Fredningsforslaget for deportasjonsmonumentet «Sted for erindring» på Akershuskaia og gravlunden ved Sofienbergparken i Oslo er nå på høring.

Det skriver Riksantikvaren i en pressemelding.

Kan ikke slettes

Den jødiske gravlunden i Rathkes gate 20 i Oslo er den første jødiske gravlunden i Norge.

Den ligger nord for Sofienberg kirke, og ble skilt ut fra tidligere Sofienberg gravlund til bruk som en jødisk gravlund i 1869. Ifølge jødisk tradisjon er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 1960-tallet. Det ligger 197 jødiske graver her.

Gravlunden utgjør cirka 680 kvm, og ble kjøpt for private midler av enkeltpersoner fra noen av de første jødiske familiene som etablerte seg i Norge. Gravlunden ble tatt i bruk i 1885, og var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

– Kulturhistorisk verdi

– Gravlunden har kulturhistorisk verdi som den første jødiske gravlunden i Norge. Den er et av de tidligste sporene vi har etter jødisk befolkning i landet. Som kulturminne har gravlunden også betydning som minnested, og er en viktig kilde til jødisk historie og tradisjon, skriver riksantikvaren.

Gravlunden er i dag kommunalt listeført.

Vil frede minnesmerke

I tillegg til å ville frede gravlunden ønsker Riksantikvaren også å frede det nasjonale minnesmerket «Sted for erindring».

Minnesmerket er plassert ved Akershuskaia, utenfor festningsmuren til Akershus festning. Det består av åtte seteløse stoler som vender ut mot havet og kaia.

Det nasjonale minnesmerket representerer historien om de mange norske jødene som ble deportert og drept under andre verdenskrig. Det er også en representant for den jødiske minoritetens minnekultur.

Les også

Utestedet «Gaasa» gjenåpner med nytt navn og nye eiere