20. januar kom nyheten om at regjeringen åpnet for mer publikum:

– Nå åpnes det for 1.500 personer innendørs og 3.000 utendørs. Åpninga gjelder for arrangementer med faste tilviste plasser, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

Det som egentlig skulle være en gladmelding for kultur-Norge, ble det stikk motsatte for administrerende direktør i symfoniorkesteret Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal.

Jeg trodde ikke mine egne øyne:

Toalett-stopp

For innendørs arrangementer med faste tilviste plasser gjelder følgende:

«Der det er flere enn 200 personer til stede kan man ha maksimalt 50 prosent kapasitet. Ved arrangementer hvor det er flere enn 200 personer til stede samtidig, skal de som er til stede, fordeles i kohorter på inntil 200 personer. Det skal hele tida være minst to meters avstand mellom kohortene.»

At Røynesdal nå reagerer ligger i reglenes detaljspesifisering:

«Arrangøren må sørge for at kohortene har separate toalettfasiliteter, garderober og evt. servering.»

Formuleringen fikk administrerende direktør for det anerkjente symfoniorkesteret til å ta til tastene med et innlegg titulert «Der sprakk tålmodigheten», som i helgen ble publisert på Oslo-Filharmoniens nettsider.

– Det har vært store begrensninger, og mye uforutsigbarhet. Vi har solgt mange billetter som vi igjen har måttet refundere. Slik har vi holdt på i to år. Vi har vært veldig tålmodige og hatt står forståelse og respekt for myndighetene og hensynet til samfunnet.

– Men nå er det annerledes, forteller hun til Avisa Oslo.

At toalettene i Oslo Konserthus var det som skulle sette en stopper for flere enn 200 publikummere, er vanskelig å svelge.

– Det er knapt noe sted det er så romslig som å sitte i Oslo Konserthus. Vi har lenge jobbet med å få tilrettelegge for å begrense antall nærkontakter; at folk kommer inn ulike steder, og med stor avstand til hverandre.

Fordi det må være to meter mellom kohortene á 200 mennesker til enhver tid, inkludert ved toalettbesøk, kan de ikke huse mer enn en kohort av gangen:

– Selv om det er mer enn nok rom for dette i selve salen, i henhold til reglene. Det er veldig trist at kultursektoren over lang tid har spilt inn så mange løsningsforslag til myndighetene, men at vi, på grunn av rene teknikaliteter, likevel står der vi står nå.

Onsdag varslet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at nordmenn kan forberede seg på betydelige lettelser neste uke. Intervjuet med Røynesdal er gjort før Kjerkols uttalelse.

Oslo-Filharmonien

  • Et symfoniorkester med 108 fast ansatte musikere og en administrasjon på 20.
  • Fylte 100 år i 2019.
  • Klaus Mäkelä er sjefdirigent fra sesongen 2020-21.
  • Oslo-Filharmonien spiller årlig ca. 60-70 konserter i Oslo, hovedsakelig i Oslo Konserthus, men også på andre arenaer i byen.
  • Orkestret spiller musikk innenfor et bredt repertoar, ofte med internasjonalt kjente solister og dirigenter, og drar også på turneer i inn- og utland.

Kilde: ofo.no

Den store opplevelsen

Oslo Konserthus har plass til 1.400 mennesker, og i en vanlig sesong er det i gjennomsnitt 90 prosent belegg på alle konserter.

– Denne sesongen har vi måttet være forsiktige, og de siste månedene har vi måtte kansellere de aller fleste billettene, forteller Røynesdal.

Denne uka skal Oslo Filharmonien ha to konserter. Men bare 200 får sitte i salen.

Røynesdal blir trist av å tenke på opplevelsene som mistes.

Å sitte med gåsehud skulder til skulder, er utrolig viktig. Det er en stund siden vi har fått gjøre det, på ordentlig vis.

Ingrid Røynesdal

– Vi mener vi står for noe utrolig fint i samfunnet vårt, og at vi spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Man kan sitte i samme sal og ha et sted hvor man kan kjenne på hvordan det virkelig er å være et fellesskap - sammen. Det er noe som utvider livet.

Hun viser til at samfunnet ellers på mange måter er åpent: Butikker, restauranter, kjøpesentre, og museer.

– Vi mener at det er urimelig at samfunnet har favorisert varehandelen.

Røynesdal forteller at de står for en av de mest bærekraftige næringene. Hun understreker også hvor enkelt de kan bedrive smittesporing, om et utbrudd skulle skje.

– I en konsertsal sitter man med veldig definerte nærkontakter, man vet nøyaktig hvem som sitter der. Vi har både regimer, rutiner og rammer som tilsier at vi skal kunne håndtere dette bedre enn mange andre.

– Svært krevende

Administrerende direktør Røynesdal forteller at hun ikke forstår hvorfor Helsedirektoratet valgte det hun mener er «den mest kompliserte og urettferdige måten»:

– FHI anbefalte at det ikke skulle være kohortbegrensninger, de så at dette ville slå uheldig ut for ulike institusjoner. Men konsekvensen av Helsedirektoratets anbefaling er fortsatt 200 mennesker i konserthuset og enda strengere kohort-formuleringer.

Hun mener at de blir avskåret fra å holde hjulene ordentlig i gang i et samfunn som i stor grad nå er åpent.

– Vi synes dette er krevende. Det som er trist er at det lages slike reguleringer uten at vi forstår grunnlaget for det.

Det er lenge siden dette var dugnad. Det er ingen annen næring som holdes nede på denne måten.

Ingrid Røynesdal i innlegget på Oslo-Filharmoniens nettsider.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Nakstad sier til Avisa Oslo at han har stor forståelse for frustrasjonen til Oslo-Filharmonien.

– Helsedirektoratet foreslo å øke antallet publikummere til 1.500 innendørs med maksimalt 50 prosent utnyttelse. Begrunnelsen for å videreføre kravet om kohorter var at det forenkler informasjons- og oppfølgingsbehovet dersom det viser seg at smittespredning har skjedd i lokalet.

– Øvrige krav til smittevernforsvarlig drift, inkludert tilgang til toaletter og garderober, ble også opprettholdt, men dette vil bli vurdert på nytt sammen med antallsjusteringer i framtidige råd til helse- og omsorgsdepartementet, sier Nakstad til AO.

Noen få uker før nedstengningen av landet, i mars 2020, spilte symfoniorkesteret for 6000 tilskuere i Oslo spektrum.

I dag virker det nærmest som en fjern drøm.

Men selv om de siste to åra har vært svært utfordrende, har Oslo-Filharmonien utnyttet tomrommet som har oppstått.

– Vi har hele tiden prøvd å se hvordan vi kan maksimere bruken av menneskene vi har og det produksjonsrommet som finnes.

For når de ikke kunne nå ut med musikkens toner for fulle saler, har de tatt i bruk andre virkemidler. Og det med stor suksess: Streaming av konserter, innspillinger, podkaster er blant det som har båret frukter.

I 2021 nådde Oslo-Filharmonien ut til over 59 millioner mennesker på Facebook, en plattform hvor de også har økt antall følgere med 17 prosent, opplyser kommunikasjonssjef Liv Beate Skavdahl.

– Vi har også hatt masse konserter, men i veldig lange perioder bare for 200 publikummere. Jeg håper virkelig vi snart kommer i en situasjon hvor vi kan åpne for fulle hus, avslutter Røynesdal.

Les også

Har skapt et trygt rom for skeive: – Trygghet er et privilegium mange tar for gitt