Etter å ha besøkt mottakene i Oslo, sendte kommunen 24. mars en bekymringsmelding til UDI med det alvorlige budskapet:

«Basert på vår erfaring fra de siste tre ukene må vi imidlertid melde fra om noen forhold som bekymrer oss veldig og som må løses raskt» heter det i skrivet.

Bakgrunnen for undersøkelsen var for å få oversikt over antall barn, og hvor mange som har rett og plikt på grunnskoleopplæring.

De har så langt funnet at andelen barn og unge er «svært høy», sammenlignet med tidligere flyktningkriser. De fant også at det under besøkene «har vist seg at de ansatte på mottakene har lite oversikt over hvem som oppholder seg på mottakene, lite kunnskap om pliktene til asylmottakene og lite kunnskap om rettighetene til flyktningene.»

«Oslo kommune er bekymret for om mottakene har god nok kompetanse og nok ressurser til å sikre et godt, trygt og forsvarlig miljø for barna på mottakene», skriver byrådsavdelingen for integrering videre.

I tillegg er de bekymret for sikkerhet ved mottakene, ettersom mange er planlagt å bli plassert i sentrum og andre «hardt belastede områder»:

«Dette er ikke trygge områder for barn og unge, og dette vil også begrense barns mulighet til å leke og være i aktivitet utenfor mottakene».

Byrådsavdelingen påpeker også at det ser ut til å mangle en leder med primært daglig tilstedeværelse på akuttinnkvarteringen, noe som er et krav fra UDI:

De karakteriserer at arbeidet som gjøres fremstår «uorganisert og mangelfullt», og at en del beboere mangler utstyr som er av stor nødvendighet, som for eksempel barnevogner.

Det er heller ikke gjennomført kartlegging av beboeres særskilte behov, understreker byrådsavdelingen.

Brevet er signert kommunaldirektørene i byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Bente Thorsen Fagerli, kommunaldirektør for byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester, Svein Lyngroth, og kommunaldirektør for byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, Hege Sevatdal.

Sier samarbeidet er godt

Hero Norge AS drifter flere av akuttinnkvarteringene som er opprettet i Oslo i forbindelse med flyktningestrømmen i Ukraina.

Flere medier, blant dem Avisa Oslo, har den siste tiden skrevet om kritikkverdige forhold ved noen av disse akuttmottakene.

8. april ble det Hero-drevne akuttmottaket på Furuset stengt ned på grunn av dårlige forhold, etter at Oslo kommune sendte bekymringsmelding til UDI. Alle flyktningene ble sendt til Økern torg, hvor det er satt opp brakkerigger for å huse 106 flyktninger.

Regionleder Ole Valen i Hero er ikke kjent med bekymringsmeldingen Avisa Oslo nå viser til. Han påpeker at da Oslo kommunes bekymringsmelding ble skrevet, drev de kun mottak på hotellene Munch og Panorama.

- Vi drev ikke mottak på Økern, Rommen eller Furuset da.

Han sier det er Oslo kommunes ansvar å gjennomføre kartlegging av beboeres særskilte behov og å tilby videre tilrettelegging.

– Vi driver ikke med kartlegging av beboeres særskilte helsebehov. Vi har ikke kompetanse til å drive med det, men vi varsler om vi ser noe, sier han og påpeker at Hero har et godt samarbeid med UDI og de andre involverte aktørene.

– Kommunen er også bekymret for informasjonsarbeidet om hvordan flyktningene eksempelvis kan få helsehjelp?

– De har jo vært her selv og hatt hyppige informasjonsmøter. Vi har også hatt egne informasjonsmøter, som vi bruker til å snakke generelt om hva som skjer videre og hvor lenge de skal være der. Og så har helse hatt egne informasjonsmøter, svarer Hero-representanten.

– Vi har opprettet avtale med apotek og medisinutlevering. Vi har jo hatt alt på plass, så jeg blir litt overraska, fortsetter Valen.

