Gå til sidens hovedinnhold

Advarer elbil-eiere mot gigantisk lade-smell: – Dette er altfor mye penger

Elbil-eiere kan gå på en gigantisk lade-smell.

(Nettavisen)

Loven sier at nå kan beboere med elbil i borettslag og sameier kreve å få installert ladepunkt på fellesskapets regning.

Som Nettavisen skrev nylig, betyr det at fotgjengere, syklister, samt bensin- og dieselbileiere også risikerer å måtte punge ut for at elbilistene skal kunne lade hjemme.

En vei utenom at fellesskapet i borettslaget betaler for elbilenes infrastruktur, er å vurdere tilbud fra selskaper som tilbyr leieavtaler for elbillading. Som NRK skrev nylig, tilbyr disse selskapene seg å ta hele investeringskostnaden mot at elbileierene betaler for et abonnement.

Elbilforeningens Unni Berge sier borettslag og sameier ikke bør inngå slike avtaler uten å gjennomføre anbud og rådføre seg med en ekspert. I noen tilfeller kan avtalen bli dyr for både elbilistene og for fellesskapet.

– Vi har sett eksempler på avtaler som gjør at det er billigere for elbilistene å hurtiglade enn å lade hjemme. Jeg tror noen borettslag-styrer inngår slike avtaler fordi mange er uerfarne på feltet og lar seg blende av «den som lader betaler»-prinsippet som markedsføres, sier Berge.

Les hva det bør koste å installere infrastruktur for elbil-lading i borettslag i faktaboks lenger nede i saken.

Les mer: Dieselbileiere kan få 50.000 kroner i elbilregning: – Helt forkastelig

Kan bli unødvendig dyrt

Berges generelle råd er å alltid lese hele avtalen, ta kontakt med andre aktører for å presse ned prisen og å snakke med laderådgiveren i kommunen du bor i eller hos elbilforeningen.

– Slike tilbud er ofte uten kostnader for fellesskapet, men dette er ofte for godt til å være sant. Kanskje er det lettere å lese litt raskt gjennom avtaledokumentene når du selv tror du ikke vil sitte igjen med noen kostnader, sier Berge.

Hun forteller om ladeabonnementer som har kostet den enkelte elbilist 50.000 kroner i løpet av fem år.

– Dette er altfor mye penger når vi vet at elbiler i utgangspunktet har lave kostnader knyttet til driften.

– Hva burde det koste å lade i fem år, da?

– Det vil variere fra borettslag til borettslag, og kommer an på hva slags type infrastruktur man har fra før. Men det burde ligge betraktelig under 50.000 kroner per person, sier Berge.

Dette bør det koste fellesskapet å installere ladepunkt i borettslag

Eksempel der man har eksklusiv bruksrett til parkeringsplass - et typisk kostnadsbilde:

  • STRØMKAPASITETEN: Oppgradering av lokal strømkapasiteten er ofte ikke nødvendig. Ofte bruker borettslaget strømkapasiteten man har fra før. Eventuelle kostnader er en typisk felleskostnad, fordi investeringen kommer alle til gode.

  • NY INFRASTRUKTUR: Det er god infrastruktur i garasjeanlegget som er viktigst å få på plass. Infrastrukturkostnad per beboer (kablingen) i felleskostnader koster fra 4.000 til 7.000 kroner. Noen ganger kan det koste opp mot 10.000 per person om det er større kostnader med inntakskabler i et gjennomsnittlig borettslag med 50 til 500 parkeringsplasser. Større borettslag med garasjekjellere er som oftest rimeligere.

  • LADEBOKS: Kostnader til ladeboks og strømforbruk betaler beboeren selv dersom parkeringsplassen er eksklusiv. Dersom lader står på fellesparkering, er det felleskostnad. Kostnadene for montering og laderen koster som regel mellom 15.000 og 20.000 kroner. Dersom lader står på fellesparkering kan selvsagt borettslaget ta betalt for ladingen

Kilde: Elbilforeningen

– Hva er det som gjør det så vanskelig å unngå unødvendig dyre avtaler?

– Mange borettslag og sameier sliter med å sammenlikne kostnadene ved å eie versus å leie. Det viktigste er å regne på kostnader over hele livsløpet, og ikke bare hva man får som åpningstilbud. Bruk en laderådgiver som kan si noe om hvordan anlegget eventuelt kan oppskaleres over tid. Vi anbefaler å velge teknologiske løsninger som har åpne systemer, heller enn lukkede.

Les også: Sluttet i jobben for å satse på elbilmarkedet: Tre år senere har Jonas og Kjetil ansatt over 70 personer

Ladeabonnement-selskap: – Vi er opptatt av å gjøre lading enkelt

I dag er det anslagsvis rundt 3.000 borettslag med til sammen 250.000 parkeringsplasser som må få på plass ladeanlegg for elbiler. Det er tøff konkurranse på markedet om å installere infrastrukturen i disse borettslagene.

Ladeklar er blant de største aktørene på leie- og abonnementsmarkedet. Nylig markedsførte selskapet seg med frieri som «kostnadsfritt for boligselskapet» og «beboere uten ladebehov betaler ingenting». Disse formuleringene er imidlertid tatt vekk fra hjemmesidene til Ladeklar nå.

Daglig leder Stian Bjørhei sier at Ladeklar har sammenfallende interesser som Elbilforeningen, og at markedsføringen nå er i tråd med lovverket om kostnadsfordeling.

– Vi er opptatt av å gjøre lading enkelt, slik at enda flere kan skaffe seg elbil. Vårt fokus nå er å fortsette å utvikle løsningene våre i tråd med gjeldende lover og regler slik at vi hele tiden kan tilby de beste løsningene på markedet, skriver Bjørhei i en kommentar til Nettavisen.

– Elbilforeningen mener man bør gjennomføre anbud og rådføre seg med laderådgiver før man takker ja til tilbud fra selskaper som tilbyr leieavtale for elbillading. Er det nødvendig?

– Mange av de som sitter i et borettslagsstyre er ikke ladeeksperter, og noen ønsker å få råd og bistand til innhenting av tilbud og valg av leverandør. Vi støtter det hundre prosent. Da får vi en ryddig og oversiktlig spesifikasjon for å prise anlegget rett til boligselskapet, og vi vet at vi blir sammenliknet på like vilkår, svarer Bjørhei, som legger til at det er bra å få priser fra flere leverandører når man skal gjøre investeringer verdt mellom to og tre millioner kroner.

I dag kan borettslag og sameier velge om de vil kjøpe eller leie den delen av ladeanlegget som anses for å være felles infrastruktur fra Ladeklar, som eies av BKK og Hafslund.

– Det innebærer i praksis at alle beboere med rett til å parkere på boligselskapets eiendom betaler en lav, fast sum i måneden dersom boligselskapet velger leieløsningen. Dersom boligselskapet ønsker å eie infrastrukturen, blir kostnaden fordelt på andre vis, eksempelvis gjennom økte felleskostnader, skriver Bjørhei.

Les mer: «Dobbelsubsidiering» kan gi mye lavere elbilpriser - men Elbilforeningen advarer