– Normalt pleier jeg å ønske kundene god jul. Nå gjør jeg ikke det. Det blir feil å si det til folk som må sitte og gi folk permitteringsvarsler i julegave, sier Ellen Frankrig-Johansen.

Den 1. oktober startet Ellen Frankrig-Johansen i ny jobb.

Hun syntes den var kjempespennende. Som salgssjef for Leske skulle Frankrig-Johansen kaste seg inn det voksende markedet for alkoholfrie drikkevarer, men så spredte den svært smittsomme omikron-varianten seg på et julebord på Frogner.

Helsemyndighetene advarte mot en potensiell overbelastning av helsevesenet.

Regjeringen fulgte opp med munnbind-påbud, bordservering, skjenkestans ved midnatt og antallsbegrensninger den andre desember. Beskjeden var at de ikke ville stenge ned utelivet. Men de strammet ytterligere inn fem dager senere. Midt oppi selve høysesongen for julebord innførte statsminister full skjenkestans på nasjonal basis.

Dermed satte utelivsledere over hele landet seg ned for å sende ut triste beskjeder.

– Vi må slåss hele tiden

Selv om Leske selger alkoholfritt, merker de selvfølgelig det når gode kunder stenger ned grunnet tiltakene.

Men dette er ikke tiden for å mase om salg, forklarer salgssjefen. I stedet ringer hun og andre folk i bransjen rundt til hverandre for å høre hvordan de har det og om de kan gjøre noe for å hjelpe i den tøffe situasjonen.

For hjelpen fra regjeringen er ikke god nok. Det er Frankrig-Johansen helt tydelig på.

– Jeg synes de har håndtert dette dårlig. De har hatt to år på å lære seg å håndtere pandemien på en bedre måte, men det er altfor mye usikkerhet. Altfor mange uklare meldinger til bransjen om hva som er kompensasjonsordninger og hvor lenge de skal være. Og vi må slåss hele tiden for å bli hørt og får å få kompensasjon.

Etterlyser bedre koronahåndtering

– Det skulle ikke vært nødvendig. Regjeringen er her for å ta vare på det norske folk og håndtere dette på en god måte, men det gjør de ikke. Det er vanlige folk som må ta dugnaden nok en gang. Og ordet dugnad begynner å få en flau smak i munnen, fortsetter Ellen Frankrig-Johansen.

Hun vektlegger at hele bransjen skjønner behovet for tiltak.

Samtidig forteller Frankrig-Johansen om psykisk slitasje i en næring der folk har vært permittert i flere omganger. Både ansatte, familiemedlemmer og andre pårørende rammes. Og mange sliter med å finne energi og positivitet, sier Frankrig-Johansen, som etterlyser at:

  • Regjeringen har kompensasjonsordninger på klare og informerer om dem samtidig som de kommer med tiltak.
  • Koronapass burde vært innført for lenge siden, som de har gjort i mange europeiske byer.
  • At regjeringen åpnet for tidligere letting av tiltak enn fire ukers varighet om omikron-varianten viser seg å ikke ramme helsevesenet like hardt som fryktet.

Ellen Frankrig Johansen mener også at regjeringen bør gi minimum 80 prosent i lønnskompensasjon, sette ned varselsplikten og ta over lønnsforpliktelsen for hele arbeidsgiverperioden.

– Konsekvensene er foreløpig ukjente, men vil bli massive. Og rekrutteringen for fagfolk i bransjen svekkes kraftig, sier Frankrig-Johansen om krisa bransjen står i.

Hun frykter at mange forlater bransjen for godt på grunn av all usikkerheten.

Kritiserer skjenkestansen

Ved siden av sitter Cecilie Lyngby og er enig i mye av kritikken.

– De burde virkelig hatt kompensasjonen på plass når de går i gang med en ny runde. De har alle papirer liggende fra forrige runde, og når de nå innfører en ny nedstengning, og kunne hatt ordninger klare på forhånd, sier Lyngby til Avisa Oslo.

Hun og Frankrig-Johansen snakker sammen på Olivia Tjuvholmen, og Lyngby har selv erfaring bransjen, blant annet i form av å ha vært driftssjef for en Olivia-restaurant i Hegdehaugsveien.

Nå er hun FNB-leder, leder for helse- og sosialutvalget i Oslo og bystyrepolitiker, og langt ifra begeistret for regjeringens håndtering av sine tidligere bransjefeller.

