14. februar i 1952 var det ingen osloboere som feiret valentinsdagen: Dette var datoen Norges første vinter-OL gikk av stabelen.

Bare sju år etter andre verdenskrigs slutt, tok folk fra inn- og utland seg til hovedstaden for en folkefest de aldri før hadde sett maken til.

– Vinter OL i Oslo i 1952 var helt klart viktig for byen. Det skulle sette Oslo på kartet nasjonalt og internasjonalt, og vise at Oslo var samlet og gjenreist etter krigen, forteller museumsdirektør Lars Emil Hansen ved Bymuseet til Avisa Oslo.

Oslo ble tildelt de olympiske vinterleker under IOCs kongress i Stockholm i 1947, foran Cortina d`Ampezzo i Italia og Lake Placid i USA.

Og alle forhold lå til rette for en suksess:

– Vinteren 1952 hadde lenge vært nærmest snøfri, men heldigvis kom snøen i rett tid slik at man fikk gjennomført vinter-OL på en god måte, sier Hansen.

– Både åpnings- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, og fotografiene fra arrangementene viser fullsatte tribuner.

Museumsdirektør ved Bymuseet, Lars Emil Hansen.

Her ser man Eigil Nansen, Fridtjof Nansens barnebarn, bære OL-fakkelen.

Den olympiske ild er tent.

Prinsesse Ragnhild sto for åpningen. Bak henne følger blant andre prins Harald.

I alt 669 deltakere fra 28 nasjoner deltok.

Norge ble vinnernasjon på hjemmebane, med sju gull, tre sølv og seks bronse. USA kom på andreplass med totalt 11 medaljer.

Det var ikke bare idrettsprestasjonene som var imponerende:

– OL i Oslo ble regnet som svært vellykket, med nye besøksrekorder.

Bislett stadion hadde alene 23 241 betalende tilskuere hver dag. Det var her Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre gull i hurtigløp.

– Tidens store norske idrettskjendis, påpeker Hansen.

Dette var også første gang langrenn for kvinner ble arrangert i et OL. Totalt 20 kvinner deltok i langrennsøvelser dette året.

– Noe av det spesielle med var at det foregikk i en hovedstad, og at alle aktivitetene foregikk inne i selve byen eller byens omegn, forteller museumsdirektør Hansen.

Det ble satt publikumsrekord med 104 102 betalende tilskuere. Ingen ville gå glipp av den store begivenheten.

Tilskuerne kom med bil...

... eller på ski gjennom marka.

Og det var ikke bare medaljevinnere Norge produserte for de olympiske lekene. Mye av det man ser i byen i dag, har sitt opphav fra forberedelsene til den store begivenheten.

– OL ga viktige tilskudd til byens boligtilbud for studenter, sykehusansatte og eldre, forteller museumsdirektøren.

Visste du at Sogn studentby, sykehusboligene på Ullevål og trygdeboliger på Ila ble bygd for å innkvartere idrettsutøverne og deres hjelpere?

OL i 1952, de sjette vinterleker noensinne, kostet landet 10,8 millioner kroner, ifølge Norges Olympiske Museum.

Hansen legger til at de ble bygget også med tanke på gjenbruk:

– Dette var sårt tiltrengt i en by med knapphet på boliger. Det at bygningene kunne gjenbrukes, var nok en viktig grunn til at kommunen ville påta seg et slikt kostbart prosjekt i en tid med blant annet stor boligmangel, sier Hansen.

Studentbyen på Sogn ble bygget i oppløpet til OL i 1952.

Argentinske deltagere på Sogn, her en med benbrudd.

Japanske deltakere spiser middag i en av leilighetene.

– Oslo fikk også nye ishall til ishockeykamper, Jordal Amfi. Denne var den første kunstig kjølte ishallen i Norge. Eldre anlegg, som Holmenkollen og Bislett stadion ble rustet opp, forteller Hansen.

– Videre ble det bygget et nytt hotell for å innkvartere tilreisende tilskuere, Hotell Viking i Biskop Gunnerus gate, rett ved dagens Oslo City. Restauranten i toppetasjen ble populær.

Hotellet ble bygget og eid av Oslo kommune helt fram til 1970-tallet.

Fakta om OL i 1952

  • De 6. olympiske vinterleker

  • Pågikk fra 14. februar til 25. februar i 1952
  • 694 deltakere, hvorav 109 kvinner
  • 30 nasjoner
  • 22 øvelser
  • 85 nordmenn deltok