Gå til sidens hovedinnhold

Rydd fortauene! Gjør det trygt å ferdes utendørs igjen

I mars er det to år siden Oslo havnet i en underlig unntakstilstand. I løpet av få uker ble det satt ut tusenvis av elsparkesykler – også kalt ståmopeder – på fortau, gangveier, torg og gatehjørner. De sto på langs, på tvers og lå henslengt som snublefeller. Kaoset kom krypende. 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange sa det ville gå seg til. I dag er det nesten 16.000 ståmopeder i Oslo.

Det har ikke gått seg til.

«Bilfritt byliv» skulle gjøre det tryggere, triveligere og mer attraktivt å være gående i hovedstaden.

«Oslo kommune har som mål å skape et bedre bymiljø og økt byliv i sentrum», skriver prosjektet på sine nettsider. Og mye bra er skjedd de senere år.

Det bygges, renoveres, pusses opp, rustes opp, forbedres og beplantes i stor stil i Oslo sentrum. Sporveiens mange oppgraderingsprosjekter for trikken har resultert i vakrere gater og byrom av høy kvalitet. Mot forskjønnelsen står nå en hær av elektriske leketøy som kontinuerlig utfordrer byens form, funksjon og estetikk.

Bakteppet i denne saken skjedde det som en sjelden gang skjer i norsk politikk: At høyresiden og venstresiden finner hverandre i en felles sak, men med ulik tilnærming.

I 2018 var Fremskrittspartiet i regjering, og deres higen etter «enklere regler, mindre byråkrati og litt mer moro i hverdagen» – som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen den gang formulerte det – gjorde at reglene for små elektriske kjøretøy ble liberalisert med et trylleslag i april samme år.

Vips, så var elsparkesykler sidestilt med sykler. Alt du kunne gjøre med en sykkel, kunne du nå også gjøre med en elspark. Problemet var at trafikkreglene og veitrafikkloven aldri var utformet med tanke på at tusenvis av elektriske motorkjøretøy skulle dumpes på hvert gatehjørne i byens sentrumskjerne.

For MDG og venstresiden representerer ståmopeder en forestilling om en grønn og smart mikromobilitet som man håper kan redusere biltrafikken og gjøre byene triveligere.

Men hva er grønt og smart ved at over 90 prosent av elsparkesykkelturene ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) erstatter gange, kollektivtransport og sykkel? Hva er det en elsparkesykkel kan gjøre som ikke en sykkel med pedaler kan gjøre? Hva er «litt mer moro i hverdagen» for personer i rullestol, blinde eller eldre som får sin livskvalitet redusert?

En undersøkelse utført av Sentio for Blindeforbundet i fjor høst, viste at én av fem eldre sier de sjeldnere eller aldri går ut av hjemmet sitt på grunn av disse kjøretøyene.

La oss ta fortauene tilbake

Oslo-beboer Stein Leikanger så seg lei på kaoset og startet i fjor Facebook-aksjonen «La oss ta fortauene tilbake!» Senere tok han initiativet til landets første fotgjengerforening med samme navn.

I et innlegg i Avisa Oslo forteller han om hvordan danske myndigheter har håndtert den samme utfordringen:

«I Danmark er det forbudt å kjøre med elsparkesykkel på fortau og gangveier, du må være 15 år, elsparkesykkelen må være godkjent, utleieselskap må tegne ansvarsforsikring, det er promillegrense, elsparken er å anse som en motorvogn og må følge kjøretøyregler som en slik, fra neste år er det hjelmpåbud, danske kommuner kan bestemme om de vil tillate utleievirksomhet og kan styre både antall og driftsbetingelser, i tillegg er det strenge bøter for overtredelser av reglene, og disse håndheves.»

Så kommer det nedslående:

«Alt dette mangler i Norge. Alt. Her kan utleieselskapene ta seg til rette som de vil, uten å bry seg om hva kommunestyrene måtte ønske», skriver Leikanger.

Hva er det med Norge og norske politikere?

I 2009 skrev forfatter Frid Ingulstad innlegget «Vi nordmenn – slendrianfolket» i Aftenposten. Her siterer hun litteraturhistoriker Gerhard Gran, grunnlegger av tidsskriftene Samtiden og Edda, fra hans immatrikuleringstale i Universitetet i Oslo i 1914:

«Ibsen sa en gang i en tale at det han savnet mest hos sitt folk, men inderligst ønsket, var disiplin. Det er gått noen år siden Ibsen talte, men ingen vil påstå at vi i denne henseende har gjort fremskritt. Vi mangler stramhet og anstrengelse i vårt arbeid.»

Mer enn hundre år senere, ser det fortsatt ut til at vi nordmenn mangler «stramhet og anstrengelse i vårt arbeid», som Gran formulerte det. Ingen av oss ber om japansk disiplin. Alt vi ønsker, er en trygg, ryddig og trivelig by – for alle innbyggere, uansett alder og evner. At vi får fortauene våre tilbake. I nesten alle andre siviliserte land må sykler, med eller uten motor, holde seg til sykkelveier og kjørebaner. Hvis høyresiden og venstresiden kunne finne hverandre i begeistringen for ståmopedene, kan de også finne hverandre i opprydningen av kaoset? Hvordan kan de i så fall argumentere

En av de største hjertesakene på venstresiden er fellesskap og solidaritet, særlig med de svakeste og mest sårbare. Venstresiden kan også protestere mot en markedsliberalistisk kapitalisme som har løpt løpsk. Private selskaper kommer bokstavelig talt susende inn i byrommet og tar seg til rette på fellesskapets bekostning, uten å betale skatt eller leie av gategrunnen.

En annen tilnærming er individuelltransport kontra kollektivtransport. Når Oslo vokser i europeisk rekordfart, kan ikke svaret på transportutfordringene være et utall motorkjøretøy på kryss og tvers. Flere må gå, og flere må reise kollektivt.

Argumenter for høyresiden

Partier på høyresiden er særlig opptatt av lov og orden. Her kan man påpeke at ståmopedkaoset representerer lovløse tilstander. Selv om mange på borgerlig side er liberalister som verdsetter frihet for individet, er en av høyresidens kjernesaker også av trygge og forutsigbare rammer og regler for alle typer virksomheter i samfunnet. En typisk konservativ tilnærming er at utredninger er å foretrekke fremfor raske endringer.

Man kan også snu om på dette med frihet for individet, og minne om at når eldre og bevegelseshemmede kvier seg for å gå utendørs, så rammer det deres individuelle frihet. Ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger vil antallet eldre passere antallet unge i Norge innen 2030. Hvorfor skal byen da tilpasses 22-åringer mer enn 82-åringer?

Hva mener folk flest?

I en undersøkelse fra Opinion i fjor sommer, svarte 91 prosent av de spurte at dagens ordning med elsparkesykler ikke fungerer tilfredsstillende. Selv i gruppen 18–29 år svarte 81 prosent dette. Videre sier bare 29 prosent at ståmopeder bør kunne brukes på fortau. Mer enn dobbelt så mange, 63 prosent, ønsker at de kun skal tillates på sykkelveier og i kjørebane. Flere andre undersøkelser har vist omtrent de samme holdninger.

Så hva venter vi på?

Rydd fortauene, gjør det trygt å ferdes utendørs igjen og gi oss det Oslo vi var så stolte av tilbake!

Kommentarer til denne saken