Gå til sidens hovedinnhold

Private helsetjenester løser ikke utfordringene, SV!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er krevende tider for barn og unge i lys av pandemien og de konsekvenser den har. Engasjement og kreativitet rundt barn og unges helse og hverdag er derfor gledelig.

Når SV i avisen uttrykker at privatpraktiserende psykologen burde vært finansiert over offentlige midler som tiltak for å hjelpe ungdom, tillater vi oss å reagere. Skal offentlige skattemidler brukes til private psykologer heller enn å styrke de offentlige hjelpetjenestene til barn og unge? Dette blir et kortsiktig tiltak som, i motsetning til hva Norsk Psykologforenings Birgit Aanderaa hevder, ikke vil gi full effekt for helsekronene.

Barn, ungdommer og unge voksne trenger tjenester med bred kompetanse på psykisk helse, som er lett tilgjengelige der de unge lever sine liv, og som kan samhandle med ulike arenaer og tjenester rundt de unge. Det er her vi må investere for å unngå et klasseskille innen psykisk helse.

LES OGSÅ: Kreativt og modig, Kaski!

Vi vet at psykiske helsetjenester til barn og unge best gis i tverrfaglige miljøer i en kontekst der barn og unge ferdes; i kontakt med skolen, fritidsklubben eller håndballaget. God psykisk helsehjelp må gis i sammenheng med livet for øvrig. Vi vet at tilhørighet, mestring, fellesskap er viktig, og dermed må hjelpen ankres opp i en helhet rundt barn og unge.

Det å ha det vanskelig etter et år med pandemi, hjemmeskole og manglende fritidsaktiviteter er en normal reaksjon. Denne reaksjonen skal vi ta på alvor, og bør ivaretas på de arenaer der de unge allerede er, og ikke nødvendigvis alene i et terapirom. Med ensomhet og tristhet som helseutfordring, kan pengene SV vil bruke på privatpraktiserende psykologer være bedre anvendt med billigere fritidsaktiviteter for unge, eller tilskudd til kommuner for å lage tilpassede planer for hvordan ta imot sin lokale ungdomsbefolkning ved en gjenåpning av samfunnet.

I diskusjonen om hvor man skal satse på en utbygging av psykiske helsetjenester, vil kommunene der barn unge bor, være riktig sted å satse for å videreutvikle gode, varige lokaltilbud.

Det kan i noen sammenhenger fremstå som om politikere driver profesjonskamp for en av flere viktige yrkesgrupper i barne- ungdoms- og familiefeltet. Det er trolig godt ment, og kanskje basert på uvitenhet.

Flere av oss jobber eller har jobbet i kommunale og statlige tjenester der flinke og kompetente fagfolk jobber med barn og unges psykiske helse på tvers av profesjon.

Psykiatriske sykepleiere, helsesykepleiere med videreutdanning inne psykisk helse, familieterapeuter, kliniske sosionomer, kliniske barnevernspedagoger og spesialister i klinisk pedagogikk, og psykologer. Denne tverrfaglige gjengen innehar bred klinisk erfaring og solid kompetanse til å møte med barn og unges behov.

Vi er overbevist om at det er investering i tverrfaglige, kunnskapsbaserte tjenester med lav terskel som jobber i relasjon til de unges liv som bidrar til sosial utjevning i psykisk helse.

Ida Svantorp

Spesialist i klinisk pedagogikk

Linda Finholt Sigvaldsen

Spesialist i klinisk pedagogikk

Stine Løvereide

Spesialist i klinisk pedagogikk

Linda Fosshaug Strand

Spesialist i klinisk pedagogikk

Torunn Jenssen

Spesialist i klinisk pedagogikk

Kommentarer til denne saken