Gå til sidens hovedinnhold

På flukt i Norge i 15 år – blir ikke hørt av Stortinget

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1995 bestemte et enstemmig Storting at det skulle etableres et voldsofferfond i tråd med FNs prinsipperklæring. Det gikk ut på at alle som hadde begått en kriminell handling skulle betale 300 kroner som skulle gå til fondet.

FNB møtte i 2019 leder av Landsforeningen for voldsofre (heretter kalt LFV), Margit Lømo. Hun fortalte sterke historier og satt oss godt inn i hvor mange som faktisk får sine liv ødelagt.

Vårt første grep var å sende inn spørsmål til byrådet i Oslo om det overhodet kunne la seg gjøre at Oslo opprettet et eget voldsofferfond. Svaret var et rungende nei.

Det er statens og kommunens oppgave å gi sine innbyggere sikkerhet og trygghet. De skal forebygge og tilrettelegge slik at ingen kommer til skade. Der lykkes vi på ingen måte slik det er i dag.

LVF har 40 års erfaring med voldsofferproblematikk og påpeker at det i dag er ca. 700 mennesker på flukt i Norge fra sine voldsutøvere. Disse menneskene lever i konstant frykt for sitt liv og helse. Det er en enorm belastning som reduserer livskvaliteten og hindrer dem i å få etablert et nytt stabilt liv.

LVF forteller i sitt innspill til Stortinget rundt høringen til forslag om ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte, og endringer i straffeprosessloven, om en kvinne som har vært og er fremdeles på flukt. Hun har levd på flukt og i frykt i over 15 år. Kvinnen gikk til sak mot staten for brudd på menneskerettighetene. Lagmannsretten kom frem til at den langvarige forfølgelsen var en alvorlig og grov krenkelse av kvinnens integritet. Høyesterett konkluderte senere med at det forelå ansvarsgrunnlag og at staten ikke hadde oppfylt sin plikt til å sikre kvinnen mot forfølgelse. Staten ble dømt for brudd på EMK.

Voldsutøver skal erstatte de skader de påfører andre. Imidlertid viser det seg at de fleste voldsutøvere ikke har økonomi til å betale. Videre vil det, om denne nye loven blir vedtatt, bli meget vanskelig for voldsofre å søke om erstatning med legeerklæring som vil bli sendt til gjerningspersonen for godkjenning. Det betyr at gjerningsperson får sensitiv informasjon om voldsofre og vold kan oppstå igjen som følge av en slik søknad om erstatning. Slik var det på 70-tallet, vi kan ikke gå tilbake dit.

Den nye loven betyr altså at voldofre må søke erstatning direkte fra voldsutøver. Er dette en god prosess som beskytter og gjør våre dager trygge?

Det er økende voldsutvikling i Norge, vi leser om vold, kriminelle handlinger og triste hendelser daglig i mediene. Vi er et av få land i Europa som ikke har et eget støtteapparat for voldsofre. Hvorfor er det sånn?

LVF har sendt inn følgende forslag til tiltak:

  • Departement innkaller høringsinstansene til et samarbeidsseminar der behovene til ny lov debatteres
  • Reduksjon av kostnadene ved voldsoffererstatningsordningen ivaretas ved innføring av et voldsofferfond som følge av Stortingsvedtaket i 1995

Nå er det på tide at Stortinget lytter til mennesker som har 40 års erfaring og vet hva de snakker om. Det kan koste mennesker livskvalitet, men for dere vil det koste et par dagers arbeid hvor dere går ytterligere gjennom konsekvensene om den nye loven trer i kraft.

Kommentarer til denne saken