Gå til sidens hovedinnhold

Oslofjorden er døende: – Ingenting som tyder på at det går bedre

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skuer utover Oslofjorden med en bekymret mine. – Tilstanden er alarmerende, mener han.

Det er lett regn i lufta og ganske grått når Avisa Oslo møter Sveinung Rotevatn (V), avtroppende klima- og miljøminister, på den gamle fergekaia på Vippetangen.

Fra brygga har vi klar sikt over til Hovedøya – der mange tusen besøkende bader i blågrønt saltvann hver sommer.

Men under den blå vannoverflaten, finnes en fjord som er i problemer.

– Tilstanden er alarmerende, og det er ingen grunn til å underdrive situasjonen i økosystemet her ute, for den er rett og slett veldig alvorlig.

En fjord i krise

Den engasjerte klimaministeren står under en sort paraply som beskytter ham mot duskregnet. Han skuer bekymret utover Oslofjorden.

– Akkurat her vi står plassert nå, ved havnebassenget i Oslofjorden, er ting faktisk blitt langt bedre enn det har vært tidligere. Å bade eller fiske her, ville vært sett på som galskap for noen tiår siden. Da var det masse direkte industriutslipp. Det var rett og slett en skikkelig skitten fjord.

Til tross for at utviklingen innerst i fjorden har vært positiv siden 1970-tallet, er fjordens økosystem i krise.

Ni av ti torsk har forsvunnet, ærfugler dør, blåskjell og tareskog forsvinner. Utslipp av nitrogen øker og gir høy algevekst som bruker opp oksygenet, og dyr flykter. Det er i tillegg tilførsler av miljøgifter som havner i blåskjellene vi spiser og skader nervesystemet til måker.

Det er bare noen av eksemplene.

– Det skyldes en rekke ulike menneskelige påvirkningsfaktorer. Noen er veldig store som klimaendringer, men veldig mange som er nærmere oss, og som vi har et direkteansvar for – og mulighet til å gjøre noe med, sier Rotevatn.

– Hvor urolig er du for utviklingen?

Jeg er kjempeurolig, for det er ingenting som tyder på at det går bedre enn det vi har trodd. Snarere tvert imot. Det kom en ny fagrapport i sommer som viser at situasjonen kanskje er enda mer alvorlig.

– Kort oppsummert, så kan vi risikere å få en ganske død fjord hvis vi ikke tar kraftige grep i løpet av de neste årene, sier han.

Tok initiativ til en helhetlig plan

I 2018 tok Venstre initiativ til en helhetlig plan for å gjøre Oslofjorden ren og rik igjen. Planen inneholder 63 ulike tiltak og 19 læringspunkter.

Rotevatn la fram tiltakene i april og er nå i ferd med å gjennomføre.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) opplyser til Avisa Oslo at de likevel er bekymret for at aktørene ikke snakker godt nok sammen.

– Jeg er litt skeptisk til om de ulike aktørene klarer å finne fram til omforente løsninger. At man ikke krangler om hvem som skal betale hva, og at man klarer å finne fram et felles løft for fjorden, sier Harald Bonaventura Borchgrevink i NIVA.

Rotevatn er enig i at det alltid er grunn til uro i miljøspørsmål når det gjelder pulverisering av ansvar.

– Miljøspørsmål er ofte komplekse. Det er mange ulike kilder til forurensning, og da vil man ofte peke på hverandre. Derfor er et av tiltakene i planen å opprette et eget Oslofjordråd, sier han.

Det er klimaministeren selv som leder rådet.

– Vi hadde vårt første møte nå i august. Der sitter representanter fra myndigheter rundt Oslofjorden, nettopp for at man skal snakke med hverandre og avklare ansvar. Slik at ingen skal skulke seg unna dugnaden eller skylde på hverandre.

– Fullt mulig å redde Oslofjorden

Det virker som det er en unison enighet om at fjorden er i krise. Men gjøres det nok, og går arbeidet fort nok?

Det har blitt gjort altfor lite historisk, det er det ingen tvil om. Og så blir det nå gjort mye. Og den planen, hvis vi følger den, den vil ta oss i mål. Men da må vi følge den.

– Så du mener det er mulig å redde Oslofjorden?

Det er fullt mulig å redde Oslofjorden. Det er den gode nyheten at naturen er jo også sterk i den forstand at den klarer å ta seg opp igjen dersom den får mulighet til det. Men da må den få mulighet til det, sier den engasjerte klimaministeren.

Han sier at vi nå er over i en gjennomføringsfase:

– Vi vet nok og vi vet hva slags tiltak som vil fungere. Nå handler det om å gjennomføre, poengterer han.

– Må stille krav til politikerne

– Hva med alle oss som bor ved Oslofjorden. Har vi et ansvar?

– Hvis du driver med forsøpling av fjorden, enten fordi du har en fritidsbåt og slipper ut kloakk eller kaster søppel rundt omkring. Da er det et personlig ansvar for deg å la være å gjøre det. Det er det bare å slutte med.

– Men utover det, så er nok hovedansvaret for befolkningen å stille krav til politikerne sine.

Rotevatn sier det er politikerne som må vedta regler om gjødsling i jordbruket og krav til rensing av kloakk. Han viser til at å investere i nye avanserte kloakkrenseanlegg i kommuner kommer med en pris.

– Det kan jo påvirke vann- og avløpsgebyret i en kommune. Det er ikke alltid så populært, men det håper jeg folk er villig til å være med på av hensyn til fjorden, sier han og legger til:

– Jeg tror ikke de 1,6 millionene menneskene som lever rundt Oslofjorden ønsker at det bare skal være en blank overflate uten noe under. Jeg tror at folk ønsker seg liv i fjorden, med muligheter for å fiske. Da må man være villig til å ta de grepene som skal til.

En liten hvit fritidsbåt putrer forbi kaia, mens Rotevatn snakker. Over og rundt oss kretser skrikende måker. Forhåpentligvis varsler de bare gode ting for Oslofjorden.

Kommentarer til denne saken