Forrige uke skrev Avisa Oslo om Wenche Lid som ble angrepet og varig skadet av en elev i Osloskolen. I etterkant fikk hun ikke oppfølgingen hun har krav på, og hun lever i dag med store smerter.

Lid er bare en av mange. Lærere på 1–10 trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet.

41 prosent av de tillitsvalgte ved skolene i Oslo rapporterer om lærere som opplever vold og som føler at de står alene i voldssituasjoner.

Og voldsrapporteringen fra skolene øker i omfang.

Handlingsplan mot vold

I mange år har det blitt ropt om at Utdanningsetaten må ta grep. I 2019, året før Osloskolene ble koronastengt, satte Osloskolen dystre rekorder. Samme år satte byrådet et tydelig mål om å forebygge vold i Osloskolen.

Der ble det også uttalt at byrådet skulle legge frem en handlingsplan for dette.

Torsdag ble byrådssaken «Trygge barn og trygge voksne» tatt til orientering i byrådet.

Det er litt over en måned etter at Arbeidstilsynet varslet at de vil gi Utdanningsetaten dagbøter fra dersom etaten ikke oppfyller Arbeidstilsynets krav om å sikre ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars 2022.

– Dette er et viktig verktøy i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing, vold og trusler i Osloskolen, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll til Avisa Oslo.

Eidsvoll Holmås mener at byrådssaken som ble fremmet torsdag, langt på vei besvarer både bystyrets tidligere vedtak og pålegget fra Arbeidstilsynet.

En lang vei å gå

I byrådssaken heter det det at målet er at «barn og elever skal ha et trygt og inkluderende barnehage- og skolemiljø som fremmer læring, trivsel og helse og hindrer vold, overgrep og krenkelser» og at ansatte skal ha «et arbeidsmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger».

– Denne handlingsplanen har to hovedbudskap. Det ene handler om barna, å ivareta dem er helt sentralt. Vi må forstå hvor volden kommer fra, for å få bukt med problemet. Det store flertallet av voldshendelser er der barn mellom 6 og 12 år. Når så unge barn utagerer, så er det ikke barnas skyld. Da er det vi voksne som har ansvar for å ha systemer som forhindrer at barn havner i posisjoner hvor de utagerer, sier Holmås Eidsvoll.

– Mener du at de systemene ikke har vært der før?

– Det jeg kan si, er at når vi ser at utagering blant små barn så har vi en lang vei å gå. Oslo er en by med store forskjeller. Hvis barn har problemer når de er på skolen, så skyldes det ofte problemer utenfor skoletida.

Men når barna utagerer, så er det også medelever og de ansatte på skolene som rammes. Og det i økende grad, skal vi tro voldsrapporteringen de siste årene.

Problem med vold og trusler

– Har Osloskolen et voldsproblem?

– Det er ingen tvil om at vold og trusler er et problem i Osloskolen, men det er ikke unikt for Oslo. Oslo er også, så vidt meg bekjent, den kommunen som har best oversikt over problematikken.

Samtidig understreker Holmås at hun tar tallene på alvor. Målet med byrådssaken er forebygge, samt sikre bedre håndtering av volds – og trusselhendelser.

– Vold og trusler er en utfordring for lærerne og deres arbeidsmiljø, men det er også viktig å ta vare på elevene. Når lærerne sier de ikke blir fulgt opp er det viktig, men det er også viktig å følge opp elevene.

– Mener du at det er en motsetning mellom de stemmene?

– Nei, med denne handlingsplanen vil løfte begge perspektivene.

Digital kompetansepakke

Handlingsplanen baserer seg på prinsipper om å fremme, forebygge, håndtere og gjenopprette – og også konkrete tiltak for å iverksette disse prinsippene i praksis.

Sentralt i dette er en digital kompetansepakke om håndtering av volds – og trusselsituasjoner som skal rulles ut til alle skoler i Oslo.

Tidligere har Arbeidstilsynet vært kritiske til at de utfordringene i Osloskolen ikke kan fanges opp ved et e-læringssystem.

– Hva tenker dere om den kritikken?

– Det er viktig å presisere at det ikke bare er er e-læringskurs. Det er en pakke med flere kurs, praktiske øvelser og vurdering av praksis som ansatte på skolene gjennomfører sammen. Skolene kan også få fysisk opplæring i hvordan skolene og deres ansatte kan håndtere vold, aggresjon og trusler i praksis, om de ønsker det. sier Holmås Eidsvoll.

I tillegg pålegges ledelsen å gjennomføre en risikovurdering og kartlegging av behovet ved enhver skole. Det vil bli førende for hvilke ansatte som trenger hvilke øvelser.

På spørsmål om hvem som har det overordnede ansvaret når volds – og trusselhendelser på skolene, svarer Holmås Eidsvoll at det er et ansvar med flere nivåer.

