Gå til sidens hovedinnhold

Over 1300 har skjenkebevilling i Oslo. Bare tre steder ble stengt i fjor for brudd på smittevernreglene

Helseminister Ingvild Kjerkol mener erfaringene med delvis skjenking «ikke er gode». Axel Nordahl på restaurant Geita mener det vil være uproblematisk å servere gjestene et glass vin eller øl.

I Oslo er det over 3000 serveringsbevillinger og mer enn 1300 skjenkebevillinger. I hele 2021 ble det registrert 13 grove brudd på smittevernreglene på Oslos skjenkesteder. I 2020 var tallet 90.

Det viser en oversikt Avisa Oslo har fått fra Næringsetaten.

Grove brudd er tilfeller der kontrollørene avdekker flere tilfeller av samme brudd , eller et stort omfang av brudd, under samme kontroll. Det kan for eksempel være brudd på avstandsreglene, lite munnbindbruk eller manglende risikovurdering for en smittevernfaglig forsvarlig drift.

Avstandsregler og munnbindrutiner

Gjennom hele pandemien har Næringsetaten registrert 129 grove brudd på smittevernreglene. 103 av dem var på steder med skjenkebevilling, 26 på serveringssteder uten bevilling.

I tillegg er det registrert flere tusen mindre alvorlige brudd. Disse formidles muntlig til bevillingshaver under kontrollen, og registreres i et eget system.

58 steder er de to siste årene blitt stengt som følge av brudd på smittevernet. Nesten alle skjedde i pandemiens første år. I hele 2021 var det fem steder som ble stengt ned. Tre av dem hadde skjenkebevilling.

  • Et av stedene ble stengt for manglende avstand mellom sittegrupper og i køen. Stedet manglet risikovurdering, og rutiner for renhold var mangelfulle. De ansatte hadde dårlige rutiner for å påse at gjestene brukte munnbind.
  • På det andre stedet var det stor grad av sirkulering i lokalet. Kontrollørene observerte mingling og dansing i klynger. Det var ikke nok sitteplasser til alle, og køene vår dårlig organisert.
  • Den tredje som ble stengt hadde ikke sørget for at besøkende og ansatte kunne holde en meters avstand. Det var heller ikke tilstrekkelige tiltak for å minne gjestene på smittevernreglene.

Stedene fikk åpne igjen når driften var smittevernfaglig forsvarlig.

Da helseminister Ingvild Kjerkol ble konfrontert av Aftenposten med at utestedene er blitt bedre på smittevern, og hvorfor de nå ikke får servere alkohol, svarte Kjerkol:

– I fjor stemte Ap i Stortinget for et forslag om at de som klarer dette og serverer mat, kan slippe. Men erfaringene er ikke gode, sa Kjerkol til Aftenposten.

Avisa Oslo har stilt flere spørsmål til helseministeren med bakgrunn i tallene fra Næringsetaten, men foreløpig ikke fått svar.

Meningsløst

På St. Hanshaugen har de valgt å holde Geita restaurant åpen på tross av skjenkeforbudet. To av seks ansatte er permittert, men det blir matmeny med hjemmelagede juicer for å berge noe omsetning.

– For meg er det helt meningsløst at vi ikke kan servere alkohol til maten. Dette er ikke et sted hvor folk kommer for å drikke seg fulle. De ønsker vin til maten. Som ellers i enkelte situasjoner hvor vi merker at gjester blir for beruset så ber vi dem dra, sier kjøkkensjef og eier av Geita restaurant, Axel Nordahl.

Han åpnet sitt eget drømmested i september 2020, og har hatt et røft drøyt år som restauranteier. Flere runder med nedstengning og restriksjoner. Ingen offentlig støtte fordi stedet er nyåpnet, og nå sist skjenkestopp mitt i den mest innbringende juleperioden. Han mener forskjellen på å servere alkohol eller juice til maten er minimal med tanke på smittevern.

– Den eneste forskjeller er at vi får mindre gjester. Vi mistet rundt 90 prosent av bestillingene da skjenkestoppen ble innført. Vi lå an til dobbel omsetning i desember sammenlignet med november. Det er de to månedene restauranter flest lever av gjennom vinteren. Veldig mange restauranter går i minus den første tiden av året, sier Nordahl.

Det eneste lyspunktet er at de slipper å kjøpe inn vin. Det og personalkostnader er to av de største utgiftspostene i budsjettet. Han ser mørkt på mulighetene for å få servere alkohol etter 14. januar.