Da Avisa Oslo viser til Oslo kommunes bekymring for manglende oppfølging av smittevern på akuttmottakene, svarer Hero-representanten følgende:

– Vi har en egen smittevernplan. Det innebærer tiltak i tilfelle det oppstår smitte, som utbrudd av noroviruset. Jeg vet at Oslo kommune har satt spørsmålstegn ved hvorvidt det er for mange beboere på spesielt Hotel Panorama (et av akuttmottakene, red.anm.), men vi forholder oss til den avtalen vi har med UDI om antall senger. Ved smittetilfeller, så har de vært isolert på rommet, og vi har båret opp mat til dem på rommet.

Samtidig presiserer Valen at den smittede også har et ansvar.

– Vi sitter ikke vakt utenfor døra. Det har vi ikke ressurser eller lov til å gjøre. Vi informerer dem, men vi kan ikke tvinge folk til å være inne. Oslo kommune har vært med å informere om tiltak når det gjelder smitte, så jeg blir overrasket over at de er bekymret, uttaler Ole Valen i Hero.

Aner ikke hvem som er på mottakene

Avisa Oslo viser også til kommunens frykt for at ansatte på mottakene vet for lite om hvem som oppholder seg der, samt at de vet for lite om mottakenes plikter og flyktningenes rettigheter.

Ole Valen bekrefter at Hero «ikke aner hvem som er på mottakene», fordi det kun er snakk om uregistrerte flyktninger.

Vi har ingen informasjon om dem. Det er informasjon som vi ikke kan skaffe. Det er politiet og Statsforvalteren som har ansvar for dem så lenge de er uregistrerte. Det vi er forpliktet til i henhold til vår kravspesifikasjon fra UDI, er å gi de tak over hodet. Det vil si en seng og fire måltider om dagen, og å holde dem løpende informert om hva som skjer videre.

– De skal være der til de blir kjørt til ankomstsenteret på Råde for registrering, forklarer Heros regionleder.

Kritikkverdige forhold på flere mottak

På akuttmottaket på Rommen, blir flyktninger plassert i brakkerigger. UDI har tidligere opplyst om at de ikke sender nye flyktninger til dette mottaket, før avvik er fikset.

Ifølge Valen i Hero gjaldt avvikene at uteområdet ikke var tilfredsstillende for barn, og at det manglet et fellesrom.

– Hva har dere gjort for å rette opp avvikene som var der?

– Vi har gjort det som sto i kravspesifikasjonen; å sikre uteområdet, etablere fellesrom, og installere komfyrvakt.

– Hva med barna?

– I felleshuset er det lagt til rette for barna. Når nattefrosten gir seg, så kommer vi til å legge gress og sette opp lekeapparater. Men så er vi også enig med UDI om at disse brakkeriggene – som kun har to senger – egentlig ikke er hundre prosent egnet for barn som går. Det er ikke et problem for mødre med babyer, men nå forsøker UDI å plassere enslige kvinner og mødre med små barn på Økern. Vi har løst det vi ble enige med UDI om, svarer han.

Valen opplyser at det skal være en befaring førstkommende tirsdag.

– Betyr det at mottaket fortsatt er i drift, og at det nå vil komme nye flyktninger til Rommen?

Det kommer nye flyktninger til Rommen. Vi ble enige om at det ikke var noe poeng i å stanse bruken av Rommen, spesielt ikke når beboerne som var der nektet å flytte og Økern begynner å bli fullt.

Valen er usikker på om det per dags dato er kommet nye flyktninger til akuttmottaket på Rommen.

– Men i et møte på fredag ble vi enige om at vi skulle forsøke å fylle opp andre mottak før vi tok i bruk Rommen, i påvente av tiltakene som ikke var hundre prosent.

Avisa Oslo har tidligere blitt fortalt at de 14 beboerne på Rommen fått tilbud om å flytte, men at alle har ønsket å bli boende.

