– Dette er en rapport som kontrollutvalget har bestemt oss for å sende videre til bystyret. Den er av prinsipiell og stor betydning for innbyggerne. Disse funnene er veldig interessante for byråden som skal følge opp Ruter, sier Ola Kvisgaard (H), leder av kontrollutvalget, til Avisa Oslo.

Kontrollutvalget behandlet rapporten i deres siste møte før jul.

Kvisgaard peker på to vesentlige ting fra rapporten.

– Det ene er at den avdekker svakheter med arbeidet med ruteendringer. Den er ganske kritisk til hvor systematisk og profesjonelt endringer i rutetilbudet blir fulgt opp. Det andre er en gjenganger i styring av byen: Bydelsutvalgene blir glemt når vesentlige endringer skjer, sier Kvisgaard.

– Når det det gjelder manglende systematisk oppfølging, overrasket det meg litt at et såpass stort og seriøst selskap ikke håndterer det bedre, og at byråden ikke følger det opp, sier Kvisgaard.

Han sier at det hele tiden er fokus på at bydelsutvalgene ikke skal bli glemt, både fra opposisjonen og bydelspolitikerne selv.

– De som sitter nærmest de reisende, bydelspolitikerne, blir ikke tatt med på råd. Det er også et mer overordnet problem i kommunen. I kollektivtrafikken er det gjennomgående mangel på medvirkning, som er både trist og demotiverende for bydelsutvalgene, fordi de har et engasjement og gjerne vil forbedre kvaliteten på tjenestene, sier Kvisgaard.

– Vi ser på konklusjonene som viktige og nyttige punkter vi skal bruke som utgangspunkt for forbedringer, skriver Ruters pressevakt Sofie Bruun i en e-post til Avisa Oslo.

Les hele svaret fra Ruter lenger ned i saken.

Samferdselsbyråd Sirin Stav har også uttalt seg til rapporten og den politiske styringen av Ruter. Hun skriver:

– I styringsdialogen med Ruter blir de viktigste signalene gitt i generalforsamlingen og i de årlige leveransetallene. I tillegg kan det komme ulike politiske vedtak gjennom året som i ulik grad kan påvirke aktivitet og mål for Ruter. For meg har det vært viktig å følge opp at Ruter arbeider for å nå de politiske målsettingene som Oslo kommune har satt.

Avdekket svakheter

Kommunerevisjonen har gått grundig gjennom hvordan Ruter jobber når de gjennomfører ruteendringer, enten det er når de legger ned linjer, endrer ruta på linjene, eller legger ned holdeplasser.

Kommunerevisjonen peker på flere svakheter i prosessen. Det gjelder både retningslinjer for hvordan ruteendringer skal gjennomføres, dokumentasjon av analysene og vurderingene deres, og måling av konsekvense av endringene.

– For ruteendringer i Oslo var det heller ikke gjennomført egne evalueringer, utover løpende overvåkning og rapportering på målhierarkiet, skriver revisjonen i rapporten.

Nettopp dette punktet gjør det vanskelig å vite om ruteendringene har vært til det beste for passasjerene.

– Mangelfull evaluering av gjennomførte endringer gjorde det vanskelig å vurdere om tiltak og ruteendringer hadde hatt ønsket effekt. Videre reduserte det muligheten for læring som kunne bidratt til styrket måloppnåelse. Mangelfull evaluering kunne også redusere muligheten for å oppdage potensielle feil eller svakheter i datagrunnlaget eller i gjennomførte analyser, skriver kommunerevisjonen.

Kommunerevisjonen kommer med fem anbefalinger for Ruters videre arbeid:

  • Ruter bør etablere retningslinjer for gjennomføring og dokumentasjon av analyser og vurderinger som skal gjøres i forbindelse med beslutninger om ruteendringer.
  • Bør videreføre sitt arbeid med å styrke datagrunnlaget knyttet til publikums preferanser.
  • Bør vurdere hvordan bydelsutvalgene i større grad kan involveres når vesentlige endringer i holdeplasstruktur skal gjennomføres.
  • Bør etablere rutiner for kvalitetssikring og internkontroll av analyseprosessen.
  • Bør etablere rutiner og retningslinjer for evaluering av effekter og konsekvenser av gjennomførte ruteendringer.

– Konstruktiv kritikk

– Vi oppfatter kritikken som konstruktiv, og vil, basert på rapporten, også innføre forbedringer på flere områder, skriver pressevakt Sofie Bruun.

Hun peker på flere forbedringer Ruter er i ferd med å gjennomføre:

  • Bedre dokumentasjon av interne vurderinger i forbindelse med pågående ruteendringsprosesser.
  • Utfylling av tiltakskort for hvert enkelt foreslått ruteendringstiltak, for å styrke dokumentasjonen av enkelttiltak, skape økt gjennomsiktighet og forenkle evalueringsprosessene i etterkant.
  • Ruter sier de har styrket kontakten med bydelene og styrket medvirkningsarbeidet generelt de siste årene.
  • Antall møter med bydelene, lokale foreninger og interessegrupper har økt.
  • Har tatt initiativ til faste møter med bydelene for å utveksle innsikt, erfaringer og synspunkter om trafikkutviklingen.

– Dere skriver i tilsvaret at rapporten er et nyttig læringsdokument. På hvilken måte?

– Ruter er opptatt av kontinuerlig forbedring og læring, og en slik strukturert rapport er nyttig i arbeidet med å justere og forbedre ruteendringsprosessen ytterligere, skriver Bruun.

– Vil revisjonsrapporten føre til endringer i Ruters holdninger når man vurderer å endre linjer/legge ned holdeplasser?

– Rutetilbudet justeres kontinuerlig, og både omlegginger, nedleggelser og nyetableringer gjøres basert på faglige vurderinger. Ruter ser det som viktig å ha fagkunnskap som utgangspunkt for disse endringene, men vi skal bli bedre både på medvirkning og dialog med innbyggerne, gjennom blant annet bydelsutvalg, og også dokumentasjon på de endringene vi foreslår, svarer pressevakten.

Tips om samferdsel? Ta kontakt med journalisten på eb@ao.no