Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på Arkitekturopprøret: – God arkitektur er mye mer enn søyler og rosetter

– God arkitektur er mye mer enn søyler og rosetter. Den løsningen Arkitekturopprøret tilbyr er som å putte liksminke på et mye større problem, sier Ida Messel. Hun er blant flere fagfolk som reagerer på «Arkitekturopprørets» aggressive retorikk og mangel på løsninger.

For abonnenter

Instagramkontoen Arkitekturopprøret har fått enorm oppmerksomhet på internett den siste uka: De går hardt ut mot modernistisk arkitektur og det de kaller «arkitektstanden». De vil modernismen til livs, og krever en mer tradisjonsorientert arkitektur i Oslo.

Ida Messel (27) er på sitt fjerde år på Arkitekturhøgskolen i Oslo, og er blant dem som har reagert på retorikken til Arkitekturopprøret, og mener de polariserer en viktig debatt.

– Det er jo lett å stille seg bak den vreden de viser, men det er vanskelig å være enig i løsningen de tilbyr. Jeg savner stemmer som retter pekefingeren mot der den skal rettes, sier Messel.

Arkitekturopprøret vil endre Oslo: – Drittlei av stygge bygninger

Og det er det hun mener iniativtagerne bak Arkitekturopprøret bommer når de kritiserer arkitekter og etterspør penere fasader:

– Engh, Sourorui og Arkitekturopprøret overser totalt politikken i dette.,

Les hvordan Arkitekturopprøret svarer på kritikken her.

Virkelighetsfjernt

– Arkitekturoppgjøret kritiserer «arkitektstanden», og «modernismen» på en måte som fremstår helt virkelighetsfjernt. Det virker som om de gjørmebryter med funksjonalismens spøkelser, sier Messel og fortsetter:

– Det er jo veldig få arkitekter som ville revet Rodeløkka i dag, tvert imot er veldig mange arkitekter opptatt av vern og transformasjon av gammel bebyggelse. Samtidig så skal dagens arkitektur skal dekke helt andre behov enn nyklassisismen: Det handler om å håndtere klima, miljø, nye bo – og familiekonstellasjoner, og ikke minst en enorm boligetterspørsel.

Messel er enig i at mye av det som bygges i dag er av lav kvalitet:

– Det er jo et paradoks at Norge blir rikere og rikere, men at kvaliteten på det vi bygger samtidig blir dårligere. Men denne utviklinga er en konsekvens av frislippet av markedet på 80 – tallet. Arkitektur og byutvikling er like mye et politisk spørsmål -, og i dag er det veldig lite politisk spillerom i byutviklinga. Markedets konkurransepremisser har bundet arkitektene på hender og føtter, sier hun og legger til:

– Som arkitektstudent kan jeg ikke tilslutte meg et opprop som slår god moderne arkitektur sammen med kasser som er smelt opp for i hui og hast for at utbyggere skal tjene mest mulig. Og det er synd, for jeg skulle gjerne sett at vi kunne stå sammen om et kursskifte.

– På tide å vurdere om markedet sitter med det endelige svaret

Messel reagerer på at Arkitekturopprøret reduserer debatten til å handle om «stygt og pent».

– Jeg synes også at modernismen har blitt forvaltet på en rar måte i det postmoderne nyliberale kaoset vi er ute i nå, men Engh og Sourorui og «Arkitekturopprøret» er like mye et symptom på det kaoset. De ser på arkitektur som et objekt som er «stygt» eller «pent», og det underbygger ideen om arkitektur som en luksusvare og reduserer debatten, sier Messel.

Hun mener det hemmer diskusjonen å redusere den til hvilke stilarter man liker. I stedet ønsker arkitektstudenten at debatten skal handle om kvalitet – uavhengig av hvilken stilart man foretrekker:

– God arkitektur er mye mer enn søyler og rosetter. Man må dreie samtalen over til kvalitet, på tvers av alle stilarter: Størrelse, lysforhold, sikkerhet, miljøhensyn, takhøyde, akustikk, skala, materialitet, farge, hvordan man beveger seg i bygget og utenfor bygget. Og her sitter arkitekter på masse gode løsninger, sier hun.

Messel mener bygningskvalitet er noe alle mennesker i Norge har rett på, både i bygningene de bor i, arbeider i og handler i, men hun tror ikke det lar seg gjøre når man kun har forbrukermakten som verktøy:

– Folk er villige til å sette seg i milliongjeld for å eie noe med lav arkitektonisk kvalitet, så det er kanskje på tide å vurdere om markedet sitter med det endelige svaret på alt her i verden.

Vare eller fag?

– Det virker som om Engh tror arkitekter og utbyggere sitter bak lukka dører og stryker hverandre med hårene, når større byggeprosjekter i realiteten er redusert til at arkitektene er prisgitt oppdragsgivere som bare vil leie ut eller selge bolig, fordi man har deregulert markedet, sier Messel og fortsetter:

– Det mest spennende arkitekturopprøret vi har sett det siste året er Reduser Husleia. De setter fingeren på boligkvalitet og hvem som har tilgang til det og ikke.