– Det er rektorene på skolene som har ansvar for at deres ansatte og elever får verktøyene, kompetansen og oppfølgingen de skal ha. Og så er det UDE som følger opp rektorene, og så er det jeg som byråd som har ansvar for UDE igjen.

Lærerne føler seg alene

Ifølge Utdanningsetatens egne undersøkelser og tilbakemeldinger til Utdanningsforbundets tillitsvalgte og etatens hovedverneombud, opplever mange lærere i Osloskolen at de står alene når situasjonene topper seg.

– Det andre perspektivet vi må ha med oss er de ansatte. Ingen skal oppleve å stå alene i denne saken. Det gjelder både forebygging og hjelp og støtte etter hendelser.

– Har den hjelpen og støtten vært god nok tidligere?

– Det har vært et forbedringspotensial, som det alltid er. Derfor er jeg glad for at vi nå får denne handlingsplanen fra UDE.

– Ifølge utdanningsetaten rapporterer 41 prosent av tillitsvalgte at lærere opplever å bli stående alene i volds – og trusselsituasjoner i osloskolen. I lys av disse tallene, mener du fortsatt at hjelpen og støtte har vært god nok?

– Det er tall jeg tar på det største alvor. Lærerne og ansatte på skolene må få den støtten de trenger.

– Forrige uke skrev Avisa Oslo om Wenche Lid og hvordan hun ikke ble hørt etter å ha varslet om en utagerende elev. I dag er hun uføre, etter å ha blitt varig skadet av denne eleven. Hun sier til avisen at hun ikke fikk noe støtte fra ledelsen. Viser dette et problem som har vært gjennomgående i Osloskolen?

– Jeg blir veldig lei av å lese den saken, og får vondt av læreren. Ingen lærere i osloskolen skal stå måtte stå alene i undervisningssituasjon med utagerende elever, eller bli stående alene etter å ha opplevd dette.

– Betyr ikke at det har vært dårlig før

Holmås presiserer at hun ikke kjenner de konkrete detaljene i saken til Wenche Lid, og hvilke rutiner som ble fulgt eller ikke der.

– I den nye handlingsplanen er det tydelig definert at dette er rektorens ansvar, og hva slags oppfølging den ansatte skal få, samt hvilke ansvar UDE har for å følge opp skolene. Jeg kjenner ikke saken til Lid, men i denne byrådssaken kommer det frem hvordan systemene skal være.

– Betyr det at systemene for varsling og oppfølging, og ansvarsfordelingen har vært for utydelige før?

– Jeg tror de har vært tydelig før også, men dette er en ambisiøs plan med oppdaterte systemer som gjør systemet bedre. Nå har jeg bare vært byråd i en måned, så det er litt vanskelig å svare på om man har gjort nok tidligere. Vi har men vi har mye oppdatert forskning og kunnskap rundt dette nå, både det pedagogiske og på situasjonen i skolen.

– Det er ingen tvil om at skolen skal, og må, bli bedre. Men det betyr ikke at det har vært dårlig før. Det er viktig å hele tiden bli bedre.

Må ikke bli en hvilepute

Therese Thyness Fagerhaug, leder i Utdanningsforbundet i Oslo, er glad for at handlingsplanen nå er tatt til orientering. Samtidig er hun opptatt av at det ikke skal bli en hvilepute.

– Det er en god start, det er viktig at man får på plass gode rutiner, og så må man arbeide videre det forebyggende arbeidet og med hjelp til lærere som utsettes for volds – og trusselsituasjoner, sier hun.

Fagerhaug presiserer at det på langt nær er nok med et digitalt kurs, og at hun tar Byrådens lovnader om at det følger flere tiltak på alvor.

– Det er ikke nok med et digitalt kurs. Det vi ser, er at det ofte er ledelsen i skolen som svikter, og jeg har vanskelig for å se at et digitalt kurs for lærere kan fange opp dette.

Det må mer til, særlig når det kommer til oppfølging av voldsutsatte lærere. Men dette krever tid, og tid krever penger. Da må byrådet sørge for at de pengene finnes, sier hun.

Eidsvoll Holmås bekrefter at det er satt av penger i Utdanningsetatens budsjett til å iverksette handlingsplanen. Hun understreker at Byrådet er villig til å legge flere penger på bordet, etter hvert som de vil se behovet.

E-læringskurset er allerede påbegynt ved flere skoler, og vil fortsette å rulles ut sammen med tilbud om tre ulike kursrekker på nyåret.

Kurset er obligatorisk for alle ledere i grunnskolen og videregående, og skal være gjennomført av alle innen fristen arbeidstilsynet har satt i mars 2022.

Bydelsoverlegen har 16 millioner i formue