Gå til sidens hovedinnhold

Oslo må være en by for alle

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svært mange som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet i dag, møter store problemer med skyhøye og stigende boligpriser. Spesielt unge, lavtlønte og ressurssvake. Især Oslo har opplevd en markant prisstigning de siste månedene, og de vil antakelig stige ytterligere. Administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe Meier, mener prisene kan stige med 20–30 prosent innen få år.

I løpet av de siste 20 årene har Oslos befolkning økt med 200 000. Samtidig er det bare bygget 60 000 nye boliger. En normal leilighet i Oslo kan koste så mye at det er helt uoverkommelig for en vanlig lønnsmottaker uten tidligere eiendom eller en god sum oppspart egenkapital eller arv. Årsaken bak den dramatiske prisøkningen er tilgang på boliger. Det er for mye konkurranse om dem. For mange ønsker å flytte til hovedstaden.

At mange ønsker seg til byen er ikke negativt, slik enkelte skal ha det til. Tvert imot bør det tilrettelegges. Oslo skal være en åpen og inkluderende by med plass til alle. Det å kunne fritt flytte på seg, både over landegrenser, men også innad i landet, gir mennesker muligheter. Det er økonomisk positivt. Det lar mennesker yte sitt beste der de gjør mest nytte: eksempelvis har en kompetent hotellsjef lite nytte for seg på landet der det ikke finnes noe hotell.

Grethe Meier forklarer til TV 2 Nyhetskanalen at løsningen på problemet simpelthen er å bygge flere boliger. Dette bør ikke være noen overraskelse. Tilbud og etterspørsel. Housing Lab har beregnet at om det bygges 10 000 flere boliger, vil vi se en prisreduksjon på ti prosent.

Byrådet i Oslo mener imidlertid at løsningen er å opprette et tredje boligmarked, der bygging skal skje ved kommunalt kjøp av mindre og mellomstore bygårder, i samarbeid med private og ikke-kommersielle aktører. Slik skal de bygge 1 000 nye boliger. Høyre er ikke enig. Øystein Sundelin, tidligere gruppeleder for Oslo Høyre og leder for byutviklingsutvalget, er bekymret:

– Her prøver man å lage et marked ved siden av de andre. Det er en invitasjon til negative insentiver og korrupsjonslignende tilstander, sa Sundelin til Dagsavisen.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) skrev i Dagens Næringsliv i desember at det viktigste for å hjelpe ressurssvake komme seg inn på boligmarkedet er en offensiv sosial boligpolitikk med flere startlån og bedre bostøtte. Han er imidlertid enig i at å bygge mer er viktig. Likevel ser vi ingen løsninger på hvordan man kan bygge mer og hurtigere, og førstnevnte fikser bare symptomet på det virkelige problemet, uten å komme med kuren.

Mitt parti Liberalistene mener løsningen ligger i det overregulerte markedet. Politikerne bør gjøre mindre, ikke mer. Unge mennesker, innvandrere, ressurssvake og lavtlønte, trenger et marked tilpasset etterspørselen. Ressurssvake bør få anledningen til å kjøpe enklere og mindre leiligheter. Tinyhouse kan være en slik løsning. Dette er i dag dessverre ikke mulig grunnet omfattende og til tider drakoniske reguleringer.

TEK-kravene for boligbygging er en massiv bremsekloss for byens utvikling. De gjør det svært tidkrevende og kostbart å bygge, og hindrer innovasjon med nye, smarte løsninger. Alt er regulert: størrelse på rom, vinduer, trapper, gelender, dørterskler osv. I tillegg til at vi har krav til isolasjonstykkelse, fagbrev, våtromskurs, balansert ventilasjon, og krav om overflatebehandling og vindsperre er skjerpet. Det skorter ikke på eksempler. Listen er mye lengre. Verdt å nevne er også den omfattende og tidkrevende prosessen for å i det hele tatt få byggetillatelse på egen eiendom.

Man har dessuten strenge sone-reguleringer. Hvilke områder som skal reguleres til utleie, boliger og næringsvirksomhet. Høyhus er i praksis så godt som tilnærmet forbudt, for å ta ett eksempel. Store deler av den forfalne bygningsmassen i Oslo er vernet, og strandsonen er slik jeg ser det overregulert.

Reguleringene er roten av problemet. La meg sitere fra Produktivitetskommisjonens NOU 2015:1: Strengere reguleringer av byggenæringen har bidratt til kostnadsøkninger ved bygging av nye boliger. Det er behov for en grundig gjennomgang av om reguleringene i tilstrekkelig grad veier velferds- og energipolitiske hensyn og jordbruksvern opp mot hensynet til kostnadsutviklingen i byggeprosjekter.

For å klare å bygge nok boliger for å møte etterspørselen, foreslår jeg friregulering. Vi må regulere byen eller områdets arealer friest mulig. Dette vil gjøre det enklere, raskere og rimeligere å bygge, noe ansatte innenfor byggebransjen selv bekrefter. Vi trenger mindre byråkrati og papirarbeid. Dagens sentralstyring fører til et statisk og tilnærmet dødt sentrum som ikke imøtekommer innbyggernes ønsker og behov samt at det skaper hindringer for arbeidsplasser og næringsliv.

Liberalistene vil ha en levende og dynamisk by med flere valgmuligheter. En by som rommer alt fra tinyhouse-områder til skyskrapere. Vi har en klar ja-holdning til alle initiativer fra det sivile og private. Det er disse som er motoren som driver kommunen fremover. Byen utvikles av mennesker som tar initiativ og har gode, kreative ideer.

Kommentarer til denne saken