Gå til sidens hovedinnhold

Oslo universitetssykehus – hvorfor bygger vi slik vi gjør?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oslo universitetssykehus trenger nye moderne sykehusbygg. Vi er nå involvert i seks store byggeprosjekter; klinikkbygg på Radiumhospitalet, storbylegevakt på Aker (sammen med Oslo kommune), sikkerhetspsykiatri på Ila, lokalsykehus på Aker, utvidelse av Rikshospitalet, og livsvitenskapsbygg (sammen med Universitetet i Oslo).

Dette er en omfattende modernisering av bygningsmassen for sykehuset, og fordelingen av funksjoner mellom bygg og steder blir vesentlig endret. Byggene skal gjøre det mulig å tilby pasientbehandling av høy kvalitet til en voksende befolkning i vårt opptaksområde, i tillegg til nasjonale og regionale funksjoner. Det planlegges med kapasitet til å behandle et pasientgrunnlag nær en tredel større enn i dag.

I 2009 ble Oslo universitetssykehus (OUS) etablert ved å slå sammen Aker, Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål. Tre hovedutfordringer ble holdt fram; erstatte gamle bygg, samle funksjoner og styrke lokalsykehustilbudet.

OUS er blant sykehusene med eldst bygningsmasse i Norge. Det var en historisk anledning til å se på sykehusstrukturen i Oslo, som hadde vokst fram gjennom mer enn 150 år med kommunale og statlige beslutninger.

Rikshospitalet og Ullevål hadde over tid utviklet fagmiljøer med delvis overlappende kompetanse og aktivitet. Det var et klart oppdrag å samle spesialisert fagkompetanse.

Omfattende utredning bak byggeplanene

Det ble satt i gang en omfattende utredning. I 2014 ble fire alternativer til framtidig sykehusstruktur sendt på høring; samling på henholdsvis Gaustad Sør, Gaustad Øst eller Ullevål, og delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Et generelt inntrykk, helt fra 2009, har vært at ulike fagområder ønsker å være samlet og i nærheten av andre spesialiteter som er viktige for å etablere gode pasientforløp. Dette var hovedbegrunnelsen for samling på Gaustad. Samtidig er det ulemper ved for store enheter. Det kom vesentlige innvendinger i høringen. Forslagene om å samle det meste av de somatiske funksjonene på Gaustad ble dermed lagt til side.

Oslo kommune var opptatt av lokalsykehusfunksjonene og pekte på Aker som sted for et lokalsykehus som også skulle omfatte de tre nordlige bydelene, som på dette tidspunktet sognet til AHUS.

I etterkant av høringen utredet OUS kreft- og lokalsykehusfunksjonene. Dette pekte i retning av et relativt stort lokalsykehus med tilstrekkelig fagkompetanse samlet og for å kunne gi et godt tilbud for områdefunksjoner som fødsler.

To hovedalternativer (i tillegg til et 0-alternativ) ble vurdert i 2015: Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad, og delvis samling av de somatiske funksjonene på Gaustad med lokalsykehus et annet sted. Både Ullevål og Aker var alternativer for lokalisering av lokalsykehus. Alternativet med delvis samling på Gaustad og lokalsykehus et annet sted ble anbefalt.

Helseministeren besluttet prinsippene for sykehusstrukturen

Sommeren 2016 vedtok helseministeren følgende grunnlag for framtidig sykehusstruktur; regionsykehus på Gaustad, lokalsykehus på Aker, kreftsykehus på Radiumhospitalet og nybygg for sikkerhetspsykiatri.

Snart fem år etter helseministerens vedtak begynner de nye sykehusene nå å ta form.

Nytt Radiumhospitalet og ny storbylegevakt bygges nå og forventes ferdig i 2023–2024.

Nybygg for sikkerhetspsykiatri kan stå ferdig på Ila i 2026.

Oslo universitetssykehus sin inntreden i UiOs livsvitenskapsbygg utredes. Dette bygget kan stå ferdig etter 2026.

Stortinget har bevilget lån til Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Forprosjektet for disse pågår nå og de kan med dagens framdriftsplan være klare i 2031. Etappe 2 på Aker og Rikshospitalet er ikke vedtatt, men er nødvendig for å kunne samle somatikk for Grorud og Stovner på Aker. Den er foreløpig planlagt ferdig i 2036.

Det vil da ha gått mer enn 25 år fra OUS ble etablert til alle de nye byggene er på plass.

En økonomisk utfordring

Samlet har prosjektene en ramme på vel 50 milliarder kroner, tilsvarende om lag halvannet års omsetning i OUS i 2035. Nybyggene på Aker og Rikshospitalet utgjør hver sin tredel av disse kostnadene, mens de øvrige prosjektene utgjør den siste tredelen. Finansieringen vil være egenkapital og lån, mens noe vil komme fra tomtesalg.

De økte kapitalkostnadene er en betydelig økonomisk utfordring, men beregninger viser at sykehuset vil ha økonomisk ryggrad til å bære prosjektene.

Avhengigheter mellom prosjektene

Nybygg på Radiumhospitalet, Livsvitenskapsbygget og ny storbylegevakt medfører at virksomhet flytter fra Ullevål. Lokalsykehuset på Aker planlegges ikke bare for de tre bydelene som nå sogner til AHUS, men også for bydeler som sogner til Ullevål. Skulle Aker kun omfatte de tre AHUS-bydelene må innholdet planlegges på nytt, og det blir et sykehus med betydelig mindre bredde i fagkompetanse.

Det etableres nå en god struktur for helsetjenester til Oslos og landets befolkning. I årenes løp er det tatt en rekke valg og flere alternativer er lagt til side. Utredningene har vist at det er fordeler og ulemper ved alle alternativene. Men det er en tid for alt. Hvis man stopper opp for å utrede nye alternativer, så går både tid og penger. Ikke minst utsettes muligheten til å gi befolkningen et moderne og godt helsetilbud i tråd med forventningene. Brukerutvalget vårt uttaler at det haster å få ferdig nye bygg.

Vi mener det er best for Oslo universitetssykehus og pasientene som trenger tilbudet vårt, at vi bygger videre på beslutningene som allerede er fattet av helseministeren, Regjeringen og Stortinget.

Gunnar Bovim, styreleder
Bjørn Atle Bjørnbeth, adm.dir.
Oslo universitetssykehus

Kommentarer til denne saken