Gå til sidens hovedinnhold

Restaurantdrømmen knust i bølge nummer to – slakter statlig koronastøtte

Artikkelen er over 1 år gammel

Enda en Oslo-restaurant har bukket under i pandemien. 10 årsverk går tapt.

Fredag for en uke siden var det snipp, snapp, snute for Divino på trendy Solli Plass i Oslo.

Italieneren etterfulgte populære og velrenommerte Topphem med samme eiere etter den første smittebølgen i sommer, men lukker nå dørene for godt etter at Europa har stengt sine dører. Kassen var bunnskrapt og turen gikk til skifteretten.

– Vi tålte den første nedstengningen greit og la om konseptet fra en nordisk og organisk profil til et italiensk sted. Vi så at vi hadde en mulighet da vi begynte å tjene penger i september, selv med færre sitteplasser. Godt med bookinger til den viktige julebordsesongen bidro til optimismen, men da de nye tiltakene kom, kom vi raskt til at vi måtte gi opp, forteller Sebastian Bernard (32) som eier halvparten av eierselskapet Topphem.

De hadde salgsinntekter på 16,4 millioner kroner og et driftsresultat på 1,8 millioner kroner allerede i sitt første driftsår i 2018, men så dette falle året etter før Bernard og hans kolleger overtok.


Koronaen tok knekken på driften – nye eiere har tatt over Hereford Steakhouse

Raser mot støtteordningene

Bernard har full forståelse for myndighetenes tiltak mot smittespredning, men ser nærmest rødt når vi bringer temaet «koronakompensasjon» på banen.

Bedrifter som Bernards kan få dekket 80 prosent av sine faste utgifter i kompensasjonsordningen som er vedtatt i Stortinget. Det kaller han «en vits».

Dette får utelivet i koronastøtte

  • Bedriftene kan få økonomisk støtte. For å få støtte må bedriften ha tapt minst 30 prosent av sin omsetning.
  • Kommer man over den terskelen er støtten begrenset til inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader (september og oktober), og 70 prosent deretter.
  • Ordningen gjelder inntil videre ut 2020.
  • Det er satt av 500 millioner til en stimuleringsordning til kulturlivet. Arrangementer som skal gjennomføres fra oktober til desember kan søke om tilskudd fra stimuleringsordningen. Søknadsfrist er 1. desember. Kulturdepartementet har foreslått at stimuleringsordningen videreføres til sommeren 2021, men dette må først vedtas i Stortinget.

– Det er ingen samsvar mellom det som er våre faktiske, faste utgifter og det staten mener er våre faste utgifter. Støtten vi får er ofte nok til å dekke husleie, slik at de som eier eiendommene er sikret, men ikke stort mer. I en bedrift vi driver i Bergen var kompensasjonen fra staten nok til å dekke to prosent av bedriftens utgifter, tordner gründeren.

Topphem har selv fått rundt en halv million kroner i såkalt koronastøtte siden tiltakene ble lansert i vår.

– Det er en skam at politikerne skryter av disse ordningene. Det vi trenger er likviditet for å holde virksomheten flytende. Direkte lønnsstøtte ville vært mye bedre for å sikre både bedriftens fremtid og inntekten til de ansatte. Det må være billigere for staten å slenge noen ekstra milliarder i bordet nå for å sikre at arbeidsplasser og bedrifter lever videre, enn at de går under og man får varig ledighet, argumenterer Bernard.

Nødropet fra Parkteateret: -Jeg frykter for en hel bransjes fall nå!

Astrup svarer

I regjeringen møtes frustrasjonen og kritikken fra Bernard og andre næringsdrivende med forståelse.

- Regjeringen er bekymret for bedrifter som nå står i en svært krevende situasjon som følge av korona. Så langt i 2020 har vi stilt opp med 66 milliarder kroner for bedrifter som sliter, og vi viderefører en rekke viktige tiltak inn i 2021. I Oslo er det mange bedrifter som sliter, og de vil derfor få en stor andel av kompensasjonen fra staten, sier kommunalminister Nikolai Astrup (H) til Avisa Oslo.

- De som står i stormen og kjenner problemene på kroppen sier det ikke er samsvar mellom tiltakenes intensjon og virkelighetens verden?

- Vi følger situasjonen nøye, og må hele tiden vurdere om tiltakene treffer godt nok. Vi har akkurat utvidet og forsterket ordningene, men det er klart at situasjonen er svært krevende for mange av bedriftene i Oslo, svarer statsråden.

Restaurant lever videre

Med overtakelsen av Topphem i 2019 overtok Sebastian Bernard også eierskapet i restauranten Bokbacka i det samme nabolaget som Topphem og Divino på Oslo vest. Her er også dørene stengt med de kraftige koronarestriksjonene, men eierne har øynene stivt rettet mot 2021 og gjenåpning.

– Det er et annet konsept med færre ansatte, lavere kostnader og høyere omsetning per gjest. Vi trengte mye mer volum på Divino, forklarer bergenseren.

Varsler knallrøde tall

I hjembyen Bergen har han vært en nøkkelskikkelse på verdenskjente Bryggen siden 2010. I sitt heleide Bernard Torghandel AS har han levert resultatet på mellom 2,6 og 3,3 millioner kroner hvert av de siste fem årene, og har 40 prosent av Fish Me Fisketorget AS som også har hatt millionbeløp på bunnlinjen de siste par årene. De driver restaurant og selger sjømat over disk.

Men i år blir det verre. Atskillig verre.

– Jeg har ikke lyst å snakke for detaljert om tallene, men det blir blodrødt. Vi gjorde en stor ombygging ved inngangen til 2020 før koronaen og ser nå ganske mørkt på fremtiden, forteller han uten blygsel.

– Vi er helt avhengig av turister og jeg er ikke trygg på at det snur igjen. Markedet kommer ikke tilbake i 2021, men jeg aner lyspunkter med de gode vaksinenyhetene som kommer nå. Kanskje det blir bra igjen i 2022.

– Du driver business både i Oslo og Bergen. Ser du noen forskjell på de to byene i den sammenheng?

– Jeg er glad i Bergen, men må innrømme at jeg liker Oslo litt bedre. Det er et Mini-London med et litt annet folkeslag som er åpne for nye ting.

Kommentarer til denne saken