– Jeg forstår ikke at man ikke kan ha restaurantene oppe til midnatt med skjenking, slik at vi kan redde arbeidsplasser. Du går inn på restauranten med munnbind, setter deg ned med avstand sammen med et begrenset antall ved bordet. Det er mye bedre enn å ha ti mennesker på fest hjemme hos seg selv og drikke alkohol hele natten, sier Lyngby.

Les også

Bli med inn i Oslos lukkede ravemiljø: – Bare utvalgte får lov til å bli med

Mener regjeringen burde tatt grep tidligere

Politikeren savner dokumentasjon på at fullstendig skjenkestans er et bedre alternativ enn de første begrensningene regjeringen satte for utelivsnæringen helt i starten av desember.

– Jeg savner tall på om det er større smitte om restaurantene får skjenke fram til midnatt enn ved en full skjenkestans. Full skjenkestans i en måned som bransjen skulle tjene inn tapet fra en lang pandemi får så store konsekvenser for den psykiske helsen til folk at jeg mener dette grepet krever en grunnleggende dokumentasjon, sier Cecilie Lyngby.

– Samtidig er det et faktum at innleggelsene på sykehus har steget. Er det ikke da lurt å gjøre noe for å stramme inn?

– Jeg mener at grepene burde vært tatt for lenge siden. Vi har lenge visst at folk i helsesektoren var utslitte, at det var for få ansatte og at kapasiteten kunne bli presset. Hvorfor økte man ikke kapasiteten når man visste dette, er spørsmålet Lyngby repliserer AOs spørsmål med.

– Men når dette først ikke er gjort?

– Men blir det flere innleggelser av at restaurantene får skjenke til midnatt? Det må vi vite, sier FNBs Cecilie Lyngby.

Har forsøkt å legge fram støtte snarest mulig

Avisa Oslo har forelagt både nærings- og fiskeridepartementet, finansdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet kritikken fra Lyngby og Frankrig-Johansen, og sendt departementene e-poster med en rekke spørsmål.

Finansdepartementets statssekretær Lotte Grepp Knutsen svarer følgende:

«Fra smittesituasjonen tilsa at det var nødvendig å innføre strenge smitteverntiltak har regjeringen vært tydelig på at vi skal stille opp for næringslivet med støtteordninger som begrenser de negative effektene av koronapandemien. Alle bedrifter er ulike og vi vet at én ordning ikke kan treffe alle. Vi har raskt satt i verk en rekke tiltak som er ment å avhjelpe situasjonen for de mest berørte bedriftene».

«Noen av støtteordningene, som den nasjonale kompensasjonsordningen, har det vært mulig å hente fram fra tidligere og bygge på erfaringene fra de snart to årene vi har hatt pandemi. Andre, som den nylig presenterte lønnsstøtteordningen er helt ny. Vi har så langt det har vært praktisk mulig forsøkt å presentere støtteordninger samtidig eller så raskt som mulig etter smitteverntiltakene blir innført. Vi har stor forståelse for at mange bransjer trenger forutsigbarhet og avklaringer rundt hvilke ordninger de kan benytte seg av i en krevende situasjon», fortsetter Knutsen.

De øvrige e-postene er ikke blitt besvart.

Viste til betydelig smitteverneffekt

Da de gjeldende tiltakene, inkludert skjenkestopp, ble innført, kom de etter tydelige råd fra FHI og Helsedirektoratet.

– Det haster med å bremse covid-19-epidemien med betydelige tiltak slik at ikke omikronvarianten forårsaker en epidemibølge som gir enorm sykdomsbyrde og fullstendig overbelaster helsetjenesten. Formålet er å redusere og flate ut denne bølgen, het det i FHIs risikovurdering.

FHI vurderte en skjenkestopp til å ha betydelig smitteverneffekt.

«Å begrense antall kontaktpunkter, redusere mobilitet og unngå større forsamlingerhar stor smitteverneffekt fordi smitterisikoen vurderes å være særlig høy i festlige lag», het det i det faglige grunnlaget til helsedepartementet.

Regjeringen var på sin side tydelige i sitt budskap om at tidligere innførte tiltak ikke holdt.

– Vi trodde det var nok å bremse. Men vi er nødt til å bråbremse for at det ikke skal gå galt, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).