Klimavennlig adferd er blitt vanlig. Folk flest reiser kollektivt i hverdagen, kutter matsvinn og velger elbil – hvis de i det hele tatt vil eie egen bil. Støtten til at vi sammen skal kutte utslipp her hjemme er fortsatt stabilt høy. Vi ser imidlertid tegn på fallende klimaengasjement hos de yngste.

Den årlige Klimaundersøkelsen i Oslo og nabokommunene viser at klimatiltak har blitt mainstream, og slett ikke er så polariserende blant folk, som mange tror. Det er bra. Vi ser en jevn stigning av folk som svarer at de allerede har lagt om til mer klimavennlig adferd eller regner med at de vil gjøre det.

Oslofolk rapporterer at de kjører mindre bil til jobben og flyr sjeldnere. Over halvparten svarer at de spiser mindre kjøtt enn før eller vil gjøre det. Samtidig kan det virke som om klima er mindre mobiliserende, mens gode klimavaner rett og slett har blitt normalt. Klima- og miljøengasjementet har alltid gått i bølger, men fellesnevneren har vært at den siste bølgen alltid har vært sterkere enn den forrige. Nå kan det se ut som om klimavennlige vaner får fotfeste, selv om vi sannsynligvis befinner oss i en liten bølgedal.

Les også

Kjøtt, ideologi, og skylapper

Nedgang

Noe av det mest slående med resultatene i Klimaundersøkelsen de siste sju årene er hvor lite de har beveget seg. Støtten til Oslos klimamål er fortsatt høy. I 2017 svarte 3 av 4 at de mente det var viktig at Oslo har et mål om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. I årets undersøkelse støtter 2 av 3 målet. Bystyrets klimaambisjoner har med andre ord solid støtte. Korona, krig i Europa, energikrise og inflasjon har ikke ført til at oslofolk vil slutte med lokale klimakutt.

Dalende klimaengasjement hos unge

Det er sju år siden bystyret vedtok at utslippene skal reduseres med 95 prosent. Fremdeles synes godt over halvparten av befolkningen at arbeidet med nå målet gjør byen bedre. Blant de under 30 år mener 61 prosent at klimatiltak gjør Oslo til en bedre by, mens bare 13 prosent er uenig. Likevel er det i denne aldersgruppen vi ser de største svingningene. 78 prosent mente 2030-målet var viktig i 2017, hele 89 prosent mente det i 2020, men i år er oppslutningen redusert til 68 prosent. Fortsatt svært høye tall, men det bør likevel reflekteres over nedgangen.

Det er fristende å spekulere på mulige årsaker til et dalende klimaengasjement hos de unge. Gir manglende resultater, både internasjonalt og nasjonalt, økende apati? Er den skolestreikende generasjonen veldig, veldig skuffet over at det ikke har skjedd mer for å redde klimaet? I Oslo har vi kommet et godt stykke på vei mot målet. Det siste utslippsregnskapet fra 2021, viser at 30 prosent av utslippene nå er kuttet. Globalt og for Norge er utviklingen langt unna det som kreves for å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Samtidig er det viktig at klima dypest sett er et voksenspørsmål.

Skal vi unngå farlige klimaendringer må mye skje de neste 10-15 årene, noe som krever handling fra dagens 30–60 åringer.

Nærmer oss målet

Folk rapporterer at de oftere velger eller kommer til å velge klimavennlig transport i hverdagen. Både for sykling, gange og kollektivtrafikk ser vi en økning fra nivået før koronapandemien. Sammen med elektrifiseringen av bilparken vil dette ta oss enda noen skritt nærmere 95-prosentsmålet. Undersøkelsen viser også at flere vil senke eget forbruk og gjennomføre energisparetiltak hjemme.

Det kan være åpenbare, økonomiske grunner til det. For klimaet har det ingenting å si hva motivet er, så lenge det som er blitt vanlig å gjøre også fører til lavere utslipp.

Klimaundersøkelsen har blitt gjennomført hvert år i Oslo siden 2017, og i kommunene i det tidligere Akershus siden 2018. Undersøkelsen omfatter 1500 respondenter i Oslo og 1000 i Akershus, og gjennomføres av Opinion for Klimaetaten i Oslo kommune.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

For en del Oslo-folk går regnestykket rett og slett ikke opp

Les også

Grønland trenger mer enn noen bilfrie uker i året

Les også

Drømmen om uendelig vekst var koselig