Bjørndal i Søndre Nordstrand. Hun ble selv smittet av korona i høst, og er ganske sikker på at det skjedde i klasserommet.

At lærere nå kan gå på jobb til tross for at de har vært nærkontakt med en koronasmittet, reagerer både hun og kolleger på.

– Vi jobber i en bydel der det har vært mye smitte. Søndre Nordstrand lå lenge på topp i høst. Det er mange som ikke føler seg trygge i klasserommet, sier Otterbeck.

Hun forteller at de tidligere har opplevd smitteutbrudd på Seterbråten. I høst var mange elever borte fra skolen. De har også opplevd at elever er på skolen til tross for at de har koronasyke familiemedlemmer hjemme.

– Det er noe av dette som bekymrer lærere mest, sier Otterbeck og viser FHIs rapport om hvilke yrkesgruppe som er mest smitteutsatte:

I august-desember 2021 lå grunnskole- og barnehagelærere på samme nivå som sykepleiere, og ikke langt bak leger.

– Henger ikke på greip

Før skolestart har regjeringen bedt om at både lærere og skoleelever hjemmetester seg. Otterbeck er usikker på hvor god garanti det er mot at noen ikke møter opp på skolen med korona.

– Det har jo vært et tema hvor sikker den hjemmetesten er. Dessuten har jeg ikke tro på at alle tester seg. Det kan være foreldre som ikke følger med i nyhetsbildet, for eksempel på grunn av språkproblemer. Det er heller ikke lett å ta en slik test på en åtte-niåring, forteller hun.

Da hun først hørte om karanteneunntaket for lærere, trodde hun at det var en spøk.

– Det henger ikke på greip, og fremstår som et halmstrå for å få folk til å gå på jobb. Igjen opplever vi at lærere ikke blir hørt. Jeg forstår at skolen skal være mest mulig åpen, men folk er engstelige. Det kan være mange grunner til at man ikke vil utsette seg selv for smitte, for eksempel ved at man er risikogruppen eller har eldre foreldre, sier Otterbeck.

Hun forteller at mange lærere allerede tar ekstra hensyn i privatlivet, nettopp fordi de har så mange nærkontakter på jobb. Det skjer uavhengig av om grunnskolen er på gult nivå, slik som nå.

– I praksis er det liten forandring. Lærerne kan fremdeles gå mellom ulike klasser og trinn, sier Otterbeck og legger til:

– Selv er jeg så «heldig» at jeg har hatt korona. Jeg er beskyttet, men det er fremdeles mange lærere som må gå ennå en stund uten å få vaksinedose tre.

Hun viser til at argumentet for å holde skolene åpne, ofte er at sårbare barn ikke burde være hjemme.

– Men hvor er de langsiktige tiltakene og planene for denne gruppen elever, spør Otterbeck.

Urolig over FHI-prognose

Hvordan situasjonen er i skolen når den starter opp igjen tirsdag, fremstår usikkert også for Utdanningsforbundet.

– Vi er spente på hvor mange som er friske og i det hele tatt hvordan dette vil fungere. Særlig i den videregående skolen er rødt nivå veldig slitsomt.

– Hvor lenge kan man holde ut?

– Det er et veldig godt spørsmål. Nå har vi holdt på i snart to år. De er så slitne der ute, og jobber med restlageret av krefter, svarer Fagerhaug.

Dagens tiltaksnivå i skolen varer til i alle fall midten av januar. Hva som skjer etter det, vet ikke Utdanningsforbundet. Fagerhaug frykter imidlertid det verste.

– Jeg blir urolig når FHI nå går ut og varsler at det er sannsynlig med en ny, stor smittebølge, sier hun.

– Må vurdere å redusere tilbudet

Før jul uttrykte Elevorganisasjonen (EO) skuffelse over økt brukt av hjemmeskole på videregående nivå. Fagerhaug er også tydelig på at hjemmeskole ikke en god løsning.

– Hva mener dere burde skje?

– Det må vurderes hvor mye hjemmeundervisning lærerne og elevene tåler. Om dette fortsetter, må man vurdere å redusere tilbudet. Det er mulig i barnehagen, vanskeligere i skolen, men det kan være at det er det man er nødt til å gjøre, sier Fagerhaug avslutningsvis.

Allerede da karanteneunntaket ble kjent før jul, kom det reaksjoner fra Norsk Lektorlag og Fagforbundet, i tillegg til Utdanningsforbundet.

Overfor Dagsavisen omtalte Mette Johnsen Walker, forbundsleder i Skolenes Landsforbund, karanteneordningen for lærere som «husarrest».

I den forbindelse avviste Halvard Hølleland (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, at ansatte må sitte i fritidskarantene utover våren. Han presiserte samtidig overfor NTB at fritidskarantene ikke gjaldt for skoleansatte som har fått oppfriskningsdose.