Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Pass på, du blir kansellert av woke-aktivistene» er noe anti-woke-folk ikke nøler med å ytre hver gang det blir sagt noe kontroversielt. Vi woke-aktivister har blitt presentert som hårsåre og lett krenkede individer som ikke tåler noen form for motgang.
Men hva legger vi egentlig i woke?
Å være såkalt woke er viktig for samfunnets fremgang. I prinsippet betyr det bare at man er oppmerksom på at sexistiske, rasistiske og andre diskriminerende holdninger fortsatt eksisterer. Dette er fordommer som fortsatt preger samfunnet negativt, og som må bekjempes.
Samfunnet i dag er langt fra likestilt. Ifølge Statistisk sentralbyrå opplever hver fjerde person med innvandrerbakgrunn diskriminering, basert på deres etniske opphav. Folk med funksjonsnedsettelser rapporterer om krenkelser og forskjellsbehandling. Kun 14 prosent av store norske selskap har en kvinnelig leder. Nyere statistikk viser i tillegg at én av fem norske kvinner har blitt voldtatt, og at vold mot kvinner er overrepresentert.
Ikke minst er terrorangrepet 25. juni 2022 et klart tegn på at hatkriminalitet mot LHBTQIA+ personer er et samfunnsproblem.
Når vi som er woke sier ifra og snakker høyt om disse problemene, blir vi dyttet ned og stemplet som lettkrenket. I stedet for å ta våre bekymringer på alvor, blir ordet «woke-aktivist» slengt i ansiktet som et skjellsord. Vi blir latterliggjort.
I dag er det flere som slipper billig unna med krenkende holdninger. Dette er noe vi kan se tydelig i for eksempel Sumaya Jirde Ali vs. Atle Antonsen. Til tross for godt bevismateriale og flere vitner slapp Antonsen lett unna, og unngikk det meste av konsekvenser. De som sa i fra ble møtt med rasistiske svar og fikk slengt woke og hårsår etter seg. I dag er han tilbake på jobb som offentlig person.
Populært utested nektet gjester inngang. Nå er de felt for diskriminering
Woke kan også trå feil
Når det å være woke blir en trend, som ved Black Lives Matter-bevegelsen, var det få som nølte med å ta ordet. Det var sosialt akseptabelt å være woke og lett å slenge seg på. På den andre siden, når debatten blir mindre mainstream, er det mange av de samme skikkelsene som snur. Da det kom kritikk mot Joika-kakeremballasjen i 2021 var det ikke vanskelig å finne kommentarer på sosiale medier fra folk som mente andre var lettkrenket - til tross for at én av tre samer opplever diskriminering, og både Samerådet og Sametinget støttet endringen av emballasjen.
Det betyr dermed ikke at woke også til tider går for langt. Den siste tiden har endringene i Roald Dahls klassiske barnebøker vekket stor oppsikt. Ord som «tjukk» og «stygg» ble endret til «enorm» og «ekkel.» Den originale formuleringen har blitt «dømt» krenkende i den sammenheng den er fremsatt. Å endre oversettelsen fremstår som litt drøyt og lite hensiktsmessig - spesielt når ordene som heller brukes er minst like krenkende. Det kan virke imot sin hensikt, uten å skape en reell forskjell.
Kunst eller kødd? Denne skulpturen vekker reaksjoner
Det er trist å se at enkelte føler på en trang til å unnskylde sine problematiske holdninger ved å stemple woke-folk som skurken. Selv om wokebevegelsen har sine svakheter, er det en debatt som er viktig å ta. Når man konfronterer disse negative holdningene og setter søkelys på hva som er ugreit, er det et bevis på at vi beveger oss framover som et samfunn.
Slik skaper vi et mer aksepterende og inkluderende fellesskap, hvor så mange som mulig er ivaretatt. Vi er stolte av å være #woke, og det synes vi du også burde være.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
Da «woke» kom hjem til Norge
Fy søren, vi er heldige
Hei, jeg heter Fawad, og jeg er avhengig