– Derfor har vi i dette tilfelle gjort en vurdering og kommet fram til at det er bedre at de som ønsker å bli boende bor der kan det, mens tiltakene kommer på plass, sier seniorrådgiver Christer Andreassen i UDI.

På spørsmål om hvor lang frist Hero har fått til å rette opp avvikene, svarer seniorrådgiveren at mye allerede er rettet opp i. I tillegg skal noen avvik utbedres i påsken, og andre etter at høytiden er ferdig.

– Hva skjer om dette ikke blir gjort?

– Vi har en god dialog med Hero, og både vi og de regner med at dette vil komme på plass, svarer Andreassen.

– Hvor ofte har dere tilsyn på mottakene på Rommen og Økern?

– Vi har rutiner for kontraktsoppfølging av mottak, og vil følge de fremover. Vi har god dialog med Hero på dette, sier Christer Andreassen, som understreker at Hero er en erfaren operatør, som UDI samarbeider godt med.

– Hva er deres vurdering av mottaket på Økern?

– Akuttinnkvarteringen på Økern er innenfor de kravene vi stiller til akuttinnkvarteringen. Det er ment for korte opphold, og vi jobber med å få botiden så kort som mulig.

– Enig i at det ikke var bra nok

– De avvikene som ble rettet opp på Rommen. Har dere sørget for at de ikke forekommer på andre mottak?

– Vi skal ikke åpne flere mottak. Det er et poeng at jeg har aldri sett denne bekymringsmeldingen, det stusser jeg veldig på. Det hadde vært naturlig at jeg hadde fått den.

– Men det har vært avvik. Hva tenker du om kritikken som har kommet mot mottakene dere har?

– Vi skal være de første til å innrømme at vi ikke syns at det var bra nok. Men så ble vi heldigvis gjort oppmerksomme på det fra UDI etter befaring og en befaringsrapport. Vi er enige med dem om at det ikke var bra nok, og har kastet oss rundt og gjort noe med det. Forhåpentligvis er UDI fornøyde når de kommer på mandag.

– Og det gjelder alle mottakene Hero har i Oslo?

– Vi har ingen avvik på Panorama og Munch. På Økern hadde vi ett avvik, og det var at det manglet et fellesrom som nå er på plass. Og så åpnes Alnabru den 25. april uten avvik – forhåpentligvis.

UDI: – Situasjonen har bedret seg

UDI erkjenner at oppstarten med akuttmottak har vært krevende og preget av mange utfordringer. Seniorrådgiver i UDI, Christer Andreassen, svarer følgende i en e-post til Avisa Oslo:

– UDI er svært opptatt av at forholdene i botilbudet er gode og at barn ivaretas på en best mulig måte. Vi har fulgt innkvarteringene og mener at situasjonen har bedret seg, blant annet fordi driftsoperatørene som UDI har inngått avtaler med har kommet godt i gang. UDI vil også fremover ha tett oppfølging av driftsoperatørene, og skal bidra til god samordning av tjenester.

Andreassen legger til at akuttinnkvarteringer – som ved mottakene i Oslo nå – i utgangspunktet skal benyttes i ekstraordinære situasjoner med høye ankomsttall.

– I avtalene er kravene til kompetanse derfor ikke de samme for dem som skal drive ordinære mottak. Vi stiller for eksempel ikke spesifikke krav om barnefaglig kompetanse. Men, vi stiller krav om at akuttinnkvarteringer skal ha en ansatt med faglig og koordinerende ansvar for det barnefaglige arbeidet.

Han lister opp hva de ansatte skal sørge for:

  • Bidra til å identifisere særskilte behov knyttet til barn.
  • Samarbeide med skole, barnevern og helse.
  • Kontakte kommunen om barnehageplass.
  • Legge til rette for at barn kan delta i aktiviteter.
  • Varsle UDI om beboere med spesielle behov.
  • Sikre at barn og ungdom blir meldt inn og ut av skolen.

LES OGSÅ: