– Den bemanningsmessige situasjonen er utvilsomt verre enn da pandemien startet. Den totale belastningen over lang tid er vesentlig økt for alle personalgrupper.
Det sier Knut Erik Hovda, overlege på akuttmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus til Avisa Oslo. Avisa tar kontakt etter at Hovda stilte til intervju hos NRK Nyhetsmorgen på et tidspunkt der koronapandemien har vart i snart to år.
Da Hovda ble spurt om presset på de som jobber på sykehuset, beskrev han det som ganske stort. Dette som et resultat av at koronapasientene kommer i tillegg til pasienter sykehuset ellers ville hatt.
Den siste kategorien er det flere av enn det var i starten av pandemien, ifølge Hovda.
– Nå er vi liksom strukket helt ut i spagaten, sa overlegen i intervjuet med NRK.
Overfor Avisa Oslo utdyper Hovda følgende:
– Mange er eller har vært sykemeldt eller er i karantene, noen har sluttet, og antallet tilgjengelige intensivsykepleiere er i tillegg begrenset av mindre tilgang på intensivsykepleiere fra for eksempel Sverige og Danmark. Oslo universitetssykehus (som blant annet Ullevål sykehus ligger under. red. anm.) har fremdeles evne til å skalere opp ytterligere ved behov, men det vil gå enda mer utover andre funksjoner som for eksempel planlagte operasjoner, og belastningen vil øke enda mer for de ansatte.
Synkende smittetrend: 811 smittet i Oslo i går
39 innlagte per i dag
FHIs ukesrapporter viser en økning i antall innlagte koronapasienter på landsbasis - i stor grad bestående av uvaksinerte pasienter, slik omtalt av Aftenposten.
Per nå er totalt 39 koronapasienter innlagt på Ullevål sykehus og Rikshospitalet. 22 av disse er til intensivbehandling. 16 av disse ligger på respirator, får Avisa Oslo opplyst av OUS. Til sammenligning hadde OUS-sykehusene totalt 63 innlagte i april i år.
Toppen av femte bølge, altså den vi er inne i nå, var femti innlagte den 20. desember.
Hovda fortalte NRK at antallet koronapasienter svinger fra døgn til døgn, og at én forskjell på disse intensivpasientene skiller seg fra andre ved at de bli værende lenger. Den femte bølgen preges også av at helsepersonell blir sykemeldt, mens andre har syke barn og må bli hjemme fra jobben. Knut Erik Hovda sa også at noen blir helt utslitt.
– Og det går igjen utover de som er igjen. Så presset er ganske stort og vi begynner å merke at vi har drevet på lenge nå, sa overlegen ved akuttmedisinsk avdeling til NRK.
Da rikskringkasteren viste til at det har blitt etterspurt flere ressurser og spurte Knut Erik Hovda om hvordan det ligger an med det, svarte Hovda at det nå faktisk er færre operative intensivsenger enn da pandemien startet:
– Det er nok delvis betinget i at vi har mistet en del ansatte, endel er sykemeldt, en del har sluttet. Det tar tid å utdanne nye, og det krever mer personell å drifte disse sengene enn andre senger. Vi venter i spenning på hva som faktisk kommer ut av disse lovnadene om flere intensivsenger, men Norge har ligget lenge på bunnen av OECD-statistikken (Norge har 4,8 intensivplasser per 100.000 innbyggere, noe som er under snittet i de andre OECD-landene. red. anm.) over antall intensivsenger per hode i befolkningen. Nå får vi svi for det.
Omikron dominerer i Oslo og Viken: – Ikke overrasket
- Hele tiden beredt for å skalere opp
Oslo universitetssykehus' pressevakt Anders Bayer sier at de tar i mot pasienter fra andre sykehus i regionen hvis behov for dette kommer fram under rutinemessige driftsmøter med andre sykehus innad i Helse Sør-Øst.
Avisa Oslo får opplyst at Lovisenberg, Diakonhjemmet, Ahus og Bærum, men også andre sykehus i Helse Sørøst. Årsaken er i første rekke kapasitetsmangel på omkringliggende sykehus, men også i noen grad grunnet at pasientene er kritisk syke og trenger et høyere behandlingsnivå.
Noen få tilfeller blir lagt på ECMO-behandling, en behandlingsform ved hjelp av en modifisert hjerte- og lungemaskin. Denne funksjonen er samlet på Rikshospitalet for den aktuelle pasientgruppen.
Bayer vektlegger forøvrig at de tar i mot det som trengs av koronapasienter.
– Om det i ekstreme fall blir snakk om hundrevis av nye koronapasienter, må også vi ta i bruk idrettshaller og improvisere slik vi har sett i nyhetssaker fra andre land de siste to årene. Vi er hele tiden beredt til å skalere opp virksomheten, sier medievakten.
– Hvilke arealer har Oslo universitetssykehus klare til å ta i bruk hvis antallet koronapasienter øker ytterligere?
– Vi har planer for mange arealmessige opptrappinger, alt avhengig av behov som måtte oppstå, svarer Bayer.
109 koronapasienter innlagt på Oslo-sykehusene – 15 flere enn lørdag
Flytter avdelinger og utsetter operasjoner
Samtidig er det en rekke faktorer som begrenser bemanningen på sykehusene som tilhører Oslo universitetssykehus.
I likhet med Hovda framhever Bayer sykefravær, ansatte i karantene og isolasjon og manglende tilgang på sykepleiere fra land som Danmark og Sverige.
- Når du legger sammen alle disse stressfaktorene, samt økt pågang og slitasje over tid, blir det en krevende sluttsum for helsetjenesten, sier Bayer til Avisa Oslo.
På spørsmål om følgene koronapandemien har for de andre oppgavene Oslo universitetssykehus utfører, svarer medievakten følgende:
– På Ullevål har vi eksempelvis flyttet nevrointensiven ned i andre lokaler for å frigjøre arealer til en koronakohort for de dårligste covid-pasientene. Vi har også tatt ned elektive virksomhet, altså planlagt kirurgi, med 20 prosent for å sikre nok ressurser til pandemipasientene. Men det er viktig å si at vi skjermer barn og kreftpasienter, samt andre pasienter med utsikter til prognosetap ved utsatt behandling, fra dette såkalte nedtrekket som vi nå gjør.
Medievakt Anders Bayer understreker at Oslo universitetssykehus strekker seg langt for å skjerme kreftpasienter og barn i den vanskelige situasjonen.
