Gå til sidens hovedinnhold

Oslos klimapolitikk er blitt en gordisk knute

Et stort flertall i Oslo bystyre satte seg, for å si det mildt, hårete klimamål i et forliket som ble inngått i 2016 - med 95 prosent reduksjon i utslippene innen 2030. Høyre og Venstre vil nå ha et helt nytt klimaforlik.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det går rett og slett for tregt, mener de to borgerlige partiene, som riktig nok står ganske så uten makt i Oslo bystyre, men ideen deres bør avvises usett av den grunn.

Ifølge det statlige Miljødirektoratet har utslippene i Oslo gått ned med 2,5 prosent fra det nivået som var da de rødgrønne partiene tok makten i Oslo i 2015.

Det er et stykke fra 2,5 prosent til 95 prosent, selv om det er noen år igjen til 2030.

Det er disse tallene Høyre og Venstre sitt forslag om nytt forlik på.

Les også

Mener Oslos kutt er «piss i havet». Nå inviterer Høyre og Venstre til nytt, stort klimaforlik

De tre rødgrønne partiene i Byrådet aksepterer nemlig ikke at utslippene er kuttet med kun 2,5 prosent siden 2015, fordi en rekke kutt i Miljødirektoratets regnemåte regnes som nasjonale kutt, ikke kutt i Oslo. Ap, MDG og SV mener altså at de har kuttet mer enn 2,5 prosent. Også Klimaetaten i Oslo kommune understreker disse poengene.

Det satses på utbygging av kollektivtransport og sykkelveier, og kuttet i parkeringsplasser så milliardene flyr her i byen. Alt for å redusere biltrafikken, særlig i og rundt og sentrum, og den satsingen begynte mange år før noen kunne navnet si navnet på Lan Marie Berg og forstod hva forkortelsen MDG sto for.

Mye av det vi ser av såkalt “grønn” politikk nå, ble startet av det forrige borgerlige byrådet for svært mange år siden. Denne politikken hadde også en annen begrunnelse, helt uavhengig av luftkvalitet og klima, nemlig plassmangel i Oslo sentrum som følge av befolkningsveksten i byen.

Den tydeligste miljøgevinsten er renere luft for Oslos innbyggere. Det er gode nyheter for oss alle, men særlig for dem med luftveisproblemer. Svevestøv og annen luftforurensning er noe svineri for folkehelsen og livskvaliteten.

Reduksjonen av biltrafikk, og at hver bil kjører mye saktere på grunn av lavere fartsgrenser, betyr dessuten at Oslo praktisk talt har utryddet dødsulykker i trafikken (i 2019 døde én person i Oslo, i 1975 hadde vi 41 trafikkdrepte, dessverre spratt tallet opp til seks igjen i fjor). I tillegg er det mindre trafikk og støy i stadig flere av våre boligstrøk.

Hovedtrekkene i denne politikken er ikke kontroversiell, og støttes av det store flertallet av Oslos innbyggere. Fjerning av parkeringsplasser og høye bomtakster er dog langt mindre populært, ikke minst i Oslos ytre bydeler, derfor ble “bompartiet” FNB et større parti enn Frp ved valget i 2019.

Likevel går altså ikke utslippene ned i særlig fart når det gjelder CO2.

Avisa Oslo møter Nicolai Langfeldt og Hallstein Bjercke i Sofienbergparken på Grunerløkka. Upassende nok kommer Høyres representant i en grønn allværsjakke og Venstres i en ditto blå. Avisa Oslo er en hardbarket avis, så vi gjennomfører intervjuet utendørs, stående.

Det er så kaldt på Løkka i dag at du må være betalt heltidspolitiker for å klare å snakke om global oppvarming, men det er Langfeldt og Bjercke, så det går fint.

De to har gode poenget når de sier at det største enkelttiltaket hvis man ønsker å få ned utslippene, er å få karbonfangst- og lagring på Klemetsrud. Men det er nesten ingen uenig i, aller minst byrådet. Problemet er finansiering. Staten fullfinansierer ikke. Og da har byrådet satt saken på vent.

Det er Langfeldt og Bjerckes venner i Regjeringen som ikke vil fullfinansiere Klemetsrud.

Regjeringen har også satt Oslo i en annen klemme: Oslo kan få fem milliarder kroner av Staten hvis de bruker den ene halvparten til ny kollektivsatsing - og den andre halvparten til å senke bompenge-takstene. Dette er et resultat av det såkalte bompengeforliket i Stortinget fra 2019, mens Frp fortsatt satt i regjering.

Til nå har det rødgrønne byrådet gjort noe så uvanlig som å si nei til denne pengegaven.

De vil ikke senke bompengetakstene for fossilbiler, bare for elbiler (og kanskje hybrid).

Det gjenstår å se om byrådet i Oslo og regjeringen kan bli enige om en ordning der Oslo får milliardene, mens reduserte bompengetakster kun gis til elbilister, eller om byrådet etterhvert aksepterer en mellomting.

En slik løsning vil gi Oslo råd til å gå inn og ta en del av regningen på karbonfangst og -lagring på Klemetsrud.

Da vil nemlig Oslos klimaregnskap se helt annerledes ut.

Nå er dette blitt en gordisk knute som hindrer at de målene flertallet - alle minus Frp - ble enige om i 2016 er i nærheten av å bli realisert. Både regjeringen og byrådet bør nå vise smidighet og få løsnet denne knuten.

Kommentarer til denne saken