– Jeg tror ikke det blir skjenking fra 14. januar. Vi innstiller oss på at det blir som det er framover, og er hele tiden innstilt på det verste. Gjennom erfaring er vi blitt vant til å kaste oss raskt rundt når noe skjer, sier Nordahl.

Roser aktørene

– Hovedinntrykket er at de aller fleste serverings- og skjenkestedene gjør en betydelig innsats for å overholde smittevernreglene. Det kommer også frem av tallene, hvis du sammenligner antall stengninger med antall bevillinger, sier kommunikasjonsdirektør Ingunn Monstad i Næringsetaten til Avisa Oslo.

Leder for juridisk avdeling i NHO, Magne Kristensen, mener tallene fra Næringsetaten bekrefter noe organisasjonen har hevdet lenge:

– De viser at reglene overholdes. 13 grove brudd fordelt på flere tusen serveringssteder og enda flere tusen gjester er svært få, sier han.

Gitt at bransjen har vært i en helt spesiell situasjon mener Kristensen det ikke er til å unngå enkelte tilfeller der smittevernreglene brytes. Han peker på at ingen har opplevd lignende tidligere. Utviklingen, med færre brudd lenger ut i pandemien, tolker han som at bransjen har lært seg å håndtere regelverket.

– Aktørene er flinke og blir stadig flinkere til å håndtere smittevern. Ingen har større egeninteresse i å gjøre dette bra. Hvis det slurves kan det bli nye innstramminger, sier han.

– Skaper et uheldig inntrykk

Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke mener helseministeren skaper et inntrykk av at det er mange useriøse aktører i bransjen som ikke tar smittevern på alvor.

– Det er et bilde vi ikke kjenner oss igjen i, og det er uheldig at en statsråd stempler en hel bransje på den måten.

Han sier at tallene fra Næringsetaten indikerer det som er Virkes klare inntrykk, nemlig at de aller fleste serveringssteder er svært gode på å drive under de smittevernreglene som til enhver tid gjelder.

– Etter snart to år med pandemi og lange perioder med strenge tiltak besitter virksomhetene og de ansatte mye kompetanse på dette området, og det er helt feil å antyde noe annet.

Les også

Flere restauranter åpner dørene – håper på alkoholservering neste uke

Virke-sjefen mener skjenkestoppen er svakt faglig fundert, og at den bør oppheves og erstattes med løsninger som lar så mange seriøse virksomheter som mulig holde åpent. Han frykter oppblomstring av hjemmefester dersom restriksjonene opprettholdes for lenge.

– I tillegg går det hardt ut over den psykiske helsen til mange mennesker at nesten alt av møteplasser er stengt.

Vurderer søksmål

NHO reiseliv er i gang med å vurdere om vedtaket om skjenkestopp er forholdsmessig og lovlig. Bransjeorganisasjonen ser på mulighetene for et eventuelt søksmål mot myndighetene.

– Total skjenkestopp for alle over hele landet det rammer radikalt, og setter både bedrifter og tusenvis av arbeidsplasser i fare. Samtidig er det høyst usikkert om det har noen god smitteverneffekt, sier Magnus Kristensen i NHO reiseliv.

– Bør regjeringen oppheve skjenkestoppen 14. januar?

– Ja, den bør oppheves helt. Mange kloke stemmer fra ulikt hold tar til orde for det, og det bør regjeringen lytte til, sier han.

Næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) er enig i at det lave antallet stengningsvedtak vitner om at næringen har vært flinke. Samtidig peker hun på at bransjen i store deler av første halvår måtte holde stengt, og dermed hadde liten anledning til å bryte smittevernkrav.

– Vår erfaring er at matkravet ikke er hensiktsmessig fordi de fleste steder klarer å etablere et eller annet mattilbud. Derfor har vi i Oslo, fremfor å stille krav om mat, stilt smittevernkrav om blant annet avstand, bordservering, sitteplasser for alle gjester og begrenset skjenketid, sier hun.

Næringsbyråden vil ikke uttale seg om hva regjeringen bør gjøre 14. januar.

– Jeg vil ikke mene så mye om nasjonale beslutninger, men det er viktig at tiltakene som iverksettes er forholdsmessige. Så mener jeg tiden er inne for at Oslo kommune og andre kommuner kan fastsette smittevernkravene selv.

Les også

Nå kan du teste AO gratis i hele januar

Kommentarer til denne saken