Hanna (25) føler det ikke er plass til henne i hjembyen: – Boligmarkedet i Oslo er giftig

Arkitektene som leverer mest kvalitet til den billigste løsningen får oppdragene. I mange tilfeller faller kvalitet mer eller mindre bort i disse kompromissene. Messel mener man behandler arkitektur som en vare, i stedet for et fag. Og det syns hun at er et kjempeproblem:

– Den ene konsekvensen er jo at mange av de beste arkitektene heller vil jobbe med eneboliger og hytter for dem som har råd til det, fordi det er der man får brukt faget sitt mest, sier hun.

Men Messel mener også at markedslogikken har mer fatale konsekvenser:

– Sluttresultatet kan bli kjedelig og dårlig, og i noen tilfeller grusomt og fatalt, slik som i Gjerdrum.

Vil snu debatten

Hun er redd for at mange arkitekter vegrer seg for å snakke offentlig og delta i debatten, fordi de er redde for å miste oppdrag. Og dermed mener hun debatten lett blir kapret av grupper som Arkitekturopprøret, som vrir debatten i helt feil retning:

– Arkitekturopprøret får det til å virke som om problemet er at arkitektene tegner stygge fasader. Å pynte på fasadene er å putte liksminke på et mye større problem: Fasader er selvsagt viktige i å danne byrom, men det løser ikke problemet, sier hun og avslutter:

– Kjernen i dette er at arkitekter i store byggesaker arbeider for oppdragsgiver, og ikke dem som skal bruke bygget. Det muliggjør løsninger som er mer eller mindre uforenelig med arkitektfaget, og øker forskjellen på hvem i samfunnet som har tilgang på god arkitektur og ikke.

Byplanleggeren: – Arkitekturopprøret løser ingen problemer

En annen som reagerer kraftig på Arkitekturopprørets retorikk er Bengt Carlson (28). Han er byplanlegger og daglig leder i plankontoret Nomad, en del av Mad-konsernet, som har spesialisert seg på bærekraftig byutvikling.

– Jeg skjønner jo at de ønsker å provosere, men det løser ingen problemer å si at man syns fasadene var finere på 1900 – tallet, sier han.

Carlson understreker at det er mange utfordringer ved å bygge i Oslo, men disse utfordringen er helt annerledes nå enn de var for hundre år siden:

-Man bygger etter helt andre krav, idealer og behov i dag enn man gjorde før. Byene ser helt annerledes ut nå, enn de gjorde før: Det trengs flere boliger, og da må man tenke annerledes, sier han.

– Det som gjør en by til en by

På Instagram går Arkitekturopprøret hardt ut mot flere modernistiske og postmodernistiske bygg i hovedstaden: Både den gamle amerikanske og Hydrobygget får gjennomgå. Carlson mener det er banaliserende og fordummende.

– De snakker ned 100 år med moderne arkitekturhistorie, og angriper alt som ikke passer inn i den stilarten de liker. Arkitektur er jo også tendenser og trender, og man bygger etter det behovet man ser i tiden. Og dette endrer seg med tida, sier han og legger til:

– Oslo er satt sammen av mange stilepoker, og det er det som gjør en by til en by.

Carlson er også kritisk til påstandene Arkitekturopprøret kommer med rundt psykisk helse:

– De fremstiller det som det å pynte fasader skal løse sosiale problemer, og det stemmer ikke. Folk får ikke bedre liv at man dekker alt i murpuss og ornamenter, sier han, og legger til:

– Det blir litt som Messel sier: Man legger liksminke på problemet. I stedet må man se på hva som faktisk gjør at folk trives eller mistrives med bomiljøene sine, og få til en helhetlig byutvikling hvor man bygger nok boliger uten at det går på bekostning av kvaliteten. Det er ikke murpuss som løser problemet i Oslo.

– Kan ikke løses med murpuss

Det som allikevel provoserer Carlson mest er retorikken til Arkitekturopprøret:

– De står for noe bakstreversk, og de drar oss ikke noe videre i debatten eller tilbyr noen holdbare løsninger. I stedet for å snakke om hva det er med arkitekturen som er feil, reduserer de det til «stygge» eller «pene» fasader, sier han og legger til:

– Og det er liksom bare de eldre fasadene som passer til deres bilde av «pent».

Han mener at det ødelegger debatten, og at man i stedet bør heie frem de gode prosjektene og vise til gode eksempler i nyere tid.

– For det er mye bra arkitektur i dag også, som det alltid har vært, understreker Carlson og avslutter:

– Og vi arkitekter og byplanleggere skal jo ikke diktere hva folk skal synes er pent eller stygt, men vi skal lytte til folk, og bygge etter deres behov, og jeg tror ikke det er behov som kan løses med litt murpuss.

Kommentarer til denne saken