Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En konvertitt til Islam, er det alt? Det første media meddelte etter terrorangrepet i Kongsberg var at terroristen var en konvertitt til islam - som om det var det eneste media visste om gjerningspersonen. Det var mange andre opplysninger som kunne ha kommet frem de første minuttene. Hvorfor politiet valgte å fokusere på at han var en konvertitt til islam er vanskelig å si - for meg vil det ikke være overraskende hvis det viser seg å dreie seg om klikk, for negativ fremstilling av muslimer og islam lever i beste velgående.
Philip Manshaus var kristen, men ingen skyldte vel på hans religion rett etter angrepet? Fremstillingen av angrepet kunne vært håndtert på en langt mer forsvarlig måte. Når media er raskt ute med å knytte angrepet til islam, uten å være sikker på at islam var den utløsende faktoren, er selvsagt det noe som vil bidra til at muslimer kan føle på utenforskap.
Jeg er konvertitt, og blir opprørt og skuffet over hvordan media gang på gang assosierer konvertitter til islam som noe negativt. Nå har politiet gått bort fra den teorien, og folk har forståelse for at hovedårsaken til drapene var hans psykiske lidelse. Samtidig er skaden skjedd. Islamkritikerne vil se bort fra korrigeringene gjort av politiet og skylde på islam. I enkelte kommentarfelt får islam og muslimer skylden for drapene i Kongsberg, og at hovedårsaken fremdeles er at han er konvertitt.
Konvertitter til islam blir ofte fremstilt som noe negativt. Det blir presentert som personer, som i ung alder følte på utenforskap, hadde få venner, mangel på tilhørighet og identitet og slet på skolen. Så slo de seg sammen med IS, eller ut av det blå begikk et terrorangrep i Europa. Som om dette er alt hva vi konvertitter representerer.
Vi er ikke kun statistikk over hvor mange som har slått seg sammen med IS og blitt Syria-farere. Eller kvinnelige norske konvertitter som måtte konvertere til islam for å gifte seg med muslimske menn. Vi er noe mer enn det.
Vi er mennesker som har tatt drastiske valg for noe vi så sterkt tror på, selv om det måtte koste oss våre relasjoner til familie og venner. Å være konvertitt, er for meg en dyd og en spesiell status få mennesker opplever. Alle konvertitter, uavhengig av religion, er modige og har tatt et tøft og selvstendig valg som i mange tilfeller har satt dem i en vanskelig situasjon, fordi de forlater en religion eller ideologi de er oppvokst med.
Hos endel familier og venner kan det forårsake forakt fordi de bryter med familiens tradisjon og kultur, men likevel tar konvertitten et selvstendig valg - uavhengig av hva enn familie, venner og storsamfunnet måtte mene om saken. Hvorfor blir ikke konvertitter assosiert med slike positive egenskaper hver gang man hører ordet «konvertitt»?
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Søppelkassa er stappfull. Det er den neste også, og neste etter det.
Oslo som delt by er en varslet katastrofe
Å gå rundt i Bjørvika er egnet til å gi frysninger på ryggen
