Gå til sidens hovedinnhold

Sendte kvinner fra Oslo til Kirkenes for å ta abort: – Vi måtte være kreative

– Vi måtte være kreative for å få abortsøknadene til å gå gjennom, sier Astor Reigstad (83).

Sex og samfunn fyller 50 år denne måneden. Klinikken som ble startet på ideelt grunnlag, er i dag Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse. Astor Reigstad (83) var initiativtaker, og klinikken jobbet for at alle som ville ha abort, skulle få det. Men de støtte på flere utfordringer i starten.

For å gjennomføre abort måtte det søkes til en abortnemnd bestående av to leger. Disse skulle avgjøre om kvinnen kunne få ta abort. Reigstad og andre hjalp kvinnene gratis med søknaden.

– Hvis kvinnene fikk avslag, anket vi, og hvis de fikk avslag på ny, hadde vi visse måter å ordne det på og, sier Reigstad.

Etter hvert visste de hvilke nemnder som var restriktive og liberale. På Aker sykehus var det en liberal overlege som innvilget nærmest hundre prosent.

– Vi tuklet litt med adressen til enkelte pasienter, slik at vi sendte dem til Aker sykehus, selv om de hørte til vestsiden av byen.

Reigstad forteller for eksempel at da de fikk vite at en liberal kirurg vikarierte som overlege på Kirkenes sykehus, ble abortsøkende sendt dit, selv om det var meget langt å reise.

– Så da kunne kvinner reise to hundre mil for å ta abort. Vi måtte være litt kreative for å få dette til å gå, som du skjønner.

Klinikkens oppstart

Reigstads engasjement sprang ut fra et grunnsyn om sosial rettferdighet.

– Dem som hadde kontakter og midler fikk jo ofte ordnet seg, men vanlige folk visste ikke hvor de skulle snu seg.

Da den startet opp het klinikken Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning.

– Et enkelt lite navn, sier Reigstad og ler.

Straffeloven styrte abort fra 1902 til 1964, og kvinnen som tok abort kunne straffes med tre års fengsel. Den restriktive abortloven som var vedtatt av Stortinget i 1960 trådte så i kraft.

– Jeg studerte medisin på den tiden, og vi var flere studenter som begynte å arbeide med abortsaken allerede da. Vi skrev om abortsaken i blader og fikk et visst gehør, forteller Reigstad.

Legene som ville starte klinikken fikk en avtale med Oslo kommune, som hjalp dem med å skaffe lokaler i Folketeaterpassasjen.

– Det var betydelig med kvinner som kom fra dag 1, sier Reigstad.

Ti leger drev arbeidet på kontoret og ga individuell veiledning i seksuelle spørsmål, abortrådgivning og prevensjonsveiledning gratis. I løpet av kort tid fremmet de halvparten av alle abortsøknader i Oslo.

Presset nemndene

Før loven kom i 1978 hadde de sendt 9000 abortsøknader.

– Det gjorde at de 140 legene som hadde jobbet ved klinikken på denne tiden, fikk veldig god kunnskap om hvordan denne loven virket. Dette var unge leger som ble spredt utover det ganske land på sykehus og i helsetjenesten for øvrig, og det hadde en stor betydning ved at restriktive lover ble presset i en liberal retning.

Reigstad forteller at det var mye trakassering og uverdige forhold i nemndene.

– Etter hvert som årene gikk, presset vi nemndene til å bli mer og mer liberale. Hvis en kvinne kom og klaget på at de var trakassert i nemnden, fikk vi kanalisert dette ut i avisene. Legene likte ikke å bli hengt ut i pressen, så etter hvert justerte de seg mot selvbestemt abort.

Våren 1978 vedtok Stortinget med knappest mulig flertall lov om selvbestemt abort. Da ble ansvaret for å avgjøre abortspørsmålet flyttet fra legen til kvinnen.

Et av argumentene mot selvbestemt abort var at det var farlig, noe Reigstad avviser at det var.

– På 1970-tallet var anestesimetodene sikre, og man hadde antibiotika og blodoverføring til å behandle komplikasjoner, så en provosert abort var helt ufarlig.

Et annet argument som fortsatt brukes i dag, var at fosteret er liv og at hvis man fjerner det så tar man et liv.

Reigstad forteller at kristne hadde mulighet til å blokkere en del sykehus ved at de fikk personalet til å reservere seg mot å gjøre aborter.

To tredjedeler av kvinnene som kom til klinikken ønsket å få prevensjon.

– Man skulle helst være gift for å få prevensjon. Majoriteten av kvinnene som oppsøkte klinikken var ugifte, og det var tydelig i mange kretser at prevensjon ikke måtte gis til ugifte.

– De mente det kunne føre helt galt av sted, de tenkte på mange partnere og slikt. Vi prøvde å hjelpe kvinner til å få kontroll over sin egen seksualitet, ganske enkelt sagt.

Vil fjerne nemndene

Til tross for at mye er endret siden 1971, forteller Sex og samfunns leder Maria Røsok at abortkampen fortsatt står ved lag i dag. Røsok vil fjerne nemndene.

– I dag er det mulig å ta abort i Norge frem til uke 22. Før uke 12 er denne retten selvbestemt. Fra uke 12 og frem til uke 22 må den som ønsker abort søke og møte i nemnd. Å ønske rett til selvbestemt abort frem til uke 22 betyr ikke et ønske om å øke grensen for abort i Norge. Det betyr et ønske om å gjøre denne retten selvbestemt. Sex og samfunn vil fjerne nemndene, slik at valget blir opp til den enkelte frem til uke 22.

– Når regjeringen nå begynner å tukle med abortloven er det viktig at vi fortsetter arbeidet med selvbestemt abort, sier Røsok.

En undersøkelse fra 2018 viser at det er den dessverre i dag også. 7 av 10 lærere sier at deres egen seksualitetsundervisning er for dårlig. Og elevene sier selv de får altfor få timer.

Hun mener at internetts inntog gjør det vanskeligere for unge å skille mellom fantasi og virkelighet.

– Når vi underviser 9.-klassinger får de stille anonyme spørsmål på lapper. Da får vi urovekkende mange spørsmål om analsex, som jo 9.-klassinger ikke burde ha fokus på.

Røsok sier unge i Norge starter tidlig å se på porno.

Det er fordi alle har en sånn, sier hun og holder frem mobilen.

– Alle har tilgang hvis de vil. Derfor er det ekstremt viktig med seksualitetsundervisning for barn og unge.

Sex og samfunn er for ungdom opp til 25 år.

Kommentarer til denne saken