Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen gir penger til nasjonalt avhoppersenter: – Veien ut kan være veldig lang og veldig ensom

Justisminister Monica Mæland (H) er bekymret for utviklingen der enkelte ungdommer begår mer og mer alvorlig kriminalitet. Nå setter regjeringen av penger til et KFUK-KFUM-prosjekt ment for å hjelpe folk ut av kriminaliteten.

– Vi er veldig heldige. De fleste ungdommene i Norge er ikke kriminelle, men vi ser en tiltakende gruppe unge, som begår mer og mer alvorlig kriminalitet. Og vi ser gjengdannelser i ulike deler av landet i større og mindre grad.

Det sier justisminister Monica Mæland (H) til Avisa Oslo.

Mælands departement har den siste tiden jobbet med en stortingsmelding om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Målet er samlet innsats mot kriminaliteten, og justisministeren har derfor satt av 2 millioner kroner til KFUK-KFUM Forandringshuset.

Organisasjonen arbeider for å etablere et nasjonalt senter for avhoppervirksomhet i Norge innen 2023. Med på laget er partnerorganisasjonen Fryshuset, som har 20 års erfaring med avhoppervirksomhet i Sverige.

Les også

Viktor (41) fra Oslo levde et dobbeltliv i 12 år: – Du lever, men du er død på innsiden

Må ta situasjonen på alvor

De to millionene fra regjeringen vil gå til et pilotprosjekt, som går ut på å utvikle et helhetlig nasjonalt tilbud og få til et arbeid på tvers av sektorer for å hjelpe folk som ønsker å bryte med kriminelle nettverk og gjenger.

– Vi vet at en del ønsker seg ut av gjenger og kriminalitet, men ikke greier det. Veien inn er kort. Veien ut kan være veldig lang og veldig ensom – særlig hvis du ikke har noen rundt deg og noen som tar vare på deg, sier Mæland.

– Vi må ta det på alvor, understreker justisministeren.

Les også

Full krangel i NRK-studio: – De kriminelle skal tas

Vil dele erfaringer

Samarbeid med kriminalomsorg, barnevern, Nav og politi er helt sentralt for å lykkes med prosjektet KFUM-KFUK har fått penger til, understreker Forandringshusets virksomhetsleder Øivind Mehl Landmark overfor Avisa Oslo.

Et mål er å samle kunnskap og på den måten sørge for at erfaringer kan brukes over hele landet.

– Hele premisset for å lykkes, er at personen som er i et destruktivt miljø har et ønske om å komme seg ut og tillit til dem som skal hjelpe, sier Landmark.


Å få en kriminell ut av den onde sirkelen er ikke gjort i en håndvending. Ofte er det ikke det å slutte med kriminalitet i seg selv som er vanskelig, men å få arbeidet skikkelig med med bakenforliggende årsaker som utenforskap, traumer og rusmisbruk. Derfor framhever Landmark viktigheten av å bygge opp en oversikt over hva den enkelte personen trenger, for så å skreddersy et løp videre.

Les også

Slik vil Jan Bøhler endre Oslo-politiet: – Jeg bekymret for situasjonen i Oslo om ti år

Krevende arbeid

– Signaturen for å lykkes er skreddersøm, sier Forandringshusets virksomhetsleder.

En annen helt avgjørende faktor er å kunne tilby et alternativ som faktisk er bedre for den det gjelder enn det å være kriminell. Å flytte til en nytt sted uten kjente personer er drastisk. Samtidig må personen også endre kraftig på hverdagen sin.

Les også

Slår hardt ned på barne- og ungdomskriminalitet: Vil straffe med fotlenke og ubetinget fengsel

– Det er drastisk. Når man har levd i mange år i et kriminelt system, har man også inkorporert en tankegang og et handlingsmønster annerledes enn det vi andre har, forklarer Lasse Richardt. som er leder for hovedprogrammet.

– Der ligger en utfordring til oss som samfunn. Det må jo være et bedre alternativ å tilby. Hvor du får tilhørighet, har respekt, midler og venner som har ryggen din. Det er vår store utfordring i dag – å bygge opp det alternativet på en bedre måte, sier Øivind Mehl Landmark til Avisa Oslo.


Kommentarer til denne saken