Det sier professor i medisin ved UIO Mette Kalager til Avisa Oslo.
Før tirsdagens pressekonferanse har det blitt varslet om betydelig strengere tiltak fra regjeringen.
Kalager er kritisk til at strenge koronatiltak innføres igjen.
– Jeg aner selvsagt ikke hva de kommer med i kveld, men jeg forventer at de legger vekt på forholdsmessigheten, sier Kalager.
Kan være mindre farlig
Kalager peker på at FHI i dag har kommet med en ny risikorapport. Her peker de på at omikronvariantener er en virusvariant som vi vet lite om, bortsett fra at det ser ut til at den er mer smittsom enn deltavarianten og de andre variantene har vært.
– Fra tidligere pandemier, for eksempel under spanskesyken, har vi sett at virusene muterer, og blir mer smittsomme, men mindre farlig. Ser vi på covid og delta-kunnskapen fra tidligere, er det åpenbart at de aller fleste ikke blir innlagt eller blir alvorlig syke. Er det sannsynlig at omikron-varianten er mer alvorlig? Det er det ingen tall som viser, sier Kalager.
Derfor understreker hun at det er viktig å vektlegge forholdsmessigheten i tiltakene fremover.
– Det blir interessant å se de tiltak som nå skal innføres og at de er forholdsmessige. Veldig inngripende smitteverntiltak skal begrunnes særlig godt nå i denne fasen av pandemien.
– Men det kan tenkes at de gjør det for å være føre var?
– Man kan godt være føre var, men myndighetene må nøye med å begrunne sin tankegang og belegegr den med forventede tall for effekter og skadevirkninger av tiltakene. Er det slik at man setter mange liv på spill nå? Er det det man er redd for? I så fall må vi få vite det, sier hun og legger til:
– Slik jeg leser dataene, så er jeg ikke veldig redd for omikronvarianten med hensyn til at den er mer alvorlig, men at den er mer smittsom.
Rammes hardt av usikkerheten: – Trodde aldri jeg skulle si disse ordene: Jeg begynner å bli lei

Denne barnehagen innfører egne tiltak: – Det er vårt ansvar å hindre smitte
– Burde heller skru opp beredskapen
Medisinprofessoren mener vi har tilstrekkelig kriseberedskap på sykehusene til å møte situasjonen vi står i nå.
– Helse-Sør-Øst har vært tydelig på at de kan ta imot rundt 2600 koronapasienter inkludert omlag 700 intensivpasienter på en gang i en krise ved å skalere opp, om de blir bedt om det av myndighetene. Såvidt jeg vet har ikke det skjedd nå. Så det å bruke sykehuskapasitet som et mål for hvordan vi skal styre pandemien. Det mener jeg er problematisk i den situasjonen vi er i, sier Kalager.
– Men det argumenteres jo med antall innleggelser når man snakker om hvorfor ytterligere tiltak er nødvendig?
– Hvis man tror at det å ha 300 på sykehus er for mange og det sprenger kapasiteten på sykehusene, så må man be sykehusene om å sette igang sine beredskapsplaner. Hvis omikronvarianten er så smittsom som det ser ut som, så vil vi alle få den før eller senere. Og da er det kanskje bedre å tenke at vi må ruste opp kapasiteten på sykehusene og tilgjengeliggjøre kapasiteten på sykehusene, sier Kalager.
Hun legger til:
- Og da må vi diskutere hva man har gjort for å øke kapasiteten på sykehusene. Vi ligger under 300 innlagte i et land på 5,4 millioner. Det er lavere enn antall personer som kan ligge inne under enn vanlig influensaepidemi, uten at vi som samfunn har reagert på det i det hele tatt, sier hun.
Avslutningsvis oppfordrer hun om å være forsiktig med å øke tiltakene:
– Jeg vil oppfordre til å være forsiktig med ytterligere tiltak nå. Det virker som de fleste ikke blir alvorlig syke, og så nå må vi ha is i magen.
