– Ja … Er det gøy?

Spørsmålet får Einar Wilhelmsen (MDG) til å le. Den 48 år gamle finansbyråden minner litt om et forvokst barnehagebarn der han sitter inne i en elektrisk gravemaskin og forsøker å lage høl i en gressplen i utkanten av Grefsen kirkegård.

Wilhelmsens entusiasme handler ikke bare om å gjenoppvekke minner om møtefrie dager i sandkassa uten planer om budsjettarbeid.

Han har et nerdete forhold til grønn teknologi. Byråden er storfornøyd med at byrådet nå skal bruke de 100 millionene bystyret har bevilget til å skifte ut kommunens diesel- og bensindrevne maskiner og tunge kjøretøy med elektriske versjoner. Samtidig settes 48 av millionene av til innovasjon av utslippsfrie maskintyper som ikke er tilgjengelige på markedet i dag.

Den kommunale utskiftningen inkluderer:

  • 8 tunge elektriske kjøretøy, som minibusser og lastebiler.
  • 23 tunge elektriske maskiner, som hjullastere, traktorer, hjulgravere, snøprepareringsmaskiner.
  • Over 700 elektriske parkmaskiner, som gressklippere, løvblåsere, motorsager

– Det er liksom den siste resten av det vi har av fossile maskiner. Bussene er i ferd med å byttes ut. Alle skal være utslippsfrie innen 2023, også er alle bilene våre elbiler eller biodrivstoff, sier Wilhelmsen.


Satser på store ringvirkninger

Bystyret har vedtatt at Oslo innen 2030 skal redusere sine klimagassutslipp med 95 % sett opp mot 2009. Siden 2012 har utslippene fra kommunens egen drift sunket med cirka 85 prosent, ifølge Klimaetaten.

Det går imidlertid langsommere hvis en ser på alt utslipp i byen som helhet. Ifølge Miljødirektoratet har Oslos totale utslipp sunket med 13 prosent mellom 2015 og 2020. I det sistnevnte året gjensto fortsatt 53.100 tonn CO₂.

– Det er lett for oss å bytte ut egne maskiner, vanskeligere å få andre til å gjøre det. Men det vi bevilger nå, er med på å endre på det, sier Wilhelmsen.

Her henviser han tilde 48 millionene som går til innovasjon. Finansbyrådenhåper at denne bevilgningen vil åpne opp nye løsninger for private aktører.

– På den måten kutter vi ikke bare kommunens egne utslipp. Vi er også med på å utvikle produkter som kan være til glede for alle. Det trengs. Noen må gå opp det første sporet, forklarer Wilhelmsen.

– Er det dere regner med størst ringvirkninger av?

– På en måte er det det. Når vi er med på å drive fram nye løsninger har jo det en større effekt enn det utslippet vi kutter i kommunen, svarer Einar Wilhelmsen.


Slipper støy og eksos

Hvis en kun ser på kommunalt utslipp, regner byrådet med å spare 700-800 tonn CO₂ på den seneste utskiftningen av fossildrevne maskiner. Anslagsvis utgjør det rundt 20-25 prosent av kommunens egen flåte.

Samtidig regner de med å gi dem som bruker arbeidsverktøyene i arbeidshverdagen en bedre hverdag. Dette i form av mindre støy, vibrasjoner og os fra maskiner. Maskinene kan også jobbe mye tettere på folk uten at det blir sjenerende.

Det kommer godt med på eksempelvis kirkegårder som den på Grefsen. Å kjøpe elektrisk er imidlertid ikke billig. Volvo ECR25-modellen Wilhelmsen prøvde ut på Grefsen kirkegård kostet kommunen rundt 700.000 kroner, og Gravferdsetaten anslår at en tilsvarende fossildreven modell ville kostet omtrent halvparten.

– Men den er mye billigere i drift, forklarer avdelingsdirektør Erik André Foss i Gravferdsetaten, som forsikrer at de ekstra utgiftene ved å kjøpe elektrisk tjenes inn lenge før maskinenes levetid har gått ut.

Men hvordan er de nye maskinene å bruke?

– Det blir jo det samme. Også slipper du eksosen og bråket. Det eneste vi har slitt litt med, er at vi gjerne skulle hatt en som er litt tyngre. Hvis det er leire eller våt jord, må du ta flere og mindre skuffer. Ellers tipper den. Men det handler om erfaring, forklarer Gravferdsetatens Thomas Johnsen, som satser på at framtidas elgravemaskiner er noe tyngre enn den de bruker på Grefsen kirkegård.