Senest mandag ettermiddag måtte brannvesenet rykke ut med store ressurser til Hovseter.

– Det forteller oss at det er tørrere enn normalt. Akkurat nå har vi et klima som er utfordrende knyttet til skogbrann. Det bør først og fremst fortelle innbyggerne våre at de må være ekstra forsiktige, innleder brigadesjef Knut Halvorsen i Oslo brann- og redningsetat (OBRE).

Skogbranner i mai de siste årene

2022: 22 (etter ni dager)

Resten av årene gjelder tallene for hele måneden.

2021: 2

2020: 6

2019: 2

2018: 20

2017: 14

2016: 24

Noe som gjør skogbrannfaren ekstra krevende, er at skog og mark nå består av mye død vegetasjon fra fjoråret. For eksempel det gule gresset du ser som har ligget under snøen gjennom vinteren.

Flere tiår siden samme vårtørke

Denne vegetasjonen bidrar til at brann kan spre seg ekstra raskt når det er så tørt som nå. Og det er virkelig tørt, ifølge Meteorologisk institutt.

Avisa Oslo har tidligere skrevet at vi må helt tilbake til 1997 for å finne en tid da det var så lite nedbør på denne tiden av året.

– Det er veldig sjeldent. Vi ser det samme med tanke på vannrestriksjonene i Oslo. Det er helt klart mye mindre nedbør enn vi skulle ønske, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad i Meteorologisk institutt.

Han forteller at mai måned gjerne er perioden når den døde vegetasjonen erstattes med grønnere gress, busker og trær. Det hjelper gjerne litt på situasjonen. Samtidig er det ofte avhengig av én ting: regnet.

– Heldigvis er det noe fuktighet i vegetasjonen, vi kan jo se at det blir grønnere, men det går tregere.

Sterk oppfordring

Både OBRE og meteorologen kommer med klare oppfordringer til folk som ferdes og jobber i skog og mark nå: Vær forsiktige.

– Vår oppfatning er at folk flest er flinke og tar hensyn. Det er ikke så lett for «hvermannsen» å vite når det er unormale forhold eller ikke. Da må vi informere og få ut opplysningene om at nå må man tenke seg om, for nå er det tørt, sier Knut Halvorsen i OBRE.

– Det er skogbrannfare og en risiko, men den trenger ikke å utløses. De fleste brannene utløses av mennesker. Det er mye forebygging vi kan gjøre selv, fortsetter statsmeteorologen.

Menneskelig aktivitet kan være kjente ting som eksempelvis bråtebrenning og bruk av engangsgrill i naturen. Meteorologen påpeker at det også kan være annen menneskelig aktivitet, som når det jobbes og drives næring i skogen. Branner som da kan starte fordi de rett og slett er uheldige.

Samtidig sier han at mange av aktørene er flinke og er sitt ansvar bevisst.